Fredag 7 august startet vi vår siste hele ferieuke 2020.
Vi hadde heller ikke denne gangen forhåndsbestemt oss for hvor vi ville dra. Yrs værvarsel dagen før avgjorde.
Vi liker oss godt i området Stryn, Loen og Olden, så vi satte kursen mot Loen denne gangen.
Etter den noe kjedelig etappen gjennom Gudbrandsdalen, så ville vi spise litt på Grotli. Vi var innom der i fjor og spiste spekmat-tallerken og rømmegrøt. Nydelig mat og rause porsjoner.
Men i år hadde visst kroa bestemt seg for å spare inn litt. Spekemat-tallerken var mindre innholdsrik, og rømmegrøten hadde krympet eller kanskje kokt inn. Men godt var det allikevel 🙂

Ved Grotli tok vi av og kjørte Gamle Strynefjellsvegen mot Videsæter, en strektning på 27 km som ikke anbefales for biler over 8 meter. Vi kjørte der i september 2017, og da tok vi en lite video av turen.
På toppen i 1140 meters høyde så fricampet vi. Utrolig flott kveld og natt 🙂

Vi hadde bestemt oss for området Loen, men vi ville forsøke å komme til en plass utenfor Loen sentrum. Loen sentrum er kun en campingplass, Skyliften og en enslig Jokerbutikk.
Vi ville ikke på noen av de så vi satte kursen innover i Lodalen og til PlusCamp Sande camping, ca 5 km fra Loen. Campingen har store fine plasser, en liten butikk og kafe. Kan anbefales! 🙂

Der fikk vi en fin plass nede ved vannet

Veien inn og videre innover er ingen motorvei, men det var flust med møteplasser. Veien er også en blindvei og stopper ved Kjenndalsbreen, som ligger ca 12 km fra campingen.
Vi syklet inn der en dag, og det var en fin tur. Innerst i Lovatnet ligger Kjenndalstova hvor vi spiste fjellørret som selvsagt var fisket i Lovatnet.
Mens vi satt på bryggekanten og spiste så kom MS Kjenndal II seilende inn med noen få turister. Denne båten går fra Sande, rett ved campingen og blir liggende et par timer før retur.
Vi spurte en lokalkjent hvordan i alle verden de hadde fått denne båten fra Loen og til Sande, og da kunne han fortelle av det hadde vært millimeterpresisjon og en dags arbeid. Veien hadde da vært stengt en hel dag!

På vei tilbake kunne vi på andre siden av vannet se spor etter rasene som hadde gått fra Ramnefjellet i 1905 0g i 1936.
I 1905 løsnet en stor fjellblokk som var 100 m høy, 50 m bred og 10 m tykk, det vil si på ca. 50 000 kubikkmeter, løsnet ca. 500 meter oppe i fjellsiden, og tok med seg en stor steinur under. En regner med at til sammen 870 000 tonn masse raste ut i vannet. Flodbølgen var ca. 40 m høy. Alle husene både i Bødal og Ytre Nesdal ble rasert bortsett fra et par løer og noen mindre uthus i Bødal. Turistbåten «Lodalen» ble kastet 350 meter inn på land. 61 mennesker omkom.
I 1936 raste det på nytt. Til tross for at geologer etter raset i 1905 mente at det ikke ville være fare for flere store ras i området, løsnet det en steinblokk på ca. en million kubikkmeter 800 meter opp i Ramnefjellet. En 70 meter høy flodbølge skylte gjennom gårdstunene og ødela alt som kom i dens vei, både mennesker og dyr, gårdstun og dyrket mark.
Tilsammen omkom 74 mennesker i bygdene Nesdal og Bødal, 41 av disse ble ikke funnet.

Vi syklet også inn til Loen en dag, og der satt vi og så på to attraksjoner som vi ikke en gang vurderte å være med på.
Den ene var Loen Skylift, og det andre var å se alle som hoppet i fallskjerm fra toppen og ned i sentrum. Det kilte i magen bare av å se dette, så vi satte oss på syklene og satte kursen mot campingen.
På veien fant vi et koselig lite sted ved enden av Lovatnet, og der ble det pitstop. Der hadde vi flott utsikt over vannet og mot campingen, og vi forærte oss selv en flaske lokalt øl 🙂

Etter noen fine dager ved Lovatnet, så dro vi til Måløy.
Der hadde ingen av oss vært før, så det så vi fram til. Etter litt famling for å finne Måløy bobilparkering, så kunne vi fornøyd registrere at der ute hadde de forstått hvordan en bobilparkering skal se ut.
Godt merkede romslige plasser, og helt greit toalett og dusjanlegg, og kun to minutter å gå til sentrum

Måløy er jo en liten by, men de har alt man trenger i gåavstand fra bobilparkeringen.
En koselig kombinert restaurant og fiskebutikk ble også besøkt, og vi trodde kanskje fisken var litt billigere her i havgapet, men den gang ei.
Kr 220,- pr kilo for torsk synes til og med vi fra tjukkeste innlandet var dyrt. På Hamar ligger jo Norges beste fiskebutikk, og der er faktisk torsken billigere.
Men et rekesmørbrød ble det, og vi lukket igjen øynene når vi betalte 🙂

Måløy har mange attraksjoener å by på, men tiden strakk ikke til. Vi nøyde oss med å sykle en mil ut til Kannesteinen for å ta bilde.
Sykkelturen ga oss mer lykke enn å se en rar stein langt fra folk, men nå har vi jo vært der 🙂
Men Måløy blir nok besøkt flere ganger av oss i framtiden.

Så dro vi til Ålesund, men der var det så dårlig vær at det ikke ble noen bilder denne gangen,
Vi fikk plass på Ålesund bobilparkering. Der er det plass til 50 bobiler, men når vi var der var det ikke strøm i enkelte av uttakene. Vi var heldig å finne et uttak, og selv om vi kom i 13 tiden så begynte det å fylles opp med biler. Senere på ettermiddagen var det fullt.
Vi ruslet en tur inn til byen, som helt klart er en flott by, men sikkert finere i pent vær.
Prisen pr døgn er kr 275,- men med Easypark-appen så ble det kr 316,25 !!

Etter brannen i byen i 1905, så ble jo byen bygd opp i Jugendstil. Keiser Wilhelm II var en av de som donerte mye penger til oppbyggingen, og jeg vet ikke om det har noen sammenheng, men det var nesten bare tyskere på bobilparkeringen.
Nesten så vi lurte på om Ålesund var blitt en ny tysk delstat 🙂

En natt i Ålesund var nok for denne gangen og vi satte kursen mot Geiranger, via Åndalsnes.
Kroken Åndalsnes måtte besøkes, og de skuffet ikke denne gangen heller.
Så var det Trollstigen opp og Ørneveien ned.
Mulig vi er blitt litt blaserte når det gjelder fjelloverganger, men det blir kjedeligere og kjedeligere.
Mye bobiler på vei opp og ned, men de vi så kjørte eksemplarisk, så alt gikk helt greit.
I Geiranger tok vi inn på Geiranger camping, en plass vi har vært før. Campingen ligger flott til, og i år var det faktisk mulig å bevege seg i sentrum. Og luften var frisk og eksosfri på grunn av fraværet av cruisebåter.
Men jeg synes synd på de som driver forretning der inne.
Vi ruslet litt rundt og så på kjøleskapsmagneter, elg-klistremerker, troll i alle fasonger og størrelser, nøkkelringer, lusekofter og knitwear made in Kina. Vi fant ikke noe som fristet 🙂
De hadde også utleie av små elektriske 4-hjuls to seters motorsykler til kr 800,- pr time. Vi så ingen som leide.
Men Geiranger er flott 🙂

Så var dagen kommet for hjemturen, og vi bestemte oss for å ta en avstikker til Dalsnibba.
Fra Geiranger og dit er det bare to mil, men beregn god tid. I bakkene opp fra Geiranger er det minst like svingete og bratt som Ørneveien, og det samme fra Djupvasshytta og opp til Dalsnibba. Fra Djupvasshytta og opp er det ca 5 km, og det koster kr 200,- i bomavgift.
Er det verdt det? Ja det synes vi. Veien er forholdsvis ny og bred, men på vei opp så møtte vi den farligste bilføreren på hele turen.
I en ventresving kom det norskregisrtert Toyota Avensis som tok en mega-solid yttersving slik at vi måtte stoppe. Det eneste vi så var hvite knoker på et ratt og et blekt ansikt med FRYKT skrevet med store bokstaver i panna. Hva har slike bilførere å gjøre på et slikt sted? Han burde jo skjønt at han måtte kjøre nedat når han hadde kjørt opp 🙂
Utsikten er jo strålende der oppe, men når vi var der så lå det såpass mye tåke så lavt at vi ikke så fjorden.
Mange bobiler hadde overnattet der oppe.

Her er et par bilder fra toppen og nede ved Djupvatnet.

Så var det strake veien hjem, men ikke helt strake.
Vi fant plutselig ut at vi skulle kjøre om Valdresflye, så det gjorde vi. Men for en trafikk!!! Det var tydelig at dette var den store utfartsdagen for mange. Det sto biler parkert tett i tett der hvor det tydeligvis gikk stier innover fjellet, men vi fant en liten luke nesten på toppen hvor vi stoppet og inntok medbragt lunsj.

Så var plutselig uken forbi, og det var å komme seg hjem for å se om det gikk ann å redde tørre blomster på terrassen etter en varmebølge. Noe hadde klart seg, og vi kunne glade og fornøyde sette oss ned og tenke tilbake på en fin uke. 🙂