Vi kom ganske sent til campingplassen Jesolo International Club Camping på lørdag.
Innsjekkingen gikk smertefritt. Vi fikk hvert vårt armbånd med en liten elektronisk brikke som vi må bruke når vi feks skal ned på stranden og andre steder som er forbeholdt campingens gjester. Brikken låser opp stengte dører.
Så begynte det å bli litt morsomt 🙂
Vi fikk selvfølgelig kart og i tillegg fikk vi en av campingens mange ansatte på sykkel for å geleide oss til plassen vi hadde fått (bestilte den 2. desember 2018)
Det begynte bra med brede gater, men så ville han ha oss inn gjennom et lite «hull» i hekken. Vi trodde først at han tulla, men så begynte han å vinke at det var der vi skulle inn. Det ble en 90 graders sving.
Lars Ove stolte ikke helt på hans anvisninger og var vel mer opptatt av å se i speilene for å forsikre seg om at han ikke bulket med en bil som sto farlig nær på ene siden og hekken på andre siden.
Det likte ikke italieneren og han ropte flere ganger «look at me!!!!» mer og mer irritert fordi Lars Ove ikke stolte helt på denne mannen. Han kunne jo ha vært en i mafian 🙂
Men vi snirklet oss forbi både biler og vogner fordi vi skulle stå helt innerst, nærmest stranden. Så var det en litt skummel ryggemanøver som sto for tur, og samme mannen veivet fortsatt med armene. Når vi endelig hadde kommet på plass kunne han blidt fortelle at vi hadde både vann, el (16 amp) og avløp på plassen, og vannet kom direkte fra Dolomittene. Det var gullende rent og han drakk minst 3 liter om dagen kunne han fortelle. Morsom kar 🙂
Men så var den 3-4 meters regelen som er helt fraværende her i Italia. Vi har god plass på begge sider av bilen, ingen biler på ene siden og en bil som står minst 6 meter unna på den andre siden, men bak oss står det en bil ca 1 1/2 meter unna. Og jeg kunne ha rygget enda en meter til sa Lars Oves nye italienske veivende venn 🙂
Men Lars Ove er ikke så opptatt av avstand. Begynner det å brenne i en bil eller vogn 10 meter unna så løper han uansett rett i Adriaterhavet !
På lørdag kveld ble det grilling. Vi fikk også tid til en liten tur i strandbaren som også selger litt enkel mat.
Sanitæranlegget (det nærmest bilen) her er noe av det råeste vi har sett. Det er familierom, senior-WC (hva det betyr vet vi ikke), og det er vasker på alle de romslige og gullende rene doene. Det er også doer med egen dusj og omklednings-hjørne. Det er mange vaskemaskiner med automatisk såpepåfyll og tørketromler. Til og med flere oppvaskmaskiner!
Og butikken er også meget stor og har et bredt utvalg av matvarer.
Søndag ble jo den første hele dagen her, og vi bestemte oss ved en frokost i 8-tiden at vi skulle forsøke bassenget.
Det åpnet 10, og da var vi på plass. Bassengområdet er enormt, og vannet nesten litt for varmt. Det er også jacussi, bassengbar og toaletter der.
Umiddelbart begynte spinning på en liten scene, og det var nok 10-12 deltagere. De holdt på 3 kvarter, og Lars Ove ble svett bare av å se på.
Klokken 12 var det vanngymnastikk og bassenget ble fyllt opp av trimglade mennesker. Vi beholdt roen på solsengene 🙂 Her er en video av bassengområdet.
På kvelden ruslet vi inn til byen langs strandpromedaden og fant en italiensk koselig restaurant som var nesten helt full av matglade og høylytte italienere. Det er ensbetydende med god mat og riktige priser. Vi bestilte to stk pizza, men de var så store at det hadde nok holdt med en.
Stedets «gamlemor» var i sving og hilste på alle gjestene. Sikkert stamkunder. Men hun var ikke typisk italiensk mote-kvinne. Hun ruslet rundt i forkle og joggesko og hadde et hvitt pannebånd hvor det sto «Karate-Kid».
Resten av kvelden satt vi ved bilen med et glass rødvin (eller ble det 2??)
I dag var vi oppe før kl 07.00 og det er utrolig deilig å sitte i bar overkropp og nyte et par kopper kaffe og lese nyheter. Om naboene synes det er deilig å se en småfeit 65 åring er en annen sak 🙂 Guri er vant til å se dette, så hun mister ikke matlysten.
I dag ble det sykkeltur, men det hadde nok vært lurt å lese kartet først. Vi tok til venstre ut av campingen, men det var en blindvei.
Da var det bare å snu og sykle inn til byen.
Det er flotte oppmerkede sykkelstier over alt, men det er ikke lov å sykle på strandpromenaden.
Byen begynner bare noen hundre meter fra campingen, og der begynner en utrolig lang enveiskjørt gate uten et eneste lyskryss.
Vi syklet ca 5 km, og den var ikke slutt der. Hele veien var det tett i tett med butikker og restauranter. Oppmerket sykkelfelt hele veien, så stress var fraværende.
Lunsjen tok vi på campingens restaurant, som nesten skulle hatt en Michelin-stjerne, men de hadde i stedet en utrolig morsom servitør som presenterte seg som Michael Jackson 🙂
Det lignet ikke i det hele tatt fordi servitøren var mye brunere enn Michael Jackson, så den gikk vi ikke på 🙂
Maten derimot var utsøkt og servicen likeså.
Etter lunsj ble det stranda og en liten dukkert i Adriaterhavet. Lars Ove er litt allergisk mot sand. Han ble allergisk da ungene var små og hadde vært på stranda. Rengjøring av unger og campingvogn eller leid bobil var noe bortimot et hel…., så han fortet seg i dusjen etter badet.
Litt rart at på denne siden av havet er det finkornet sand, mens på andre siden, nærmere bestemt i Kroatia er det stein. Her er stranda 15 km lang.
Ettermiddagen og kvelden er ikke så mye å skrive om, det blir litt reprise, men vi skal grille i kveld.