Denne dagen er det ikke så mye å skrive om, bortsett fra at vi gikk oss en lang tur oppover langs vinrankene til vi kom til en liten «sove»-by som het Agliano Terme.
Der satte vi oss ned på en liten lokal kafe og fikk fylt på med vann og kaffe. Det er alltid fasinerende å sitte å betrakte og lytte til lokalbefolkningen.
Italienere er som kjent et pratsomt folkeferd som i tillegg til å prate også gestikulerer. På kafeen var det spesielt en eldre dame som hadde mye på hjertet den dagen. Hun gikk fra bord til bord og antageligvis klaget over noe, stemningsleie, volumet og gestikuleringen tydet på det, men hun fikk lite gehør fra de andre. Eieren av kafeen satt bare og ristet på hodet utenfor og var tydeligvis lei hele damen.
På ettermiddagen gikk vi ned på campingens restaurant, men benevelsen «restaurant» var nok å ta i litt. De hadde kun noen slags lefser med ost og skinke å tilby, og sønnen til kokka kunne fortelle oss at de hadde (homemade) hjemmelaget øl. Dette måtte vi selvsagt forsøke, men når vi fikk lefsene servert på papptallerkner med plastbestikk, så kunne vi fastslå at «homemade» ikke var «homemade», men derimot lokalt øl fra et bryggeri i nærheten.
Ikke alle italienere er gode i engelsk 🙂

Dagen etter skulle vi pakke og dra til Gardasjøen.