Vi dro tidlig fra Piemonte og kjørte direkte til Gardasjøen uten annet stopp enn litt handlling av diesel og mat. Vi har vært på flere bilturer her nede, så vi føler oss litt lokalkjente, og vi har vært innom mange koselige småsteder før. Sist vi var her i området var i 2016, og da bodde vi på en vingård. Mange gode minner fra Piemonte 🙂

Men nå kjørte vi til Gardasjøen og til en forhåndsbestilt camping som heter Camping Village San Francesco. Der skal vi ligge i 3 døgn. Den ligger helt sør i Gardasjoen, omtrent midt mellom byene Sirmione og Desenzano.
Vi har bodd tre forskjellige steder rundt sjøen på tidligere reiser, blant annet i Sirmione. Byen er flott den, men det er et voldsomt trøkk og enorm trafikk av turister i gamlebyen, så det var ikke noe mål å besøke denne byen i år.

Campingen er stor, og vi hadde bestilt en litt større pitch enn normalen, den var på 6×9 meter, og vi trodde vi hadde god plass. Men den gang ei!
Det var en plass nest innerst i en rekke, og det måtte finmanøvreres for å komme på plass. Et digert tre sto i ytterkanten men inne på pitchen, og med en svæææær Concorde litt over en meter unna på siden (se bilde), så ble det trangt!
Vi fikk hjelp av en koselig mann fra Sveits som sto innerst med campingvogn, og han dirigerte og veivet med armene omtrent som langviseren på et Sveitserur 🙂
Vi ble fortørnet over hvor nærme bobiler og campingvogner sto, og jeg gikk i resepsjonen for å klage, spesielt på han med Concorden. De lovet å se på saken. Vi rigget oss til, og når vi fikk bilen i vater, og sjåføren fikk sin håndbrekks-pils, så slo vi oss til ro, og regnet med at han med Concorden måtte flytte seg litt.
Det er ingen regel om avstand i Italia, det eneste de er opptatt av er å få stuet flest mulig inn på plassen og at de som blir stuet inn, parkerer innenfor avmerket og betalt pitch.
Vi hadde jo 6×9 meter, og hvis vi skulle brukt hele plassen kunne vi stått mer enn 1 meter nærmere Concorden. Jeg vurderte det, men slo det fra meg når jeg så eieren av Concorden. Det var en svææææær tysker 🙂

Campingplassen er forøvrig meget pen og veldrevet. Sanitæranleggene er av toppkvalitet, restauranten er meget bra, og de ansatte er meget serviceminded og blide. I det hele tatt en plass vi gjerne kommer tilbake til, men da må vi gå enda et hakk eller to opp på størrelsen av pitchen.

Syklene ble klargjort neste dag, og vi satte kursen mot byen Desenzano som ligger 5,5 km fra campingplassen. Det er første gang vi sykler her nede så vi var litt spent på trafikksituasjonen.
Det gikk meget bra. Det var gang og sykkelvei langs sjøen hele veien, og vi koste oss på tur. I Desenzano ruslet vi rundt og så på alle småbutikkene som ligger som perler på en snor, og med priser som er i øvre sjikt. Det var dyrt der! Ellers er byen kjempekoselig, og vi satt lenge nede ved havnen og så på båttrafikken.
Da bestemte vi oss for å ta en båttur på Gardasjoen neste dag med sykler.

Dagen etter dro vi 08.30 fra campingen og vi syklet inn til Desenzano hvor båten skulle gå fra en time senere. Etter å ha kjøpt billett og entret båten med syklene godt plassert på dekk, så gikk båten innom flere småbyer før vi gikk av på en plass. Vi trodde det var en by, men det var en plass.
Der hadde vi en og en halv time til rådighet før en annen båt skulle frakte oss tilbake.
Vi tenkte at vi skulle sykle litt og ta en rask lunsj før returen, men her var sykkelmulighetene minimale. Stedet lå helt nede til sjøen, og det var flere hoteller der, men kun et par andre restauranter.
Etter 2 hundre meter sykling trynet Lars Ove i løsgrusen, og vi la «syklene på hylla» der, og satset heller på en lengre lunch.
Den besto av en Hawai-sandwich og en piccolo øl.
På hjemveien bestemte vi oss for å gå av i Sirmione og sykle til campingen derfra. Det gikk fint bare vi hadde kommet oss rundt og forbi et par millioner turister, noen av de ganske småe av vekst og med paraply, selv om solen skinte fra skyfri himmel.

Noen hundre meter før campingen gjenkjente Guri et sted hun mente vi hadde vært før. Vi syklet nedom for å sjekke, og det stemte. For 9 år siden bodde vi en uke i en leilighet i et kompleks langs veien. Morsomt!!

Tilbake på campingen så kom den ivrige, men koselige, sveitseren og kunne fortelle at han måtte reise hjem samme dag fordi hans kone var blitt syk. Han hadde betalt for to dager til, men måtte dra med en gang. OK tenkte vi, da blir det bedre plass for oss å komme seg ut morgenen etter, for vi regnet med at campingen ikke tok inn nye gjester på en plass som allerede var betalt.
Men jo da. Etter en halv time kom det en norskregistret bil og fikk bakset seg på plass. Dette var et meget trivelig norsk par fra Haugusund-distriktet som kjøre sammen med en annen bil og målet var Venezia. De ville bare være der en natt, og de skulle videre tidlig neste morgen.
Vi ble alle fire sittende utenfor vår bil til sent på kveld med et glass vin, og vi hadde det virkelig trivelig 🙂
Da var vår siste dag ved Gardasjøen slutt, og vi skulle sette kursen mot Dolmittene neste dag
Noen bilder: