Innledning:

Langtidsturen i vår (8 1/2 uke) fristet til gjentakelse. Noen steder hadde vi lyst til å besøke en gang til, men også oppdage nye steder.

På siste tur så så vi at det var veldig mange bybobiler på veien, særlig i Tyskland. Det er jo veldig praktisk med tanke på parkering, kjøre i byer osv. Siden vår Hymer nå var 5 år og garantien på vei til å gå ut, så bestemte vi oss for å se nærmere på slike biler. Det betydde å gå ned i størrelse, og vurdere om det kunne være godt nok for oss. Etter å ha undersøkt litt kom vi til at bagasjeplassen ikke var stor nok, da vi bl.a. ønsker å ha våre to el-sykler – sammen med alt annet utstyr – inne i garasjen.

Tilfeldigvis sto det en ny Bürstner Harmony Line Travel Van hos Kroken Brumunddal (som har vært vår forhandler). Denne var litt mindre enn vår gamle bil, men like stor garasje. Enden på visa ble at vi byttet inn til den. Vi fikk den nye bilen i midten av juni. Etter noen turer i Norge og Sverige for å teste bilen og få vekk noen barnesykdommer og dermed noen verkstedturer, hadde vi lyst til å kjøre også denne bilen nedover i Europa. Som sagt så gjort; 31. august pakket vi bilen og dro av sted. Vi hadde bestilt plass på Color Line sin Superspeed fra Larvik til Hirtshals 1. september, og forhåndsbestilt plass på Bonterra Resort i Benicassim, Spania i 14 dager fra 11. september. Ellers ble turen til underveis.

Onsdag 31 august: Hamar – Larvik – 298 km

Siden vi hadde bestilt plass på Color Line sin Superspeed fra Larvik 1. september kl 08.00, dro vi dagen før og overnattet på kaia i Larvik. Flere hadde gjort det samme, og en grei måte å overnatte på når man skal tidlig om bord.

Torsdag 1. september: Larvik – Flensburg – 363 km

Siden båten gikk kl 08.00 hadde vi bestilt frokostbuffet. Det er god mat på denne båten, så vi spiste oss gode og mette på overfarten. Kl 11.45 var vi fremme i Hirtshals, og startet turen sørover.

Vi bestemte oss for å kjøre til Flensburg på denne første etappen. Passe avstand, og greit å overnatte utenfor Citti-Park. En gratis plass som er veldig populær. Turen gjennom Danmark gikk fint. Da vi kom frem var det mange bobiler som sto på plassen, men heldigvis også plass til oss. Fint vær, så vi satt ute en god stund utover.

Så var det å bestemme hvor langt vi skulle kjøre dagen etter. Vi sjekket hvor langt det var til Celle, en by vi tidligere har overnattet på hotell, men ikke sett ordentlig og ikke vært med bobil. Så da ble det å sjekke Campercontact, en app vi bruker mye. Vi siktet oss inn på Wohnmobilstellplatz am Badeland. Men før vi startet på turen videre passet vi på å handle inn diverse varer som var greit å fylle opp bilen med. Det ble besøk både inne på Citti-Park og på Scandinavian Park.

Fredag 2. september: Flensburg – Celle – 286 km

For å komme fortest frem i Nord-Tyskland (som vi har kjørt flere ganger), tok vi Autobahn til Celle. Vi måtte på denne ruten forbi Hamburg, hvor vi vet det kan være mye kø og saktegående trafikk. Men det gikk heldigvis greit denne dagen selv om det var en fredag. Kom frem på ettermiddagen. Det viste seg at stellplassen var et populært sted. Det var smekkfullt inne på selve plassen, men her har de noen plasser utenfor uten strøm. Vi har både lithium batteri, solcelle og inverter, så strøm var ikke nødvendig for oss. Her var det noen ledige plasser, men i løpet av kvelden ble det fylt opp her også, og flere biler måtte kjøre igjen uten å få plass.

Fredag 2. september – søndag 4. september: Wohnmobilstellplatz am Celler Badeland

Vi bestemte oss for å være her i to netter, så vi hadde en hel dag på å utforske byen. Vi bestilte bord på en restaurant vi hadde lest om på fredag kveld, og her fortærte vi et godt måltid.

Bobilplassen lå i gåavstand fra byen, så hele lørdagen tilbragte vi i denne koselige byen.

Søndag 4. september: Celle – Baden-Baden – 549 km

Igjen var det å kikke på kartet og sjekke Campercontact for videre reisemål. Vi bestemte oss for å ta en forholdsvis lang etappe denne dagen så vi kom oss et godt stykke sør i Tyskland. Vi hadde lyst til å kjøre vinruten i Alsace, derfor falt valget for overnatting denne søndagen på Wohnmobilstellplatz Baden-Baden. På lørdag/søndag har ikke trailere lov til å kjøre på autobahn (hvis de ikke har dispensasjon), og det er deilig å kjøre på disse dagene hvor trailerne står stille.

Vi fant greit selve stellplassen, men innkjørselen var vanskelig å finne. Dårlig skiltet, men til slutt gikk nå det bra også. Noen biler var det her og, men god plass til flere. Nå kjente vi på skikkelig sommervarme. Vi fikk ikke sett noe av denne byen, det ble middag laget i bilen, forholdsvis tidlig kveld, og så ut på veien igjen dagen etter.

Mandag 5. september: Baden-Baden – Colmar – 158 km

Vinruten i Alsace har vi ikke kjørt før, så vi tenkte at det kunne være morsomt å oppleve. Den går fra Marlenheim (ca 2 mil fra Strasbourg) og til Thann (ca 2 mil fra Mulhouse). Ruten er 17 mil lang og vi hadde lest og hørt at det var mange koselige byer langs denne ruten. Noen steder var veien på ruten både smal og dårlig, og det var også litt vanskelig noen ganger å følge skiltene. Men man kommer seg inn på den igjen.

Sånn ca midt på ruten ligger en by som heter Colmar, og vi fant ut at vi ville overnatte der. Vi plottet Port de Plaisance de Colmar inn på GPS’en og bestemte oss for en natt her. Mange biler her og, men ingen nordmenn. Plassen ligger i gåavstand fra sentrum, så vi gikk inn dit i kveldingen og spiste en god middag på en tilfeldig restaurant. Mye folk og her kom vi i prat med både svensker og engelskmenn på gjennomreise. Vi fant etter hvert veien tilbake til bilen, og til og med Lars Ove, som ikke er overvettes glad i Frankrike, syntes dette virket som en hyggelig by.

Når det gjelder overnattinger for noen få netter, så ligger vi for det meste på slike stellplasser. Betaler alt fra 0 til noen få euro for å ligge på en trygg plass. Rasteplasser holder vi oss unna om natten. Det er forøvrig godt tilrettelagt med stellplasser nedover i Europa, og Campercontact og Park4Night er fine apper å finne plasser med. Avstandsregelen praktiseres ikke som hjemme, noe vi bare må akseptere når vi reiser utenlands.

Etter byturen i Colmar ble det litt kos ved bilen litt utover kvelden, før vi la oss og forberedte oss på en ny dag på veien.

Tirsdag 6. september: Colmar – Vichy – 456 km

Målet denne dagen ble Vichy, en dagsetappe på ca 45 mil. Vi fant en bobilplass rett utenfor byen, ved elva Allier. Vi slet litt med å finne en bobilplass her, og grunnen var at selve plassen ikke lå i Vichy, men i Bellerive-sur-Allier. Men ved å søke på Park4night i dette området på symbol for bobil kom Aire de Camping Car de Vichy opp. Så da ble det en overnatting her. Muligheter for strøm, vann og tømming, men servicehuset så ut som det snart datt sammen. Men vi trengte ikke noe av dette, og skulle også bare være en natt. Fikk heller ikke sett oss noe særlig omkring her da det var sen ettermiddag før vi fikk parkert. Men vi fyrte opp grillen og hadde et godt måltid samt noe godt i glasset før det igjen var sengetid.

Onsdag 7. september: Vichy – Fleury – 423 km

Etappen denne dagen ble ca tilsvarende gårsdagens. Etter å ha googlet litt på nettet kom vi over en artikkel på Bobilverden.no, som beskrev en liten by (Fleury) med en bobilplass (Les Cabanes De Fleury) rett ved stranda/havnen. Denne ligger ved utløpet av den franske elva Aude like nord for Narbonne. Det er en bobilparkering med gratis dagparkering og kort vei til stranda. Det blir beskrevet som et stille og rolig strøk med en båthavn som nærmeste nabo og kort vei til et par spisesteder. Så vi tok sikte på den. Noen bobiler sto det også her. Det var ganske mye biltrafikk til og fra parkeringsplassen ved stranda som lå like ved, men det er ikke så rart i det fine sommerværet.

Vi skulle også være her kun en natt, da vi nå ønsket å komme oss over Spania-grensen, som lå ca 9 mil unna.

Torsdag 8. september: Fleury – Palamos – 248 km

Denne dagen ble kjøreturen litt kortere. Vi veksler på å kjøre motorveier og mindre veier. Det er koseligere å kjøre «små»veier og se litt mer av hvordan folk bor. Det er mange små, søvnige landsbyer å kjøre gjennom. Andre ganger er det litt greit å komme fort frem fra A til B. Vi liker at vi kan veksle på. Noen steder har vi også kjørt tidligere og sett mye av det som er å se.

Palamos i Spania ble denne dagens mål. Autocaravaning Palamos heter plassen. En plass med flere platåer, hvor det selvfølgelig er finest å stå på øverste platå med utsikt over sjøen. Her er plass til 65 biler. Da vi kom var det kun fire plasser ledig på nederste nivå. Også disse ble fylt opp før kvelden kom. Så tydeligvis populært. Vi bestemte oss kun for en natt her og. Men vi koser oss alltid når vi får parkert og det er tid for litt mat.

Fredag 9. september: Palamos – Sitges – 181 km

Denne helgen hadde vi bestemt oss for å ligge i ro. Vi har tidligere hørt at Sitges skulle være en koselig by, så bestemte oss for å være der til søndag. Byen ligger omtrent 35 kilometer sørvest for Barcelona, og er kjent over hele verden for sin filmfestival (foregår i oktober) og karneval (februar/mars). Ifølge Lonely Planet har Sitges vært en ferieby siden det 19. århundre, og var et sentralt sted for modernismebevegelsen, som banet vei for slike som Picasso. I disse dager er det Spanias mest berømte feriemål for homofile.

Vi søkte opp en camping i denne byen, og fant Camping Sitges, som ikke lå så langt unna sentrum. Siden det var helg bestilte vi for sikkerhets skyld plass på campingen, og det var lurt, for da vi sjekket inn var det kun de som hadde bestilt som fikk plass. Her var det mye veier og rundkjøringer, og vi klarte selvfølgelig å kjøre en del feil før vi fant frem til campingen. Selv med GPS tok vi feil avkjørsel flere ganger her.

Fredag 9. september – søndag 11. september: Camping Sitges

Men vi fant campingen etter hvert og vi fikk en grei plass her. Nå var det godt og varmt, kanskje i overkant varmt om natten. I forrige bilen hadde vi en vifte som satt i bakre luke med god sirkulasjon, og som har vært god nok selv i sydligere strøk. Så vi har aldri savnet air-condition. Men i denne nye bilen hadde vi ikke fått montert noe slikt ennå. Vi tenkte at i september – selv i Spania – så er det litt kjøligere om natten. Men der tok vi feil. Så vi savnet viften, og bestemte oss for å investere i det når vi kom hjem.

Men ellers var oppholdet veldig bra. Det var en bra restaurant på campingen, og det var et deilig svømmebasseng. Så begge deler ble prøvd. På lørdag tok vi ut syklene og gjorde oss litt kjent i byen og langs strandpromenaden. Så vi syntes vi fikk mye ut av den helgen vi tilbragte der.

Søndag 11. september: Sitges – Benicassim – 225 km

Da var dagen kommet for å sjekke inn på Bonterra Resort i Benicassim. Her hadde vi booket 14 dager, og det skulle nå bli deilig å ligge en stund i ro. Denne plassen og byen ble vi så glade i på vår vårtur. Lå der da i 2 x 1 uke – en uke på vei sørover, og en ny uke på vei nordover. Her føler vi at vi har alt det vi har behov for; fin og stor plass med strøm, avløp og vann på tomta, flott restaurant på campingen, rene serviceanlegg, svømmebasseng, og nærhet til dagligvarebutikker (Mercadona og Lidl) og nærhet til byen og strandpromenaden med alt av deres tilbud. I tillegg synes vi det er veldig fint å sykle her. Prisen pr døgn for denne campingen er 22 euro inkludert 4 kW strøm.

Det ble altså ikke så lang etappe denne dagen heller, men vi syntes det skulle være godt å komme frem forholdsvis tidlig på dagen.

Søndag 11. september – søndag 25. september: Camping Bonterra Resort, Benicassim

Da vi skulle sjekke inn fikk vi oversikt over de plassene som var ledige i den perioden vi skulle være her. Denne plassen er populær, så også på denne tiden av året var det veldig mange campere. Stort sett nederlendere, tyskere, franskmenn og ikke minst engelskmenn. I helgene på denne tiden av året også mange spanjoler. Vi traff ikke andre nordmenn her, men så noen få svensker, dansker og sveitsere. Ihvertfall et mangfold av nasjonaliteter samlet.

Vi fant en plass som på kartet var merket som ledig, og ga resepsjonen beskjed om det. Utsjekk her er kl 17.00, og på den plassen vi hadde valgt sto det en campingvogn m/fortelt. Det var ikke tatt ned kl 17.00, og det viste seg at vedkommende brått ble syk og måtte forlate plassen. Hadde ikke sagt fra i resepsjonen. Men de skulle komme dagen etter og ordne. Det ble gjort, så etter å ha fått en venteplass første døgnet kunne vi endelig rigge oss til på vår plass.

Fortsatt veldig fint og varmt vær. Også veldig varmt de første nettene. Så igjen ble den manglende takvifta et tema. Men vi fikk ikke gjort noe med det der og da, og etter noen dager falt nattetemperaturen litt også. Vi hadde i løpet av disse 14 dagene noen småperioder med regn, men det frisket bare opp luften.

Oppholdet her svarte til våre forventninger. Vi brukte formiddagene til blant annet å gå turer, besøke byen, sykle, bade, og ikke minst kose oss. Det er flott å sykle langs strandpromenaden. Det ble flere turer til nabobyen Oropesa, på en nedlagt jernbanelinje med flere tuneller, Via Verde del Mar. En yndet turrute både på sykkel og til fots. Den andre veien fra, fra Benicassim til Castellon er det fin sykkelvei langs hele ruten. Så vi syklet også den ruten flere ganger. Vi valgte kun flate ruter denne gangen, da vi syntes det var for varmt å prøve oss på noe brattere. Det ble ofte lunsj ute på restaurant et eller annet sted på disse formiddagene, mens middag ble med noen unntak laget i bilen. Det er en flott Mercadona-butikk rett over gaten for campingen, og her har de alt mulig. Vi syntes også det fortsatt var veldig billig både med mat og drikke. Selv om vi hadde hørt om høy inflasjon i Spania den siste tiden merket ikke vi noe særlig til høyere priser enn i vår.

Etter den første uka opplevde vi også at det var godt å være NAF-medlem. Vi oppdaget plutselig at det var sivet luft ut av det venstre bakhjulet. Så vi ringte NAF hjemme i Norge, forklarte situasjonen, og de sa vi skulle få en telefon fra noen i Spania ang dette. En dame fra Madrid ringte like etterpå, og like etter det kom det en liten servicebil og stoppet rett utenfor bilen vår. Han jekket opp bilen, startet kompressoren og fant en skrue som satt i hjulet. Fikk ordnet det, og alt var i orden på under en time fra vi ringte Norge. Og dette var en søndags formiddag. Fantastisk service.

14 dager gikk fort. Plutselig ble det 25. september og dagen vi skulle forlate Bonterra og Benicassim. Litt trist, men hit kommer vi nok helt sikkert tilbake til. Hvor ferden skulle gå videre hadde vi vært litt frem og tilbake på. Men landet på at vi skulle kjøre oppom Andorra for å kjøpe denne takviften. Der skulle de ha en Maxxfan til en vesentlig lavere pris enn hjemme.

Men først noen bilder fra vårt opphold i Benicassim:

Søndag 25. september: Benicassim – Ponts – 291 km

Mandag 26. september: Ponts – Andorra – Vielha (Viella) – 216 km

Da kjørte vi til Andorra. Det var ikke mange milene. Det var tett tåke i starten av ruten, men ble fint vær da vi nærmet oss grensen. Vi hadde på GPS’en lagt inn denne campingbutikken hvor vi skulle kjøpe Maxxfan-viften. Vi fant butikken greit, men måtte parkere et godt stykke unna, og i Andorra er det bratt mange steder. For å få viften fra butikken og oppover til bilen igjen så ble det til at vi kjøpe en liten tralle som egentlig er ment for å frakte gassbeholdere, så det gikk fint. Trallen er jo praktisk å ha til senere bruk også. Denne butikken lå rett over grensen til Andorra, så vi tenkte vi måtte kjøre inn til hovedstaden Andorra la Vella. Her var det hektisk. Veldig mye trafikk, selv på en mandag. Litt for hektisk for oss. Så vi bestemte oss for ikke å overnatte her, men komme oss tilbake til Spania, og heller kjøre Pyreneene. Vi stoppet og handlet litt mat/vin på veien til grensen, men prisene var nå som Spania-priser. Det er billig, men ikke så billig som noen år tidligere. Vi ble stoppet på grensen av spanske tollere. De var mest interessert i om vi hadde sigaretter med oss, for det er billig. Men det hadde vi ikke, så da fikk vi raskt dra videre.

Da var det Pyreneene neste. Fjellkjeden danner den naturlige grensen mellom Frankrike og Spania. På disse veiene går det ikke fort, men du verden så flott denne turen var. Vi kjørte et lite stykke nedover igjen fra Andorra og tok av ved Adrall. Fra Adrall til Vielha var det ca 12 mil. Vi har kjørt over mange fjell tidligere, men ikke dette. Og må si at det var en uforglemmelig tur.

Vi kom frem til Vielha utpå ettermiddagen. Viehla er en liten by i provinsen Lleida, og ligger på ca 1000 m. Vi valgte en overnatting på Val d’Aran CamperPark som vi fant på Campercontact. Siden vi kun skulle være en natt, fikk vi ikke utforsket byen nærmere. Ruten vår og plassen på CamperPark’en:

Tirsdag 27. september: Viehla – Lourdes – 132 km

Vi hadde hørt og lest om Lourdes, en by sørvest i Frankrike, som ligger ved foten av Pyreneene. Lourdes er et senter for katolsk åndelig fornyelse, men kanskje mest kjent for det som den katolske kirke omtaler som medisinske mirakler. En pilegrimsby. Denne byen hadde vi lyst til å besøke. Den lå kun 13 mil unna, så vi satte kursen dit. Vi fant denne gratisparkeringen på Campercontact – Parking Lourdes. Og her var det mange biler, men også en del ledig. Men på kvelden var det fullt. Været var dårlig, men siden vi bare hadde denne dagen å se oss om på, så fant vi frem langbukser, sokker og regntøy. Det hadde vi ikke brukt så langt på ferien, så litt uvant å bruke slikt tøy igjen.

Og byen var spesiell. Her var alle butikker i den gaten vi gikk fulle av souvernier med jomfru Maria på, og en kunne kjøpe kanner for å fylle på kildevann som skal gjøre en friske. Vi besøkte kirken, og den var virkelig flott. Synd vi ikke opplevde dette i fint vær, men vi angret ikke på dette besøket.

Onsdag 28. september: Lourdes – Zaragoza – 252 km

Vi hadde i vår planer om å kjøre vestkysten av Frankrike oppover. Hadde fått tips om noen fine steder der. Men pga dårlig vær droppet vi det på forrige tur. Så da hadde vi tenkt at vi nå kunne kjøre den ruten. Men denne gangen var det også meldt litt dårlig vær. Siden vi alt etter et døgn var lei av regn og litt kjølig vær, studerte vi Yr for å se om det var bra andre aktuelle steder. I Zaragoza var det meldt fint, og det var ikke så langt dit (ca 25 mil).

Onsdag 28. september – Fredag 30. september: Autocaravana Motorhome

Så vi bestemte oss for å dra tilbake til Spania og ta et par dager i Zaragoza. En fin by som vi også besøkte i vår. Vi parkerte på området Autocaravana Motorhome. En gratis plass med muligheter for tømming og vannpåfylling. Ca 4 km fra sentrum, men det går trikk rett utenfor plassen. Det var god plass da vi kom, men den ble fylt opp i løpet av kvelden begge de dagene vi var der. Siden vi skulle være to netter her, tilbragte vi den hele dagen i sentrum og fant en koselig restaurant i gamlebyen hvor vi spiste lunsj.

Fredag 30. september: Zaragoza – Blanes – 371 km

Gjennom både de ukene vi var på tur i vår, og de ukene til nå på denne turen, har vi oppdaget at vi liker Spania veldig godt. Derfor ville vi ha noen flere dager her før vi dro over grensen igjen. Valget falt på Blanes, der vi var i påsken. Det er en fin by vi kunne tenke oss å besøke igjen, men en annen camping enn sist. Det er en flott strandpromenade her og vi booket oss inn på den nærmeste campingen til byen, Camping Sabanell, for helgen (fredag – mandag).

Fredag 30. september – Mandag 3. oktober – Camping Sabanell

I påsken syklet vi mye her. Men nå lå vi så nær byen at vi ikke tok ut syklene, men gikk masse, og fant andre steder og restauranter enn sist. Det var godt og varmt om dagen, men nå var det begynt å bli litt kjølig på kveldene. Denne campingen er ganske slitt, men helt grei. Vi passet på å vaske klær her, og vi fikk til og med gjort et frisørbesøk. Begge fornøyde med resultatet. Og det er jo mye billigere enn hjemme. 40 euro for klipp, vask og føn for damen, og 20 euro for klipp av hår og skjegg for herren.

Som sagt er dette en sentrumsnær camping. Vi var der på helg, og vi opplevde en del nattebråk fra feststemte ungdommer. Men det må vi regne med; gamle grinebitere vil vi ikke være. Et fint opphold, nydelig utsikt utover sjøen og en fantastisk soloppgang. Men vi føler nå at vi er ferdig med denne byen, og heller oppsøke andre steder vi ikke har vært hvis vi kommer tilbake til området.

Mandag 3. oktober: Blanes – Palavas-les-Flots – 299 km

Da var dagen kommet for å forlate Spania for denne gangen og kjøre inn i Frankrike. Da var spørsmålet igjen hvilken vei vi skulle kjøre. En rute vi hadde kjørt tidligere, eller kjøre langs rivieraen og inn i Italia med mål Gardasjøen. Vi valgte det siste, og bestemte oss for noen dager i Bardolino. Og bestilte plass på Camping Europa fra 6. – 10. oktober. Men på ruten måtte vi ha et par-tre overnattinger.

På første overnatting tok vi sikte på noe rundt Montpellier. Fant Palavas-les-Flots et par mil utenfor Montpellier: Aire Camping Cars – Paul Riquet. Denne plassen lå ved båthavna og har plass til 135 biler. Da vi kom var det faktisk kun noen få plasser igjen. Her var også noen norske biler, og vi ble fortalt at det var et yndet overnattingssted for nordmenn på vei til og fra Spania.

Tirsdag 4. oktober: Palavas-les-Flots – Santo Stefano al Mare – 421 km

Denne dagen ble det en litt lengre etappe igjen. Vi bestemte oss for å kjøre motorvei for å komme litt fortere frem, og dermed også en del bomstasjoner. Vi trælet litt med systemet den første bomstasjonen vi kom til – og måtte få hjelp av en trailersjåfør – men resterende gikk greit. Da visste vi hvilken knapp vi skulle trykke på for å få billett. Målet denne dagen var å komme over grensen til Italia. Kjørte blant annet forbi Nice. Der er det fint, men veldig hektisk. På Campercontact fant vi en stellplass – uten noen fasiliteter – men rett ved havet; Parcheggio Marina degli Aregai i Santo Stefano al Mare. En parkeringsplass hvor vi betalte vanlig parkeringsavgift. Det var en del veiarbeid på disse veiene, noe som gjorde at vi misset avkjørselen til den plassen vi hadde plottet inn. Men vi fant den etterhvert, ble bare en liten omvei. Også her var det flere bobiler. En fin plass for en natts overnatting. Og vi er jo veldig glade i Italia, hvor vi ikke har vært siden før pandemien, så bare følelsen over å være tilbake var god.

Onsdag 5. oktober: Santo Stefano al Mare – Peschiera del Garda – 412 km

Selv om vi kjørte utenfor motorvei store deler av denne ruten, så ble det en forholdsvis lang etappe. Mens vi kjørte tenkte vi at vi kunne komme oss helt til Gardasjøen og prøve bobilparkeringen i Peschiera; Area Camper Peschiera del Garda, siden campingen i Bardolino ikke var bestilt før fra dagen etter. Denne plassen hadde vi hørt og lest om, men ikke vært på tidligere. Som sagt så gjort.

Torsdag 6. oktober: Peschiera del Garda – Bardolino – 23 km

Da gikk turen til Bardolino og Camping Europa. En kort tur, og vi kjente at det nå skulle bli godt å ligge noen dager i ro igjen. Denne byen har vi ikke vært i tidligere. Vi har vært mange ganger ved Gardasjøen, på forskjellige steder, både med privatbil/hotell og bobil. Men altså ikke her. Det var forøvrig godt vi hadde lagt inn campingen på GPS’en, det var ganske kronglete å finne frem. Vi kom naturlig nok tidlig, men fikk oversikt over ledige plasser da vi kom og kunne velge ut fra det.

Torsdag 6. oktober – mandag 10. oktober: Camping Europa, Bardolino ved Gardasjøen

Denne plassen ligger rett ved strandpromenaden og dagene gikk til å rusle langs den både inn til sentrum som ikke lå så langt unna og andre veien, hvor det også lå en del små koselige uterestauranter. Vi hadde fint vær, men kjente at det nå begynte å bli litt kjøligere når sola ikke var fremme. Siden vi gikk mye av formiddagene ble det ofte en lunsj ute på noen av de utallige restaurantene som finnes her. Og så mye folk! Og mye turister. Og igjen undret vi oss over at det var det på denne tiden av året. Det er første året vi har mulighet til å reise utenom sommersesongen, så vi trodde kanskje det var litt stillere på denne tiden. Men vi opplevde det i vår, og vi opplevde det nå igjen i høst, at det er mange som reiser. Etter et par år med pandemi så er nok reiselysten tilbake. Og det er bra. Vi koste oss ihvertfall med å være tilbake ved Gardasjøen, der har vi alltid likt oss.

Guri hadde bursdag under dette oppholdet. Dette var en lørdag, så da pyntet vi oss litt og gikk ut og spiste middag. En liten drink før middag ble det før vi fant en koselig restaurant å spise på. Vi hadde lyst på fisk siden det blir litt lite av det ellers på tur, og de hadde blant annet seabass på menyen. Og jammen kom de og renset fisken ved bordet. Med godt drikke til ble dette et deilig måltid en bursdag verdig.

Dagene går fort, og plutselig var dette oppholdet over også. Mandag 10. oktober bar det ut på veien igjen.

Mandag 10. oktober: Bardolino – Nals – 154 km

Det er flere veier som «fører til Rom». Vi hadde lyst på å kjøre noen fjellveier nå, og noen fjellpass, så vi tok sikte på Resiapasset (Italia) og Fernpasset (Østerrike) i Tyrol. I nærhet av Fernpasset ligger også fjellgruppen Wetterstein med bl.a. Tysklands høyeste fjelltopp, Zugspitze.

Tirsdag 11. oktober: Nals – Füssen – 230 km

Füssen var også en by vi kun hadde lest og hørt om, men ikke besøkt tidligere. Så vi bestemte oss for å overnatte der. Denne alpestrekningen inneholder disse to fjellpassene som nevnt over, men vi ble ikke særlig imponerte. Det var en fin tur, men spektakulære var ikke passene. Vi ble litt skuffet over det. Vi har kjørt en del pass tidligere som vi sammenlignet disse med og vi hadde nok forventet noe lignende nå.

Vi kom trygt frem til Füssen. Füssen er en tysk by i Landkreis Ostallgäu i regionen Allgäu. Byen ligger sørvest i Bayern ved den romantiske veien, en av de mest kjente ferierutene i Tyskland. Det lå tre stellplasser på rad her, og vi tok inn på Wohnmobilpark Füssen. Vi bestemt oss for å bli to netter for å ha en hel dag å utforske byen på.

Tirsdag 11. oktober – torsdag 13. oktober: Wohnmobilpark Füssen

Selv om det var en del biler parkert, så var det god plass da vi kom. Det fylte seg opp etterhvert og det var nok nesten fullt når kvelden kom. Denne plassen har 46 plasser og har et helt nytt serviceanlegg. Her fikk vi og bussbillett til byen av damen i resepsjonen. Selv om vi har elsykler med så liker vi også godt å gå. Her var det gåavstand til byen, så da ble det at vi tok beina fatt den onsdagen.

Dette var en koselig by. Vi ruslet rundt i byen i de koselige gatene og satte oss ned på torget med en øl og nøt byen og folkelivet. Lunsj måtte vi ha, så da fant vi en hyggelig liten restaurant i en av sidegatene. Det var litt kjølig luft nå, men denne dagen var det fint vær og sol, så det gikk fint an å sitte ute. Men vi merker at vi kommer lenger og lenger nord nå med tanke på temperaturene.

Etter en lang og god bytur ruslet vi tilbake til bilen. Vi fikk ikke sett dette berømte slottet som er i Füssen, det får bli ved en annen anledning. Det er godt tilrettelagt for sykling her, så vi hadde nok kommet oss mye lenger rundt hvis vi hadde tatt ut de. Men en fin dag var det allikevel.

Torsdag 13. oktober: Füssen – Wertingen – 156 km

Siden vi nå var ved starten av den Romantische Straße ville vi følge den nordover. Men det var ikke så lett å holde følge med den hele veien. Plutselig så vi at vi skulle svinge, men da var det for sent, og dette skjedde flere ganger. Men vi kom alltid inn på den igjen. Noe så spesielt med den ruten er det vel ikke med unntak av historien bak. Vi hadde tenkt å kjøre den helt til Würzburg, med en overnatting på veien.

Neste mål for oss var i utgangspunktet Würzburg for neste overnatting, siden det var enden av den Romantische Straße. Men vi fikk et tips om at vi heller burde besøke Rothenburg ob der Tauber som visstnok skulle være en fin by. Et sted vi heller ikke hadde vært før. Vi bestemte oss for å kjøre dit, så da ble det ikke så lange strekningen neste dag.

Fredag 14. oktober: Wertingen – Rothenburg ob der Tauber – 117 km

Problemer med å følge den romantiske ruten 100% hadde vi denne dagen og. Men vi ble litt mer avslappet i forhold til det nå. Vi hadde kjørt store deler av den og vi kom stadig inn på den igjen. Så vi fant etter litt feilkjøring (men ikke mye) den plassen vi hadde peilet oss inn på; P2 – en stor parkeringsplass som ligger like utenfor bymuren. For å betale parkeringsavgiften finnes en betalingsautomat, men kort-delen var i ustand, så her var det kun kontanter som gjaldt. Vi hadde ikke nok, så da var det på leting etter et sted vi kunne få kjøpt noe småtteri, og få igjen vekslepenger så vi hadde til automaten. Dette løste seg ved å kjøpe en flaske vann på nærmeste restaurant. Kelneren så ikke så blid ut da vi sa vi skulle ha med oss denne vannflasken, men fikk ihvertfall vekslepenger så vi fikk betalt på automaten.

Denne dagen var det meldt regn på ettermiddagen. Så etter å ha parkert gikk vi inn til byen. Vi skulle være også her kun en natt. Og det viste seg at dette var en veldig fin og koselig by. Det var fortsatt opphold så vi gikk en god runde i byen og tok en lett lunsj på en av uterestaurantene. Og her måtte vi knipse en del bilder. Etter hvert kom regnet, men da hadde vi vært ute i flere timer, så vi gikk tilbake til bilen og tilbragte kvelden der.

Lørdag 15. oktober: Rothenburg ob der Tauber – Hannover – 433 km

Nå hadde vi begynt å tenke på når vi skulle være hjemme igjen. Vi vurderte flere alternativer med båt fra enten Tyskland eller Danmark hjem, men landet på at vi skulle ta samme båt tilbake som til; altså Superspeed, men nå fra Hirtshals til Larvik. Så da ble billetter bestilt til torsdag 20. oktober. Men det var ennå noen dager igjen til det. Etter å ha funnet en Lidl-butikk rett ved den plassen vi hadde ligget på, fortsatte vi nordover med mål Hannover.

Søndag16. oktober: Hannover – Schleswig – 390 km

Vi fortsatte å kjøre på Autobahn søndag. Tok det som en ren transportetappe. Det var enda færre trailere denne dagen og vi må innrømme at det er deilig å kjøre når de står stille. Alternativene til overnatting sto mellom Eckernförde og Schleswig. Vi landet på Schleswig da vi var i Eckernförde på vårturen (som forøvrig er en veldig fin by med en flott stellplass).

Vi hører og leser at «alle» er innom Schleswig enten på vei sørover eller nordover. Guri har aldri overnattet her før, mens Lars Ove overnattet der et par netter for noen år tilbake på veien ned til Barcelona. Da kjørte Lars Ove alene nedover, og Guri kom etter med fly siden hun den gang var i full jobb. Vi var også innom plassen en påske, men da var det fullt. Så vi satte kursen mot Wohnmobilstellplatz am Schleswiger Stadthafen. Vi kom forholdsvis tidlig frem da det gikk radig på motorveien. Det var mange ledige plasser, men ikke i fremste rekke ut mot sjøen. Men vi fikk en fin plass allikevel.

Søndag 16. oktober – onsdag 19. oktober: Wohnmobilstellplatz am Schleswiger Stadthafen

Vi tenkte å ta et par netter her før videre ferd til Danmark. Vi ble overrasket over hvor fint det var både på plassen og i byen. Så vi bestemte oss faktisk for å ta tre netter her. Betalingen skjer på havnekontoret; 20 euro for plass inkludert strøm. Flott serviceanlegg (deponerer for nøkkel; 20 euro) og god mat på havnekroa. Vi brukte formiddagene til å rusle rundt i byen med besøk i diverse butikker. Og vi satte oss ned på utekafeer både for en kaffe og senere på dagen vin. Nå er det jo kjølig luft, men det var mye sol disse to hele dagene vi var her, så koselig fortsatt å kunne sitt litt ute. Vi så tydelig at dette var en populær plass. Det var fullt hver kveld, og flere som kom sent måtte dra igjen uten å få plass.

Onsdag 19. oktober: Schleswig – Lønstrup – 402 km

Da var tiden kommet for siste natt i utlendighet. Før vi bestemte oss for hvor den natten skulle tilbringes kjørte vi innom Flensburg for å få vasket bilen. Det er noe vi har gjort flere ganger, og vi er veldig fornøyde med jobben de gjør på Mr Scandis Car Wash Da blir taket vasket skikkelig også.

Vi søkte om vi fant noe rundt Hjørring. Da ville vi ha en kort kjøretur til kaia i Hirtshals dagen etter. Vi fant en parkeringsplass helt ute ved sjøen; Clifftop Parkeringsplass ved Lønstrup. Vi var kun to bobiler som overnattet, men det kom mange privatbiler til og fra da dette var et yndet utfluktsmål. Mye historie bak dette stedet. Et fint sted å tilbringe natten før hjemreise til gamlelandet.

Torsdag 20. oktober: Lønstrup – Hamar – 425 km

Siste morgen i utlandet for denne gang. Etter en god frokost dro vi avgårde til kaia i Hirtshals for å ta Superspeed’en til Larvik – og så kjøre hjem til Hamar. Vi hadde god tid og kom tidlig frem på kaia. Det var god plass på båten denne dagen. Vi hadde bestilt lunsjbuffet på overfarten, og hadde da bordet hele veien. Vindstille, så det ble en rolig overfart. Vi tok båten som var fremme i Larvik kl 16.30, og hadde enda noen timer før vi var hjemme på Hamar.

Avslutning:

Igjen har vi hatt en strålende tur i bobilen. 7 uker på tur. Denne nye bobilen har også levert og gått som ei klokke uten noe trøbbel.

På disse syv ukene har vi kjørt 7 811 km, gått 353 980 skritt km og syklet 114 km. Det var sykling kun en liten tur under oppholdet vårt i Sitges mens resten var under oppholdet i Benicassim.

Vi har alt begynt å prate om neste år, og kommer nok til å ta en langtur da også, men da snakker vi om høsten. Dette hvis vi har et nogenlunde normalt Europa og helsa holder. Planleggingen er også en del av turen, så vi koser oss med det i tiden før en reise. Vi har mange steder vi ikke har vært enda og eventyrlysten skorter det ikke på. Vi trives med dette livet.

Vi har regnet ut hvor mange døgn vi til sammen har overnattet i bobilen i dette første året til Guri som pensjonist. Og det har blitt 152 døgn til sammen; altså ca 5 måneder. Vi er begge glade i å reise, og dette er en fin måte å reise på og nå har vi muligheten til å dra når vi ønsker og det passer. Men en må være glad i bobillivet for å tilbringe så mye tid i denne trange bilen, men det er vi definitivt.

Så takk for turen for denne gang, en vinter går fort og vi skal være klare for nye eventyr når det blir litt varmere i været igjen.

Guri og Lars Ove

Vi hadde bestemt oss for en tidlig sommerferie i år siden vi begge nå har blitt pensjonister. Og planlagt å være borte et par måneder, men hjemme igjen før 17. mai. Det er første ferien til Guri som pensjonist og deilig å tenke på at en ikke har noen tidsfrist pga jobb for å komme seg hjem igjen. Også første ferie Guri ikke har med jobb-pc, så en helt ny situasjon som skal nytes.

Vi har hatt to fine sommerferier med bobilen i Norge under pandemien, men nå som den sannsynligvis er på hell så lengtet vi etter et tur nedover Europa igjen. Det er lenge siden vi planla dette, og det vi ikke hadde forutsett var krig i Europa og med det voldsomt høye dieselpriser. Men vi gledet oss allikevel til å feriere i bobilen igjen og komme vekk fra snø og is og gåturer med piggsko.

Før vi forteller om selve reisen, så har vi lyst til å beskrive det som skal være hjemmet vårt en to måneders tid fremover. Vi har en Hymer bobil, Exsis-I 578, 2017-modell. Bilen er 6,95 m lang og 2,21 m bred, så ikke akkurat av de største bobilene. Men vi har alt vi trenger her; alt av kjøkkenutstyr, kjøkken, kjøleskap, fryser, stekovn, bad med dusj og toalett og to gode senger. Og grill og elektrisk stekepanne som benyttes når middag lages utendørs. Salongen har også god plass til oss to. I tillegg har vi internett her og tv, og på forhånd hadde vi lastet ned noen serier og filmer vi ønsket å se på for ikke å belaste nettet altfor mye. Dette selv om vi gjennom vårt internett-abonnement har fri data også i utlandet. Det skal nevnes at vi har parabol og Canal Digital-abonnement, men dette fungerer ikke sør for ca Lyon. Derfor greit med litt andre muligheter når vi er lenger sør enn det. Så i Spania vil ikke parabolen fungere. Vi ser for oss at vi på denne tiden selv i Spania ikke kan sitte ute om kveldene, så koselig med Netflix og muligheter for annen tv-titting synes vi.

Vi har også med to el-sykler; Kalkhoff Sahell som er komprimerbare (ikke sammenleggbare). De har sin plass i sykkelstativ montert i garasjen, sammen med hagemøbler og andre ting vi må ha med. Sykler på bobiltur er et must synes vi, og de brukes mye. Fin måte å komme seg rundt på.

Vi legger stor vekt på sikkerhet, og av sikkerhetsutstyr har vi NX-5 (gassalarm og innbruddsalarm med to utvendige bevegelsesdektorer). I tillegg har vi dashbord-kamera som filmer kontinuerlig mens vi kjører. Og vi har også montert et innvendig kamera hvor vi får varsel på telefonen hvis det er bevegelse i bilen når vi ikke er til stede der.

Det vi hadde bestilt på forhånd til denne turen var fergebillett fra Gøteborg til Kiel tirsdag 8. mars for å spare litt kjøretid på den strekningen. Hvorfor fra Gøteborg skyldes prisen sammenlignet med Oslo – Kiel; under halvparten.

Vi hadde lagt opp en nogenlunde rute fra Kiel, men ikke bestilt noe og tenkte vi fikk ta det som det kommer mht dagsetappene.

Vi hadde pakket og klargjort bilen i god tid før avreise, og det begynte å rykke i bobilbeinet til sjåføren når tidspunktet nærmet seg. Vi bestemte oss derfor for å dra av gårde søndag 6. mars og ta et par overnattinger nedover til Gøteborg for å komme i gang.

Søndag 6. mars – mandag 7. mars 2022 Hamar – Fredrikstad     220 km

Da startet ferden. Vi hadde bestemt oss for å overnatte i Fredrikstad, på bobilparkeringen i båthavna, hvor vi har vært flere ganger. Her hadde båttrafikken begynt og Byferga gikk ofte forbi. En koselig plass.

Mandag 7. mars – tirsdag 8. mars 2022 Fredrikstad – Grebbestad (Sverige) 104 km

Etter en overnatting i Fredrikstad kjørte vi over svenskegrensen og hadde som mål Grebbestad. Der tok vi inn på campingen. Flott vær og vi kunne sitte en del ute. Et koselig døgn. Dagen etter – før frokost – gikk vi oss en lengre tur rundt i Grebbestad, før vi pakket og dro til Gøteborg for å ta Stena Line til Kiel.

Tirsdag 8. mars – onsdag 9. mars Grebbestad – Gøteborg (Sverige) 147 km + Stena Line Gøteborg – Kiel

Siden det ikke var så lang etappe til Gøteborg var vi tidlig på kaia. Båten gikk kl 18.45, så vi vandret litt og tok en lunsj i Gøteborg før vi ventet på at vi skulle få komme om bord på båten. Litt treg ombordkjøring, men vi kom oss etter hvert på. Vi hadde bestilt oss en fin lugar; stor og fin og med et godt og stort bad. Ellers ble det litt handling i tax-free’en og en god middag i restauranten med god rødvin til.

Tidlig til sengs siden vi skulle kjøre et godt stykke dagen etter. Helt stille på sjøen. En god frokost var inkludert i prisen, og fremme i Kiel kom vi fort av båten og startet ferden sørover.

Strålende vær i Tyskland. Vi tenkte at vi kunne kjøre til rundt Kassel denne dagen. Vi var litt spente på om det var mye veiarbeid og stopp rundt Hamburg, da dette var dårlige erfaringer fra tidligere år. Men da har det vært sommer og adskillig mer trafikk, så vår bekymring var ubegrunnet. Gikk smertefritt både der og resten av etappen.

Onsdag 9. mars – torsdag 10. mars Kiel – Fritzlar (Tyskland) 432 km

For å finne overnattingssteder så bruker vi app’en Campercontakt mye. Fin når vi skal finne både bobilplasser og campingplasser. Vi hadde på disse etappene basert oss på bobilplasser, så vi sjekket hva som var i Kassel-området. Fant en i en by like ved Kassel som heter Fritzlar, ca 3 mil utenfor Kassel. Vi fant veien og det viste seg å være en stor plass tilrettelagt for bobiler med strøm, tømming av toalett, vannpåfylling etc. 10 euro var prisen, som vi la i en konvolutt og slapp ned i ei trekasse på plassen. 2 euro skulle legges på en annen kasse for betaling for vann. Det sto kun èn annen bobil på plassen. Men dette var tydeligvis et yndet turområde for lokalbefolkningen, så en del folk på tur med bikkjer og unger så vi. Fint vær her også, og vi kunne sitte ute til sola gikk ned.

Vi så litt på ruta videre, og pekte oss ut Freiburg helt sør i Tyskland som neste stopp.

Torsdag 10. mars – fredag 11. mars Fritzlar – Freiburg im Breisgau (Tyskland) 515 km

Etter frokost pakket vi sammen og satte GPS’en til Freiburg. Det vi oppdaget etter å ha kjørt noen mil var at vi hadde lagt inn feil Freiburg. Det finnes to; Freiburg (Elbe) og Freiburg im Breisgau. Den første ligger ved Hamburg, og vi reagerte da den ville ha oss nordover igjen. Ca 6 mil feil, men så kom vi oss fint inn på riktig rute.

Siden vi har såpass lange dagsetapper så går det en del diesel. Og de prisene er jo høye overalt nå. De første dagene brukte vi ca kr 1000 pr dag i diesel, men det viste seg å være litt billigere lenger sør. Så vi var lykkelige da vi kunne fylle for ca 2 euro for literen.

I Freiburg skulle det være en ny bobilparkering med strøm og ellers de fasiliteter vi har behov for. Den ligger ved en ny fotballstadion i Freiburg; Europapark Fotballstadion, som ble åpnet i oktober 2021. Vi har en litt gammel GPS-versjon i bilen, og siden dette var et nytt område så fikk vi ikke lagt inn eksakt adresse på den. Så vi måtte bruke Google map, og etter litt kluss fra kartleser (Guri) så fant vi denne bobilparkeringen. Her var det masse biler, og været var flott.

Før vi parkerte så tenkte vi at vi skulle finne en matbutikk for å kunne handle litt mat da kjøleskapet nå nærmest var tomt. Men det skulle vise seg vanskeligere enn vi hadde trodd. Kjørte på måfå, for vi tenkte at det ikke skulle bli vanskelig å finne. Vi fant en Lidl, men det viste seg umulig å parkere bobilen der, så vi kjørte litt rundt for å se etter andre alternativer. Men dette ga vi opp, og bestemte oss for å fortære av det lille vi hadde i bilen. Så middagen bestod av en boks makrell i tomat på Lars Ove og Solfrokost og Biola på Guri. Så vi sa at vi måtte bli flinkere til å planlegge handlingen fremover. Men mette ble vi, og flytende av alle slag hadde vi. Så i det flotte været koste vi oss allikevel.

For å få strøm så måtte vi legge på penger direkte på strømmåleren. Lars Ove snakket med en tysker som stod foran oss og som hadde vært på denne plassen mange ganger. Han sa at 2 euro ville holde til strøm over natten, men vi la for sikkerhets skyld på 3 euro. Da vi gikk og la oss for kvelden så så vi at pengene for strømmen var brukt opp, og la på resten av de myntene vi hadde. Det var ikke så mye så skjønte at det ikke ville holde hele natten. Så da vi våknet midt på natten for å gjøre et nødvendig ærend så hadde vi ikke lenger strøm. Så da var det å fyre opp gassen. Men det gikk greit det også. Vi sov videre og våknet i syv-tiden som vi pleier. Etter et par kopper kaffe, som vi alltid starter dagen med, så hadde vi en lett frokost bestående av Solfrokost og Biola, som jo var det eneste vi hadde å spise på dette tidspunktet.

Fredag 11. mars – lørdag 12. mars   Freiburg im Breisgau – Chalon-Sur-Saône (Frankrike) 324  km

Fredag forlot vi Tyskland og kjørte inn i Frankrike. Nå var vi obs på å stoppe på en matbutikk for å fylle opp lagrene. Når vi kjører lange etapper hver dag så spiser vi ofte lunsj langs veien og det går mye i baguett, ost og skinke til kvelds. Men det blir vi aldri lei av. Vi fant en Lidl etter hvert. Litt kronglete å finne, men heldigvis er ikke Lars Ove redd for å kjøre i trange gater og byer. Her fikk vi kjøpt både mat og vin til en sum vi syntes var veldig rimelig. Fikk mye for pengene.

Så bar det videre. Det er ingen kontroller pga pandemien over grensepasseringene når vi kommer med bil nå. Vi brukte Campercontact igjen og fant en plass i en by som heter Chalon-Sur-Saône som var gratis å stå. Dette var en vanlig parkeringsplass hvor også personbiler parkerer, men merket for at bobiler kan stå der (Aire Municipale). Så helt grei plass, om natten var vi 4-5 bobiler der. Nå begynte været å bli dårligere, så det ble ikke mye vandring ute her. Men vi koste oss i bilen på kvelden og etter en god natts søvn og deretter frokost, så pakket vi sammen og dro videre.

Lørdag 12. mars – søndag 13. mars Chalon-Sur-Saõne – Millau (Frankrike)        440 km

I Frankrike har vi unngått bomstasjoner hele veien. Dette for å se litt mer av landet og landskapet vi kjører gjennom. Men det har stort sett vært fine veier nedover. Dagsetappene har vært på +/- 40 mil, og tilsvarer i tid en arbeidsdag. Denne dagen hadde vi sett for oss å overnatte rundt Millau. Igjen ble Campercontact brukt, og vi fant en bobilparkering i denne byen nær sentrum (Aire Camping-Car Park Millau). Men værgudene var ikke med oss lenger, det bøttet stort sett ned. Den største utfordringen var å komme seg inn på plassen. Den var utstyrt med bom og prisen var 12 euro for natten. Men da måtte man ha et spesielt kort, noe vi ikke hadde. Men etter en del trøbbel og hjelpsomme franskmenn som også skulle inn på plassen, fikk vi kjøpt et slik kort og kom oss inn. Dette kostet 5 euro ekstra. Vi takket franskmennene selv om de egentlig skapte mer forvirring enn om vi hadde tuklet med dette selv, men men… Senere så vi flere med problemer, og det viste seg at automaten en periode var ute av drift. Det var mange biler på denne plassen, men flere kunne det ha blitt om de hadde kommet seg inn. Så vi snakket med flere fortvilte tyskere som ikke kom seg inn.

Så også her ble det en kveld i bilen, men her koser vi oss så det var ikke noe problem. Litt slitne blir vi jo også av å kjøre såpass langt pr dag.

Det blåste noe forferdelig om natta, men vi fikk da forholdsvis grei søvn og hadde som mål på søndag å komme oss til Spania. Men først måtte vi ut igjen fra denne bobilplassen. Viste seg igjen at det var problemer i bommen, og en tysker kom seg ikke ut. Det fungerte heldigvis greit for oss, og tyskerne kom seg ut samtidig med oss, heldigvis uten å få bommen i taket på bilen.

Søndag 13. mars 2022  Millau – Mataro (Spania) 398 km

Så bar det igjen ut på veien. Vi hadde plottet inn Camping Barcelona i Mataro, ca 3 mil utenfor Barcelona. Her var vi en uke i 2018 så vi føler oss godt kjent i området.

Men før dette skulle vi blant annet over noen fjelloverganger. Det blåste storm og regnet i bøtter og spann helt fra Millau og omtrent til grensen til Spania. Det var vanskelig å holde bilen på veien så Lars Ove som sjåfør hadde noen slitsomme mil gjennom dette været. Men om vi ikke skulle nå målet vårt for dagen, så fikk vi heller ta en ekstra overnatting. Det har vi på denne turen tid til. Det blåste så fælt at den ene vindusviskeren løsnet, men gaffateipen i Lars Oves velfylte verktøykasse gjorde susen. Men det gikk litt tid før vi fikk stoppet og ordnet. Men heldigvis hjalp dette.

Søndag 13. mars 2022 – lørdag 19. mars 2022 Camping Barcelona, Mataro

Vi kom oss til Camping Barcelona denne dagen som planlagt. Vi hadde tenkt å ligge noen få dager, men fant fort ut at vi tok en snau uke her. Så booket fra søndag 13. mars til lørdag 19. mars. Deilig å ligge rolig noen dager når man har kjørt så lange etapper så mange dager synes vi. Vi fikk en fin plass et par rader nedenfor der vi lå for 4 år siden. Det er overraskende hvor mange campingturister som er på veiene på denne tiden, men de fleste er vel pensjonister som ønsker litt varmere klima om vinteren. Det er fryktelig mange tyskere, og en del nederlendere og franskmenn her.

Det er dårlig vær i Spania for tiden. Grei temperatur; rundt 15 – 16 grader, men overskyet, noe regn innimellom og sterk vind. Vi har brukt tiden på å gå daglige turer, både i nærområdet og inn til Mataro som er nærmeste by ca 4 km unna. Hit har campingen også gratis shuttlebuss som vi også har benyttet oss av.

I tillegg tilbyr campingen daglig busstur til Barcelona, ca 3 mil unna, til 7,80 euro tur/retur pr person. Så vi benyttet oss av dette en dag. Koselig å besøke Barcelona igjen, en by vi har besøkt flere ganger. Deilig å kjenne på storbylivet igjen, har ikke vært så mye av dette i denne pandemi-perioden. Så vi vandret rundt, satte oss ned i blant og så på folkelivet og spiste en god tapas-lunsj. En fin dag.

Dette er en camping med alle fasiliteter, så vi har besøkt restauranten, handlet i butikken her og benyttet anledningen til å vaske noen klær. Eneste som ikke frister akkurat nå er å bade i bassenget. Men det er åpent, så hadde det vært sol og ingen vind så kanskje det hadde vært litt mer fristende. Men vi får håpe været snur, selv om vi ser at det også neste uke er meldt dårlig. Sandstorm (calima) har det også vært på kysten av Spania, men det har vært lenger sør så vi har ikke merket noe til det. Men en tysker med campingvogn og bil som har parkert ved siden av oss har kommet sørfra, og hele bilen deres er innsauset med sand. Så vi er glade for at vi ikke er kommet lenger sør enda.

Vi har nå booket en uke på Bonterra Camping og Resort i Benicâssim fra lørdag 19. mars, etter et tips vi fikk på Facebook i gruppen «Vi som reiser i Europa med bobil». Så får vi se etter det hvor ferden går videre. Vi skal i hvert fall innom Torrevieja og spise middag sammen med venner fra Norge der.

Lørdag 19. mars Mataro – Benicâssim 310 km

Turen sørover forløp problemfritt, selv om kartleseren (Guri) tok feil ved en anledning rundt Barcelona. Der var det så mange filer og avkjøringer at en stakkar ble helt forvirret. Vi hadde bestemt oss for å kjøre AP-7 nedover. Så vi havnet utenfor den da kartleser ikke greide jobben sin, men fant tilbake til motorveien ganske fort. Ble nok bare et par mil ekstra….

Vi fant campingen greit og det viste seg å være en fin plass hvor vi kunne velge mellom mange ledige pitcher. Men dette er en stor plass, så selv om det er mye ledig så er det mange biler her. Mange tyskere, nederlendere og noen franskmenn, men også veldig mange briter som har funnet veien. Det overrasket oss litt.

Vi fant vår plass etter å ha vurdert flere. Her er avløp og vann på pitchen, deilig å ha slange som går til avløpet, slik at vi slipper å tenke på at gråvannstanken fyller seg opp når vi skal være såpass lenge. Det eneste begredelige er værvarselet, det er fortsatt meldt regn og litt kjølig i denne regionen den kommende uken.

Lørdag 19. mars 2022 – lørdag 26. mars 2022 Bonterra Resort Camping (Benicassim)

Bonterra Camping viste seg å være en fin plass. Her likte vi oss godt. Været var fortsatt veldig varierende, med mye regn og vind. Men solgløtt innimellom. Men vi tok våre daglige gåturer. Campingen lå i gåavstand fra Benicassim sentrum den ene veien og en kort spasertur til den flotte strandpromenaden den andre. Alt var så rent og pent, og tenker det er yrende liv på stranda her om sommeren. Mange kafeer var åpne bortetter promenaden, dog noen kun i helgene.

Siden det hadde vært forholdsvis mye kjølig vær disse ukene vi har vært på farten, så har vi brukt en del gass. Før vi reiste hjemmefra hadde vi kjøpt en overgang vi kunne bruke på spanske gassflasker siden vi har gass med industrikobling. Lars Ove spurte på campingplassen om det var mulig å kjøpe en spansk flaske. De kunne bestille, men det krevdes pass og skriving av kontrakt pluss at de som solgte gassen måtte komme og se på anlegget i bilen og installere. Så dette var strengt. Vi fikk høre at det er ulik praksis i de forskjellige regionene, men i Valencia-regionen var det altstå veldig strengt. Lars Ove hadde litt mareritt om denne gassen og om det skulle gå tomt selv om vi hadde med oss to fulle flasker hjemmefra. Men den første ble som sagt fort brukt opp. Så fikk vi beskjed fra campingen om at de som skulle levere gass ikke kunne komme den uken, så da var vi like langt. Så da var det å sjekke videre hvor vi kunne få tak i dette. Siden det stort sett er å betale strøm etter forbruk, synes vi det er greit å ha gass i tillegg.

På plassen var det mange tyskere, noen franskmenn, en del nederlendere og mange engelskmenn. Det overrasket oss litt, da vi tidligere ikke har sett så mange briter på campingplassene. På restauranten på plassen var det Happy Hour hver dag fra kl 15.00 – 18.00, og øl og vin ble solgt for en billig penge. Vi syntes det var moro å gå dit da det var masse folk og liv og røre den tiden. Det var engelskmennene som dominerte, de er vel vant til å møtes på pub. En av dagene var det sågar noen som hadde tatt med seg gitarene sine, og spilte og sang og lagde stor stemning. Selv om repertoaret ikke var av det fyldigste….

Vi lagde stort sett mat i bilen, da det var en stor Mercadona-butikk (spansk supermarked) rett over gaten for campingen. En stor og oversiktlig butikk med mye god mat av alle slag. Egen kjøttdisk, skinkedisk, fiskedisk, og mange gode ferdigretter som egner seg for å tilberede i bobilen.

Men siste kvelden bestemte vi oss for å spise middag på en restaurant. Vi hadde lest om – og gått forbi denne restauranten på våre spaserturer ned til strandpromenaden. Og det var ofte mye folk der. Restauranten heter Restaurante del Bierzo y Galicia. Vi fikk hun i resepsjonen på campingen til å bestille bord, noe som viste seg ikke var nødvendig, men bordet var booket og sto ferdig til oss. Vi ble tatt godt i mot. På alle bord sto det servietter i glassene med fargene blått og gult. Det viste seg at den kvinnelige servitøren var fra Ukraina, og med den situasjonen landet er oppe i markerte de sin sympati på denne måten.

Maten var aldeles nydelig. Lars Ove bestilte entrecote som han hadde sett frem til å spise igjen, Guri valgte svinefilet. Vi valgte husets rødvin å drikke til. Mens vi ventet på maten fikk vi først et fat med ost og skinke, så fersk – og den var virkelig fersk – baguette med forskjellige sauser til. Så kom maten, og for noen porsjoner. Lars Ove klarte bare halve entrecoten sin, selv om den var den møreste og beste han hadde smakt på aldri så lenge. Husets rødvin til 6 euro viste seg å være en veldig god vin. Så dette ble et herremåltid på en restaurant vi kan anbefale videre.

Etter en flott uke her tross været så hadde tiden kommet for å reise litt lenger sørover. Nå sto Calpe for tur, og vi hadde sett oss ut MarySol Camperpark for et opphold på tre netter der. Vi hadde hørt mye fint om denne byen og gledet oss til å ta den nærmere i øyesyn.

Lørdag 26. mars 2022 Benicassim – Calpe 145 km

Vi skulle ikke kjøre all verdens langt denne dagen, men hadde bestemt oss for å kjøre småveier så det ville ta noe tid. Mye fine veier, men noen ikke så fine langs denne strekningen også.

Vi greide å kjøre feil en gang (får igjen skylde på uoppmerksom kartleser). Dette var rundt Valencia, og med den feilkjøringen klarte vi å tulle oss inn i sentrum av byen. Her var det mye trafikk og mange veier for å si det mildt. Men igjen berømmes sjåføren for å holde roen i slike hektiske strøk, mens kartleseren var svett og redd for ikke klare å veilede sjåføren riktig. For kjente det var greit å kunne komme seg ut igjen av byen. Men det gikk bra og uten problemer, og vi kunne fortsette videre mot Calpe.

Lørdag 26. mars 2022 – tirsdag 29. mars 2022 MarySol Camperpark

Lars Ove hadde sendt en forespørsel til plassen – MarySol Camperpark – om det var mulig å kjøpe gass der, og det var det sa eieren. Så vi tenkte at da ordner det seg og noen kilo falt av skuldrene.

Da vi kom frem åpnet eieren for oss og vi kunne kjøre inn. Denne plassen er helt stengt og vi måtte ha en kode for å komme inn og ut porten. Føltes veldig trygt og godt. Vel inne kunne vi bare finne oss en plass. Det var ikke så mange biler her akkurat nå, men flere av dem var av merkene Concorde og Morelo. Så vår lille Hymer ble liten i forhold. Men en fin plass fikk vi her og. Eieren hadde ikke tid til å sjekke oss inn da vi kom, så det skulle vi bare ordne dagen etter. Men lovet å bestille gass til oss slik at vi skulle få det på mandag. Ellers er campingen enkel men ren og med forholdsvis store plasser. Vi tok en ekstra stor og den kostet 16 euro pr døgn, og vi har vært på strøm hele tiden og den koster ca 4 euro pr døgn.

Vi bestemte oss for å spise middag i bilen denne ankomstdagen, da været var litt utrygt. Men vi tok ut grillen og hadde tenkt oss et grillmåltid for første gang på denne ferien. Men den var det ikke noe fart i, den hadde rett og slett tatt kvelden. Så det ble stekepanna inne. Og kanskje like greit. For plutselig begynte det å bøtte ned. Det høljregnet som vi sier på Hedemarken. Det fortsatte det med hele kvelden og natta. Det ble sagt at det i denne regionen i mars måned ikke har blitt målt mer nedbør siden 1950!

Søndagen ruslet vi inn til sentrum og strandpromenaden. Og nå kom sola også. Fortsatt denne sure nordavinden, men sola varmet godt. Så da ble det en god lunsj på en utekafè på strandpromenaden. Og vi kunne sitte ute da vi kom tilbake til bilen etter flere timer ute på farten.

Det er et ektepar som driver denne plassen; Tako og Juanita. Da solen endelig tittet frem igjen, ble vertskapet så begeistret at alle på campingen her fikk en øl eller et glass vin helt gratis. Juanita kom rundt til bilene og tok i mot bestilling og hun serverte selv ved bilene. Det kaller vi service!

Så var det denne gassen igjen da. Vi ble lovet at den skulle komme mandag mellom kl 12.00 og 14.00. Heldigvis holdt været seg bra slik at vi kunne sitte ute og vente. Og vi ventet og ventet. Men ingen gass kom. Til slutt ga vi opp. Vi måtte jo ut og utforske mer av byen siden dette var siste hele dagen her. Vi snakket med eieren på ettermiddagen og skjønte ikke hva som hadde skjedd. Men lovet at vi skulle få det dagen etter. Men da skulle jo vi dra videre. Men vi bestemte oss for å vente slik at vi fikk ordnet denne gassen. Og han kom. 22 euro for å kjøpe en ny flaske (5 euro for flaska og 17 for gassen). Her var det ikke snakk om noen kontrakt eller pass. Her var det 22 euro i hånda og få gassen på plass selv (ref Benicassim hvor det var mer komplisert). Vi fikk dette på plass, og pakket resten av bilen og kjørte av gårde, glade og lykkelige for å ha fått ordnet dette. Nå når vi hadde den spanske flasken er det bare å bytte hvis dete skulle bli nødvendig fremover.

Neste mål var Altea, og det var en kjøretur på hele 15 km…. Vi hadde bestemt oss for å utforske de byene vi hadde hørt om nedover her (Calpe, Altea, Villyjoiosa).

Tirsdag 29. mars 2022 – torsdag 31. mars 2022 San Antonio Camperpark, Altea

Vi bestemte oss for to netter i Altea også, på San Antonio Camperpark. Dette for å ha en dag i denne byen vi har hørt så mye om, men aldri vært før. Vi hadde bestilt plass, og da vi kom ved to-tiden kunne vi velge mellom noen plasser i fremste rekke mot sjøen. Så det gjorde vi og også denne dagen var det faktisk ganske mye sol.

Dagen etter spente vi på oss joggeskoene og gikk av sted. Måtte en tur til gamlebyen. En del trapper og oppover, men det har vi bare godt av. Vi kom oss opp til kirken, og det var godt å sette seg ned med en kaffe og vann. Vi ruslet rundt i de smale gatene, en koselig gamleby synes vi det var.

Vi kom oss etter hvert ned igjen til byen og strandpromenaden og fant en koselig italiensk restaurant for lunsj. Mange spisesteder og barer, og vi måtte ta bilde av en vi gikk forbi:

Det ble mange skritt og mange timer ute denne dagen også og da var det deilig å sette seg ved bilen i sola så lenge det varte. Mot kvelden kom regnet tilbake…. Og dagen etter skulle vi reise videre sørover til Villajoyosa.

Torsdag 31. mars 2022 – søndag 3. april 2022 Imperium Camping Alicante, Villajoyosa

Vi hadde fått et tips om at Villajoyosa var verdt et besøk og fant en camping nær byen. Siden vi kun skulle kjøre fra Altea til Villajoyosa (ca 15 km), kom vi tidlig frem. Men lite folk på campingen gjorde at vi kunne sjekke inn med en gang og fikk også her en fin og solrik plass. Nå har det vært en del sol i det siste, så vi skal ikke klage selv om det kommer noen dråper innimellom. Men denne vinden er fortsatt litt sur, men i sola er det skikkelig varmt og godt.

Vi ruslet inn til byen og strandpromenaden, tok en lunsj og så oss omkring. Og det var artig å se de fargerike husene vi kun hadde sett på bilder tidligere.

Vi har enda litt tid å gjøre oss kjent på i byen; blir her til søndag 3. april.

Det gode været fortsatte under hele vårt opphold her. Sol fra bortimot skyfri himmel var deilig, men fortsatt mye sur vind. Men en av dagene stekte faktisk solen såpass at vi måtte ta ned markisa på bilen. Dette var vel første gangen det var nødvendig så langt i denne ferien.

Vi gikk turer inn til byen og gjorde oss litt mer kjent resten av de dagene vi var her. Måtte nedom strandpromenaden hver dag, og satte oss ned og koste oss i sola. Vi så at noen hadde lagt seg på stranden, var vel solhungrige etter flere uker med regn og surt vær. Dette har vært et fint opphold og verdt sitt besøk. en koselig by som vi gjerne kommer tilbake til.

Søndag 3. april 2022 Villajoyosa – Torrevieja 104 km

I utgangspunktet så var planen vår å kjøre hele kysten nedover og inn i Portugal. Men det dårlige været overalt gjorde at vi endret planene våre. Ikke noe vits i å kjøre lenger sør når det ikke var noe bedre vær der. Det var bedre værutsikter fremover, også nordover, så da ville vi heller benytte tiden til å være litt lenger på hvert sted – og utnytte de soldagene som kom i stedet for å kjøre langt. Vi har to vennepar som har leilighet i Torrevieja, og som skulle være der akkurat når vi var i området. Så vi avtale at vi skulle reise dit og gå ut og spise middag sammen. Derfor ble Torrevieja det neste målet vårt, og også det sørligste.

Søndag 3. april 2022 – mandag 4. april 2022 Camperpark Torrevieja

Vi hadde funnet denne plassen på Campercontakt. Vi hadde lest at den var litt vanskelig å finne, men vi kom frem men var usikre på om vi hadde kommet riktig da vi ikke så plassen. Men vi måtte skarpt til venstre i enden av en vei, og der var den. Vi kom frem på formiddagen og ble møtt av et veldig hyggelig vertskap i resepsjonen. Vi fikk tildelt plass og eieren viste oss fasilitetene. Her var dusj, toalett, tømming av gråvann og toalett og påfylling av vann. Men det var ikke lov å sette ut bord og stoler. Da ble det betegnet som camping. Denne plassen har vært stengt et par år, men åpnet igjen nå. Vi var eneste norske bilen, men svensker, tyskere og nederlendere var det flere av. Dette er en ganske stor plass, og det var ca halvfullt.

Vi gikk en tur langs strandpromenaden og tok en lunsj på en kafè langs den. Her kom vi i en koselig prat med et norsk par som hadde leilighet i området. Været ble jo en snakkis her og, og de hadde ikke opplevd slikt vær så lenge på de årene de hadde hatt leilighet her nede. De opplevde også denne calimaen, og det var også noe av det verste de hadde sett.

Været var bra denne dagen, men den sure vinden var her også.

Vi skulle møte vennene våre på ettermiddagen. Det var bestilt bord på restaurant El Mesòn de La Costa, som våre venner syntes er en av de bedre restaurantene i Torrevieja. Det var en veldig koselig restaurant og veldig god mat. Og veldig hyggelig å treffe venner hjemmefra på deres feriested.

Etter kl 21.00 var portene låst på bobilplassen. Men vi hadde fått nøkkel og kunne låse oss inn. Veldig trygt og godt at plassene er låst og overvåket på nettene.

På natten kom regnværet. Det bøttet ned. Og det blåste noe forferdelig. Da vi dro etter frokost så vi sjøsprøyten sto langt over strendene. Vi hørte etterpå at det hadde blåst 26 sekundmeter, og at det hadde kommet 55 mm regn på et døgn.

Vi kjørte nordover igjen, og hadde bestemt oss for å kjøre AP7, som går litt lenger inn i landet enn kystveien. Dette etter anbefaling fra eieren på campingplassen på grunn av den sterke vinden. Kystveien hadde vi kjørt sørover. Vi kjente det blåste godt i bilen oppover, men alt gikk bra.

Siden vi likte oss så godt på Bonterra Camping i Benicassim hadde vi bestemt oss for å ta en uke til der. Dette da vi så det var meldt godt vær fremover. Så vi bestilte fra 6. til 13. april. Men vi måtte finne en overnatting i to netter på veien mellom Torrevieja og Benicassim.

Mandag 4. april 2022 Torrevieja – Albir 116 km

Det blir ikke de lange dagsetappene på disse strekningene vi har tilbakelagt i det siste. Men i denne blåsten var det greit å ikke kjøre så langt heller. Vi peilet oss inn i første omgang på Alfaz del Pi, og fant en plass på Campercontakt. Tenkte det ikke var så farlig med noe sjønært i denne vinden. Men vi syntes ikke den vi fant så så innbydene ut, så vi satset heller på noe i Albir.

Valget falt på Camping La Colina i Albir.

Mandag 4. april 2022 – onsdag 6. april 2022 Camping La Colina

Da vi kom inn i resepsjonen og lurte på om det var ledig for to netter der, var det første resepsjonisten spurte om om vi visste prisen. Det hadde vi ikke sjekket, og fikk opplyst at det kostet 35 euro pr natt. På denne plassen er det ikke forskjell på lav- og høysesong, men prisen blir lavere dess lengre en bor der. Siden det var dårlig vær og vi var innstilt på ikke å kjøre lenger, så booket vi inn tross prisen.

Det var en fin plass. Her var det for det meste fastboende. Og det viste seg at det var mange nordmenn som var på langtidsferie her. Dette året hadde de også utvidet plassen med et område og nytt servicehus. Det var vårt første besøk i Albir, og beklageligvis hadde nå regnet kommet tilbake. Så den ene hele dagen vi hadde her regnet det i ett. Men vi tok på oss regnklær og vandret litt rundt i byen før vi satte oss ned og spiste lunsj på en kafè i sentrum. God mat og en deilig kald øl er ikke å forakte selv om ikke solen skinner.

Vi skal nordover igjen step by step. Så begynte vi å tenke på at det kanskje var lurt å undersøke ledige steder i påsken. Vi tenkte oss rundt Barcelona hvor vi hadde fått tips om flere fine byer langs kysten. Vi var jo i Mataro på vei ned, men hadde lyst til å prøve et annet sted nå. Så vi brukte regnværskvelden til å sjekke forskjellige steder, og det viste seg at mye var fullt. Men fant en plass i Blanes hvor det var ledig, så vi booket for en uke der (13. – 20. april), så har vi ihvertfall sikret et sted å være i påskedagene.

Dagen etter pakket vi og dro etter frokost. Nå var Benacassim målet for en uke der.

Onsdag 6. april 2022 Albir – Benacassim 240 km

Nå begynte det å bli bedre vær, slik værmeldingen lovet. Både regn og vind avtok, og vi så frem til noen dager med sol og sommer igjen. Bilturen gikk uten problemer. Vi måtte fylle diesel på en bensinstasjon på veien. Vi hørte at dieselprisene gikk ned fra 1. april. Staten og oljeselskapene hadde gått sammen om å sette ned prisene pga den store transportstreiken som hadde foregått. Vi kunne ikke se på pumpeprisen at det hadde blitt noe billigere, men det viste seg at rabatten ble trukket fra i kassa når en betalte. Prisreduksjonen var på ca 20 cent pr liter.

På denne bensinstasjonen sto det en norsk bil og eieren kom bort og lurte på hvor vi kom fra og hvor vi skulle. Slik bobilfolket snakker om. Vi fortalte det, sa ha det, og satte oss inn og kjørte videre. I speilet så vi at de hengte seg på, og var på heng hele veien. De svingte også av ved Benicassim, og det viste seg at de også hadde lyst til å prøve den campingen vi skulle til. Så de fikk plass ved siden av oss. Vi har forøvrig den samme plassen (A1-1) som sist. Fikk reservert den ved å ringe kvelden før ankomst. Så da fikk vi norske naboer. Andre nordmenn har vi ikke oppdaget her så langt.

Onsdag 6. april 2022 – onsdag 13. april 2022 Bonterra camping, Benicassim

På torsdag våknet vi opp til sol og skyfri himmel. Vi bestemte oss for å ta ut syklene og ta en sykkeltur, forøvrig første sykkelturen på ferien. Vi syklet rundt byen, var innom et marked på torget, før vi fant en sykkelrute langs sjøen; Via Verde de la Mar – en vei mot byen Orpesa. Denne veien var et yndet utfluktssted, som ble benyttet av både syklister og gående. En fin tur på et par mil ble det denne dagen.

Om kvelden ble det en middag sammen med de norske naboene på Restaurante del Bierzo y Galicia, som vi skrøt av på forrige besøk. Men ikke alle var like fornøyde med maten denne gangen. Mye skyldes nok at vi nordmenn skal ha saus på alt, det får vi ikke bestandig i Spania, så kjøttet kan oppleves litt tørt. Desserten bestående av Irish coffe tok vi på restauranten på campingen, og etterpå satt vi ute ved bobilen en god stund og hadde oss en god prat. Forøvrig den første kvelden vi har kunnet sittet ute uten å fryse på denne ferien.

Det er meldt stort sett fint og varmt resten av denne uken vi skal være her, men med litt regn et par av dagene. Men godt å kjenne at den sure vinden er borte, og håper det blir slik i fortsettelsen også.

Værmeldingen slo til (med unntak av de varslede regndråpene), og vi hadde en fin uke med godt vær. Det regnet da vi dro, men da skulle vi jo bruke dagen til å kjøre. Så vi fleipet med at Benicassim var glad for at vi kom tilbake dit (siden solen dukket frem) og gråt da vi dro (da det regnet avreisedagen).

Vi fikk ikke noe mindre bedre inntrykk av Benicassim og Bonterra etter denne uken i fint vær. Vi brukte dagene til å sykle, både oppover og bortover. Var mange fine sykkelveier. Vi liker å kunne bruke syklene, da kommer vi oss mye lengre og får sett mer enn kun ved å bruke beina.

Vi vekslet mellom å spise ute på restauranter og lage mat i/ved bilen, og vi måtte også denne gangen ha med oss noen turer til restauranten da det var Happy Hour. Lørdag kveld var det musikk og dans i samme restauranten, med mye folk og stor stemning. Vi så igjen mange av de vi pratet med og la merke til ved første besøk, så mange er på langtidsferie her. Er det et sted vi kunne tenke oss å komme tilbake til, også muligens være en lengre periode, så må det bli Benicassim og Bonterra camping. Vanskelig å si akkurat hvorfor det skiller seg fra andre steder, men vi likte både campingen, byen, strandpromenaden, sykkelstiene, restaurantene, Mercadona (dagligvarebutikk) rett over gata for campingen – ja alt av muligheter som dekker våre behov fant vi her.

Men alt har en ende, også vår uke i Benicassim for denne gangen. Siden det var meldt fint vær etter den meldte regndagen på avreisedagen fra Benicassim, så var som sagt Blanes målet for påskedagene. Blanes ligger ca 6 mil nord for Barcelona, og siden det var meldt fint vær der var vi glade for at vi hadde booket for en uke. Blanes er kjent som «Gateway to Costa Brava». Campingen vi hadde booket plass på var camping El Pinar.

Onsdag 13. april 2022 Benicassim – Blanes 345 km

Vi valgte å kjøre AP7 også denne strekningen. Og det var voldsom trafikk denne dagen før skjærtorsdag. Og veldig mye trailere. Dette er jo vanlig, men vi trodde kanskje det var litt færre siden det nærmet seg påske. Men turen gikk uten problemer, og ingen store navigasjonsfeil på kartleseren heldigvis. GPS’en var med oss. Da vi nærmet oss «vår» plass, så så vi at det jammen var mange campingplasser som lå tett i tett bortover her. Vi var ikke klar over at det lå så mange så nært hverandre, men vi fant fort den plassen vi hadde bestilt på.

Onsdag 13. april 2022 – onsdag 20. april 2022 Camping El Pinar, Blanes

Camping El Pinar ligger helt ute ved havet. Det viste seg at de driver og gjør om plassen, så en del sandhauger og arbeidsfolk som restaurerer hyttene var det her akkurat nå. Så selv om vi hadde forhåndsbestilt gikk innsjekkingen litt tregt. De diskuterte seg imellom i resepsjonen, og hva de diskuterte er ikke så godt å si da vår spanskkunnskap er lik null. Men vi tror det dreide seg om hvilken plass vi skulle ha. Vi hadde bestilt en stor pitch. Vi endte opp med å få en plass som egentlig var to plasser, så stor og fin var den – med avløp og vann på plassen – og flott havutsikt selv om det var noen sandhauger imellom.

Disse dagene har vi hatt mye fint vær. Vi har spist frokost ute hver dag, syklet rundt i byen og strandpromenaden, og besøkt den botaniske haven Marimurtra i Blanes. Den ligger vakkert til oppe på en høyde, så da ble det en god sykkeltur opp dit. Vi parkerte syklene, og stilte oss i kø for å betale inngangsprisen på 7 euro. Lang kø for å komme inn, så dette var tydeligvis et yndet utfartsmål. Vi vandret rundt i denne parken, og flott var det der.

I påsken var det ganske hektisk i Blanes. Mye folk ute og yrende liv overalt. Men det er vel ikke så rart siden det var påske og fri og solfylte dager. Strandlivet våknet til liv, det lå tett i tett bortover hele stranda til denne fiskelandsbyen som har en kystlinje på ca 4 km.

Tett i tett var det også med barer og restauranter, både langs promenaden og lenger inn i byen. Siste dagen vår her forsvant sola, men vi tok syklene fatt denne dagen og for å se oss enda litt mer omkring. Det vi oppdaget var at denne tirsdagen etter påske så var omtrent alt av butikker og restauranter stengt. Vi har ikke klart å finne ut hvorfor. Til og med restauranten på campingen var stengt. Så det må være noe spesielt med denne tirsdagen etter påske. Vi ble litt overrasket over det, og vi kunne heller ikke se noe oppslag om hvorfor det var stengt på dørene til butikkene/restaurantene. Men vi klarte oss fint for det, men ble veldig nysgjerrig på hvorfor.

Nå har vi igjen 14 dager av denne reisen. Diverse omstendigheter som har dukket opp gjør at vi skal være hjemme 4. mai. Vi har derfor bestilt båtbillet fra Kiel til Gøteborg 3. mai. Og vi har diskutert videre rute fra Blanes. Vi har så lyst til å reise til andre siden av Spania og nordover langs kysten av Frankrike. Så derfor har vi bestemt oss for at neste mål er Zaragoza og San Sebastian. Det er dårlige værutsikter noen dager fremover nå, så vi får bare se om det blir en natt eller flere disse stedene. Vi skal ihvertfall utnytte disse 14 dagene vi har igjen for nå, vi kjører uansett en ny rute for oss, og til steder vi ikke har vært tidligere.

Onsdag 20. april 2022 Blanes – Zaragoza 374 km

Turen fra Blanes til Zaragoza gikk fint. Det var bra veier, men litt varierende vær. Ikke altfor mye trafikk, så det var godt. Tåke enkelte steder gjorde at vi ikke så omgivelsene alle steder, men en fin tur ble det allikevel.

Onsdag 20. april 2022 – fredag 22. april 2022 – Area Autocaravana, Zaragoza

I Zaragoza hadde vi både lest om – og funnet på Campercontact – en bobilplass; Area Autocaravana. En gratis plass med plass til 36 biler. Den ligger 4 km fra sentrum, men trikken med trikkeholdeplass var rett over gaten. Her var det masse biler, og faktisk helt fullt på kvelden. Men da vi kom tidlig ettermiddag var det noen få plasser ledig, og vi fikk parkert. Dette er egentlig en helt vanlig parkeringsplass, men området var lagt til rette for bobiler, dog uten strøm. Vi hadde ikke bestemt oss for om vi skulle være en eller to netter, men måtte selvfølgelig ha med oss en bytur her. Vi var litt usikre på om det var tømmemuligheter for toalett og gråvann, og lengden på oppholdet ville avhenge litt av det. Noen ganger er det nødvendig å tømme toalettet oftere enn andre….. 🙂 Men vi er enkle sjeler, og det skal ikke mye til for å glede vårebobilhjerter; tømmemuligheter var det her også, og vi bestemte oss for å være i to netter for å ha en hel dag på å utforske byen.

Den ettermiddagen vi kom brukte vi til å fylle opp kjøleskapet, etter å ha gått en tur til Carrefour, som lå 750 meter unna, samt at vi gjorde oss litt kjent i nærområdet. Dagen etter tok vi trikken inn til sentrum. Den går veldig ofte, og billettsystemet var enkelt. Automat på holdeplassen. Det som var viktigst å huske på på trikketuren var at det fortsatt var munnbindpåbud på offentlig transport. Men munnbindet har jo blitt en del av «påkledningen» etter at det var påbud innendørs helt til dagen før i Spania. Opphørte 20. april, med unntak av på offentlig transport, apoteker og helseinstitusjoner.

Zaragoza viste seg å være en fin by. Vi vandret rundt i byen, var inne på matmarkedet, i den flotte katedralen og ellers gikk vi litt på måfå rundt omkring i byen. Satte oss ned inniblant, og spiste lunsj på en liten restaurant hvor engelskkunnskapene var fraværende. Maten klarte vi å skjønne ut fra menyen. Vi ønsket et glass rødvin hver til maten, men det skjønte de ikke, så da kom alle alternativene opp på disken. At vi skulle ha et glass hver skjønte de heller ikke, så vi endte opp med hele flasken. Men det gikk fint. Personalet var så blide, hyggelige og imøtekommende, og maten veldig god, så dette ble en særdeles hyggelig lunsj. Vi trodde prisene skulle være litt høyere i en storby som dette, men det viste seg at både mat og drikke var rimelig her også.

Som sagt var vi inne i katedralen. Der var det fullt av folk, og presten talte, men det skjønte ikke vi så mye av. Men vi spurte vakten hva dette var, og det viste seg at det var begravelsen til en kjent prest i Zaragoza vi hadde havnet midt oppi.

Etter noen timer i byen tok vi trikken tilbake, og tilbragte kvelden i bilen. Dagen etter skulle vi videre, og hadde satt som mål enten Pamplona eller San Sebastian. Det endte med Pamplona.

Fredag 22. april 2022 Zaragoza – Pamplona 173 km

Vi dro av gårde etter frokost som vi pleier. Det var ikke så lange turen denne dagen, og enkle og gode veier å kjøre, så vi kom frem til Pamplona midt på dagen. Igjen hadde vi brukt Campercontact, og funnet stellplassen Area Camper Pamplona. Vi fant greit frem ved å følge GPS’en, og her sto en del biler, men var mye ledig også.

Fredag 22. april 2022 – lørdag 23. april 2022 – Area Camper Pamplona

Dette er en fin opparbeidet bobilplass med tømming av gråvann og toalett, strøm og påfylling av vann. Prisen her var 10 euro pr døgn, og det var kun 1,5 km til sentrum.

Etter å ha fått tatt oss en dusj i bilen, la vi av gårde med mål om å finne gamlebyen. Vi fulgte veien, men det viste seg å gå sti gjennom parken på andre siden av bobilparkeringen som var kortere. Den tok vi tilbake. Da vi kom til starten av gamlebyen så viste det seg at det gikk heis fra bunn av bakken og opp, så vi benyttet oss av den. Gamlebyen i Pamplona var også fin. Vi gikk i gatene der okseløpet mot tyrefekterarenaen går i juli hvert år. Synes egentlig det er en grusom skikk, men allikevel litt moro å ha vært i disse gatene. Vi spiste lunsj på en uterestaurant på torget, og gikk ellers og så oss rundt omkring før vi tok veien tilbake gjennom parken. På kvelden var det fullt på bobilplassen, så denne byen var nok et mål for mange. Ingen nordmenn utenom oss da vi var der, men et par dansker. De stedene vi har besøkt har stort sett vært dominert av nederlendere, tyskere og noen steder engelskmenn. Flest nederlendere og tyskere var det her og.

Lørdag 23. april 2022 – Pamplona – Bordeaux (Blaye), Frankrike – 350 km

Lars Ove hadde bursdag denne dagen. Han har aldri noen store gaveønsker, men denne gangen ønsket han seg en overnatting på vingård i/ved Bordeaux på bursdagen. Så vi hadde plukket ut en i byen Blaye, som ligger i Bordeaux-området.

Etter flere uker i Spania hadde vi nå kommet til siste dagen her før vi kjørte inn i Frankrike. Før vi forlot Spania tanket vi opp bilen, byttet gassflaske og tok en handletur på Mercadona (dagligvarekjeden vi var blitt så glad i). For å finne matbutikken før grensen til Frankrike måtte vi av hovedveien og kjøre et stykke på andre veier. Og da kjørte vi oss litt bort igjen, særlig da vi skulle tilbake til hovedveien. Men alt går som regel bra til slutt. Det gjorde det denne gangen også, og vi kom oss på rett vei igjen.

Lørdag 23. april 2022 – Søndag 24. april 2022 – Chateau Marquis de Vauban, Blaye

Vi kom oss vel frem til denne vingården; Chateau Marquis de Vauban i Blaye i Bordeaux, noen mil utenfor byen Bordeaux. Her stod det alt noen bobiler parkert. Det viste seg også å være en bobilplass rett utenfor innkjøringen til vingården. Men vi ønsket å overnatte på selve området til vingården. Vi parkerte bilen og gikk inn for å høre hvor vi kunne stå, registrere oss, bestille middag etc. På denne vingården serverte de kun lunsj i restauranten inne, middag hadde de sluttet å servere der. Men de hadde tilbud om at vi kunne bestille middag og bringe den ut til bobilen. Så det gjorde vi. Måtte jo ha ordentlig bursdagsmiddag. Og presis klokken 19.00 kom de med maten; tre-retters nydelig hjemmelaget mat. Vi hadde bestilt fisk til Guri og kjøtt til Lars Ove. Gode porsjoner, og med forrett og dessert ble dette mye mat, selv for oss. Deilig rødvin til som vi hadde kjøpt i butikken på vingården litt tidligere på ettermiddagen. Et himmelsk måltid en bursdag verdig. Det kom flere biler etterhvert som parkerte på gården, og flere bestilte middag som oss så vi.

Vi krøp etterhvert til køys, for videre ferd neste morgen.

Vi hadde etter planen tenkt å dra videre oppover kysten av Frankrike. Hadde fått tips om noen steder som var verdt å besøke. Men værutsiktene der var ikke så gode, så vi bestemte oss for å dra innover i landet i stedet. Vi siktet oss inn på Clermont-Ferrand, som var en passe dagsetappe for oss.

Søndag 24. april 2022 Blaye – Clermont-Ferrand 390 km

Vi valgte å kjøre utenom bomveier, synes det er koseligere å kjøre og se litt av landet i stedet for bare å haste av gårde på de største motorveiene. De fleste veiene er bra, men av og til kommer en på veier som både er smale, humpete og svingete. Så også denne dagen. Så det gikk noen timer før vi var fremme, men stellplassen vi hadde plukket ut fant vi etter å ha kjørt litt for langt. Men fikk snudd og det gikk greit å finne plassen.

Søndag 24. april 2022 – Mandag 25. april 2022 – P&R Les Pistes, Clermont-Ferrand

Grunnen til at vi ikke så denne plassen med en gang når vi kjørte forbi var nok at det ikke sto en eneste bobil der. Det er en liten plass merket opp til 9 bobiler. Denne ligger rett ved siden av en vanlig parkeringsplass. Prisen var 8.90 euro pr natt, og det skulle være tømming av gråvann/toalett og muligheter for vannpåfylling her. Plassen var stengt med bom, og en måtte få åpnet den ved å få kontakt med noen som kunne gjøre det via intercom. Problemet var at det kunne være litt vanskelig på søndager. Ellers i uken var det den som satt i billettluken til trikken som hadde ansvaret, men den var stengt på søndager. Etter å ha fått kontakt med noen som bare snakket fransk ble da bommen omsider åpnet og vi parkerte på en av plassene. Ikke så vanskelig det når vi var de eneste her. Neste problem var betalingen. Hvordan skulle vi få gjort det? Gratis å stå på søndag, så automatene ville ikke ta imot da. Vi forsøkte intercom’en igjen, men ikke så lett å få forklart seg når vi snakket engelsk og de på den andre siden fransk. Men det var en dame som gikk forbi som hørte dette. Og hun sa hun kunne hjelpe. Det viste seg at hun kunne flytende både engelsk og fransk. Så hyggelig når man møter slike. Vi fikk beskjed om at vi kunne betale dagen etter. Så vi takket damen og slo oss til ro med det. Vi fikk tømt toalettet, men vann var det ikke på systemet. Så vi utsatte den planlagte dusjen til senere – til vi fikk fylt på litt mer vann.

Dette skal visst også være en fin by, men vi hadde ingen planer om å besøke den nå. Litt slitne etter kjøreturen, så det ble et måltid i bilen, så litt på tv og så var det kvelden og natta.

Dagen etter var billettluken til trikken åpen igjen, og vi kunne betale for oss til en blid og hyggelig mann som betjente den. Han forklarte at det var noe galt med vannsystemet på plassen, og det måtte bes om at vannet skulle skrus på for at det ikke skulle stå og renne hele tiden. Da fikk vi en forklaring på det. Så han tilbød oss vann før vi dro, men da syntes vi ikke vi hadde behov for det. Vi skulle videre med den erfaringen at søndag ikke var noen god dag å komme til denne plassen på. Enklere de andre dagene.

Mandag 25. april 2022 Clermont-Ferrand – Langres 339 km

Vi studerte kartet for å se omtrent hvor neste etappe skulle ende. Vi pekte på Langres, et sted som ligger ca 7 mil nord for Dijon. Det syntes vi ville være en passe dagsetappe. Der fant vi – igjen på Campercontact – en campingplass som heter Camping Navarre. Vi valgte igjen å kjøre utenfor bomveiene, og hadde en fin tur gjennom variert landskap opp til Langres.

Mandag 25. april 2022 – Tirsdag 26. april 2022 – Camping Navarre, Langres

Vi kom i litt duskregn frem til campingen, som viste seg å ligge rett ved byen Langres. Her var det alt mange biler og campingvogner, men vi fant oss en grei plass. Og biler og vogner fortsatte å komme utover kvelden. Også her hovedsakelig nederlendere, tyskere og engelskmenn. Dette var en plass til 30 biler/vogner/telt og prisen var 16 euro pr natt. Her ble det så og si helt fullt etter hvert. Campingen lå på bymuren, med god utsikt utover dalen.

Det fortsatte å regne/yre litt utover ettermiddagen og kvelden. Men siden vi lå så nære byen syntes vi det var koselig å se litt av den og spise middag ute. Vi fant en koselig bistro hvor vi inntok et bedre måltid. Så kan ikke si annet enn at det ble en koselig kveld her også. Litt tilfeldig at vi havnet her, men det er det som er så herlig med bobil-livet; en finner så mange fine plasser en ikke har hørt om og tilfeldigvis kommer til.

Dagen etter våknet vil til sol og skyfri himmel, men vi hadde bestemt oss for å dra til Moseldalen. Der har vi vært mange ganger tidligere, og planen var i utgangspunktet ikke å dra dit nå siden vi hadde tenkt kysten av Frankrike og gjennom Belgia og Nederland, men siden vi endret de planene så ble det Moseldalen allikevel.

Tirsdag 26. april 2022 Langres – Bernkastel-Kues 334 km

Da ble også Frankrike tilbakelagt, og Tyskland og Moseldalen neste mål. Siden vi nå hadde kjørt hver dag i flere dager ville vi ha noen dager i ro der. Men vi klarte ikke helt å bestemme oss for hvor vi skulle slå oss til. Skulle vi velge et av de stedene vi hadde vært før eller prøve noe nytt…. Vi kjørte forbi et sted vi syntes så veldig koselig ut – og hvor vi ikke hadde vært før – men der var det selvfølgelig fullt. Så vi vurderte et par plasser, men bestemte oss til slutt for Sun-Park Mosel i Graach an der Mosel like utenfor Bernkastel-Kues.

Tirsdag 26. april 2022 – Fredag 29. april 2022 – Sun-Park Mosel

På denne plassen har vi overnattet før. På Campercontact står det at den er stengt, men det stemmer ikke. Her var åpent og mange biler. 15 euro pr natt. Vi fikk en fin plass i første rekke ut mot elva, så var veldig fornøyde med det. Bernkastel-Kues er en veldig koselig by, og det er lett både å gå og sykle dit fra bobilplassen. Noe vi gjorde. Gikk til byen ene dagen, syklet en god tur langs elva på begge sider og inn til byen den andre. Og ikke minst hadde vi strålende vær disse dagene.

Tyskland, og ikke minst Moseldalen, er veldig fint å feriere i synes vi. Vi koste oss i byen på dagtid, og ved bilen på ettermiddag/kveld. Siste kvelden dro vi til en lokal restaurant i Graach, det lille tettstedet hvor bobilplassen ligger. Her var vi de eneste gjestene, men utmerket mat og service gjorde dette til en hyggelig stund. Så det ble et fint opphold også denne gangen i Moseldalen, og blir nok heller ikke siste gangen vi besøker den. Lars Ove bodde her et år på 80-tallet da han jobbet i Koblenz – og har etter det hatt et spesielt forhold til denne dalen. Så som sagt har vi vært her mange ganger, på forskjellige steder, og både med privatbil og overnatting på hoteller, og med bobilen.

Vi kunne ha vært en dag lenger her, men valgte å dra videre på fredag 29. april. Vi hadde noen dager før vi skulle ta båten fra Kiel til Gøteborg på tirsdag 3. mai, men valgte å tusle oppover den fredagen. Da behøvde vi ikke å kjøre så langt, og så på muligheter rundt Hamburg for overnatting en natt.

Fredag 29. april 2022 Bernkastel-Kues – Meschede 264 km

Vi fortsatte å kjøre «småveier» for å unngå Autobahn et stykke til. Tar lenger tid, men mindre trafikk og litt mer å se på gjør det mindre hektisk. Vi fant på Campercontact Knaus Reisemobilhafen i Meschede, hvor Knaus camping lå vegg i vegg. På veien dit så vi noen biler som hadde kræsjet i et kryss, faktisk den eneste ulykken vi opplevde på 8 uker.

Fredag 29. april 2022 – Lørdag 30. april 2022 – Knaus Reisemobilhafen, Meschede

Bobilplassen hørte til campingen. Ikke det koseligste stedet vi har overnattet, men helt greit for en natt. Det sto en fem-seks andre bobiler der også. Vi kunne bruke fasilitetene på campingplassen, og prisen pr natt var 12 euro med strøm. Damen i resepsjonen opplyste at de hadde en camper-clean der, en maskin hvor vi putter toalett-dunken inni, så kommer den ut skinnende ren. Dette måtte vi prøve, og det fungerte veldig fint, og vi var glade og fornøyde for å ha fått en skikkelig vask på toalett-dunken. Pris 2 euro. Vel verdt pengene.

Siste dagen i april brukte vi til å kjøre videre nordover, til Hamburg denne gangen.

Lørdag 30. april Meschede – Hamburg 370 km

Nå syntes vi at vi hadde kjørt langt nok på alternative veier til Autobahn og ville komme litt fortere frem. Vi hadde ingen tanker om å besøke byen Hamburg denne gangen, så vi så etter en plass litt utenfor. Vi fant Elbepark Bunthaus på Campercontact, hvor det var plass til 80 bobiler. Satte på GPS’en, men stolte ikke helt på den. Så vi benyttet Google Maps i tillegg. Da vi ikke hadde mange kilometrene igjen sa GPS’en i bilen til venstre. Google maps’en hadde hengt seg opp, og vi så skilt til bobilplass til høyre. Så vi måtte følge skiltet sa kartleser. Men det var selvfølgelig feil. Skulle ha stolt på bilens GPS, for vi så senere at den var riktig. Så da ble det litt omkjøring igjen på noen veldig smale veier. Greit med en forholdsvis liten bil da. Sjåføren ble litt oppgitt, og det skjønner jeg godt. Både på grunn av vinglete kartleser og smale og humpete veier. Men som alltid; vi kom frem.

Lørdag 30. april 2022 – Søndag 1. mai 2022 – Elbepark Bunthaus, Hamburg

Det var veldig mange biler her, og vi lurte på om det kunne være fullt. Resepsjonen var stengt akkurat da vi kom, men vi traff på en kar som jobbet der og som geleidet oss videre. Der det var grønne skilt var det ledig, røde var opptatt (gikk an å forhåndsbestille halvparten av plassene). Men var bare å finne en plass blant de grønne. Plassen ligger ved elva Elben, og Guri er veldig opptatt av å se vann når det er mulig. Det fantes en ledig plass «at the river-side», og den tok vi. Der var det dyrest å stå; 26 euro. Ellers var det 22 og 24 euro pr natt på andre plasser. Her var alle fasiliteter; fint servicehus og restaurant samt biergarten på stedet. Plassen ligger ca 15 km sør for Hamburg. Hvis intensjonen var å utforske byen, så hadde vi nok valgt en stellplass nærmere, men for vårt formål var dette et supert sted å overnatte.

Søndag 1. mai 2022 Hamburg – Eckernförde 119 km

Siste målet for turen før hjemreise var Eckernförde. Vi hadde vurdert Schleswig som så mange nordmenn gjør, men fant ut at vi heller ville ta noen dager i Eckernförde.

Dette var ikke så lange turen. Den gikk greit, og vi var fremme på Wohnmobilstellplatz am Noor på formiddagen.

Søndag 1. mai 2022 – Tirsdag 3. mai 2022 – Wohnmobilstellplatz am Noor, Eckernförde

Denne plassen var vi innom i påsken 2019. Men da var det helt fullt her og vi fikk ikke plass. Derfor hadde vi lyst til å prøve denne nå, da vi både har hørt og lest at Eckernförde er en koselig by og denne bobilplassen ligger bynært. Så valg av sted var lett for oss å ta for disse siste dagene av ferien vår.

Og alt dette stemte. Vi ruslet bort i byen og havna og gjorde oss litt kjent. Satte oss ned og tok en øl og så på folkelivet. Fortsatt veldig fint vær, men litt sur vind. Men deilig i sola. Dagen etter ble det også en bytur, med litt handling og en god lunsj på Ratskeller Eckernförde. Fortsatt fint vær. Siden det nå var uka for hvite asparges så måtte vi bestille en rett med det. Her var det mye og god mat. Vi var mette lenge av dette, så middag senere hoppet vi over.

Da vi ankom bobilplassen så var det to andre bobiler som kom samtidig. Her er innsjekking på automat og du får kort til et flott servicehus, innbetaling til strøm, kvitteringer osv her. En kommer ikke inn på plassen uten å ha sjekket inn. Servicehuset var forholdsvis nytt, og det ble vasket flere ganger om dagen. Vi parkerte ved siden av den ene bobilen som kom samtidig, et tysk ektepar. De hadde planer om å dra til Norge senere i høst, så vi fikk oss en god prat. De skulle bare være en natt, og da vi kom fra byen den dagen de dro så hadde de lagt igjen en hilsen på døra vår. Det var veldig koselig, og nok et bevis på at bobilfolket er et hyggelig folkeferd.

Tirsdag 3. mai 2022 Eckernförde – Flensburg 63 km / Flensburg – Kiel 92 km

Vi skulle som sagt ta båten fra Kiel til Gøteborg hjem 3. mai. Siden det ikke var så langt opp til Flensburg ønsket Lars Ove å dra dit for å vaske bobilen. Det har vi gjort en gang tidligere med godt resultat. Så vi kjørte til Mr Scandis Camperwash som ligger i Scandinavian Park. De kunne ta bilen med en gang, og når vi kom inn i vaskehallen startet umiddelbart 5 mann på jobben. En foran, en bak, to på sidene og en på taket. Vi hadde også bestilt polering. Veldig effektivt og resultatet ble en skinnende ren bil. Pris: 60 euro.

Etter at vi var ferdige der kjørte vi til Kiel og parkerte bilen på Schwedenkai. Det var noen timer til innsjekking, så da ble det en rusletur og lunsj i Kiel før vi kjørte ombord på båten (Stena Germanica). Vi hadde fin lugar, og det var helt stille sjø. Vi bevilget oss en god middag på båten, og koste oss også denne siste kvelden av ferien. Båten la til kai kl 09.15 onsdag 4. mai, og da var det strake veien hjem til Hamar.

Onsdag 4. mai 2022 Gøteborg – Hamar 414 km

Turen hjem gikk uten problemer, og tidlig ettermiddag var vi plutselig hjemme igjen etter 8 1/2 uke med bobilen som hjem.

Konklusjon:

Vi er begge enige om at dette har vært en kjempefin tur. Og det har ikke vært noe problem å være såpass lenge på tur. Vi har kost oss hele veien, og konflikter oss imellom har vært fraværende. Selv om været – særlig i mars i Spania – var den dårligste mars på 50 år, så var det greie temperaturer, men mye sur vind. Siste halvdel har vi hatt mye godt vær, og da glemmer man litt det dårlige i starten. Hymer’n har gått som ei kule, ingen problemer. Vi har vært mange steder vi ikke har vært tidligere, vi har gått og vi har syklet, så en slik tur frister til gjentakelse. Vi endret noe på reiseruten underveis, men det er jo det som er det fine med en slik type ferie; Yr bestemmer en del. Derfor rakk vi ikke innom alle stedene vi ønsket og hadde tenkt, men vi ser ikke bort fra at vi pakker bilen og farer av sted på ny tur om ikke så altfor lenge. Men først er planen å ta sommeren hjemme, med noen mindre eller større turer hit og dit, så får vi se hva høsten bringer.

Takk for turen, dette er et herlig liv.

Her er en oversikt over steder vi har besøkt:
Hamar – Fredrikstad – Grebbestad – Gøteborg – Kiel – Fritzler – Freiburg im Breisgau – Chalon-Sur-Saône – Millau – Mataro – Benicâssim – Calpe – Altea – Villajoyosa – Torrevieja – Albir –  Benacassim – Blanes – Zaragoza – Pamplona – Blaye – Clermont-Ferrand – Langres – Bernkastel-Kues – Meschede – Hamburg – Eckernförde – Hjem