Vel det er selvfølgelig individuelt, men vi bestemte oss for å veie det vi pakket ut av bilen etter en femukers europatur i år. Vi hadde ikke kjøpt så mye som et par sokker eller andre ting på turen bortsett fra det vi hadde fortært, og det er ikke utenkelig at vi selv veide litt mer nå enn når vi dro 🙂

Mange ferske bobileiere får gjerne et problem med vekten på bilen (dette gjelder spesielt på biler med totalvekt på 3500 kg), og er et tilbakevendene diskusjonstema på diverse FB-sider.
Det er gledelig at bobileiere blir yngre og yngre, og de er gjerne barnefamilier som ønsker å dra på tur. Det mange ikke tenker så mye på er hvor mye last de kan ta med.
Altså hva er NYTTELASTEN på bilen.
I vognkortet står det gjerne, men det stemmer sjelden.
Det eneste som gjelder er å få veid bilen selv, eller å få forhandler til å garantere vekten !

Vi to godt voksne mennesker som ikke er supernøye med vekten, men jeg tør påstå at vi tenker mye på den når vi pakker.
På denne fem-ukers ferien hadde vi selvfølgelig med for mye klær, men ikke alt for mye (min bedre halvdel leser også dette 🙂

Det er kanskje noen av dere som vil dra nytte av denne listen, og kanskje tenker mer NYTTELAST neste gang dere skal kjøpe bil. Alternativt ta CI førerkortet, og gå opp en klasse

Her er listen (alt er i kilo)

Klær til 2 (to) personer (vi vasket underveis)	16,4
Håndklær	4,3
Sko	2,5
Sengeklær	6,6
Kjøkkenutstyr	19,1
Badeutstyr	4,5
Stæsj	2,4
Uteteppe	4,6
25 meter 2,5 kvadrat kabel	5,6
2 stk Kalkhof Sahel Elsykler med ladere	49,3
1 bord, 2 stoler og to krakker	21
Kampa levegg	10,6
Grill	5,8
Nivåklosser	8,4
2 x 10 Kompositt gassflasker				27,4
Totalt	188,5
2 voksne personer	180
50 liter diesel	50
50 liter vann	50
Mat	14
Totalt	483

Vi hadde ikke vært mange dager hjemme fra vår fem-ukers tur nede i Europa før reiselysten igjen slo til med full kraft.
Saken var den at Guri hadde fri fredag, og da ble plutselig helgen lang nok til en litt lengre tur.
Vi hadde veldig lyst til å sette kursen sørover mot Vestfold og Telemark, men etter å ha fulgt med på YR time etter time, så det værmessig dårlig ut å dra i den retningen. Hva med nordover da? Jo på Møre så det faktisk veldig bra ut, og vi satset alt på at YR hadde spådd rett. Og det hadde de!!! 🙂

Når Lars Ove var gutt slet han fælt med allergier og astma, og da å bo på en gård var en dårlig kombinasjon. Hans onkel var lensmann på Averøy, og det ble til at Lars Ove tilbragte mang en sommer på Averøy. Frisk sjøluft gjorde at han ikke slet sånn med allergi og astma, og han ble glad i området.
For ti år siden besøkte vi øya og da leide vi et lite sjøhus på Atlanterveien Sjøstuer. Disse ligger rett over den siste brua på vei inn til Averøy fra Molde.

Vi dro sent torsdag ettermiddag og vi bestemte oss for en overnatting i Gudbrandsdalen. Valget falt på den nye bobilplassen i Kvam. Den heter Sinclair Bobilpark og den ligger vis a vis Sinclair Kro og rett ved Kiwi-butikken, og det er 22 romslige plasser med strøm.
Do og dusj kan benyttes på kroa, og do kan benyttes på Kiwi i åpmningstidene.
Det er helt nytt moderne tømmeanlegg der for både gråvann og det som verre er 🙂
Pris i sommer: NOK 250,- (mottak med parabol er elendige)

Neste morgen dro videre når hanen gol, og vi inntok frokosten på Dombås før vi trillet inn i Romsdalen mot Åndalsnes.
I Åndalsnes MÅ en Hymereier stoppe for å beskue nye modeller som Kroken Caravan har fått, og det gjorde vi også.
Det burde bli utdelt en siklesmekk ved inngangen, men hvis man ikke kommer med sort dress så går det bra. Det finnes vaskemaskiner 🙂
Men Lars Ove fikk en ny favoritt, en Hymer B-ML 790 2020 mod (video fra You-Tube)
Så gikk turen videre rundt Isfjorden og til Åfarnes fergeleie. En 13 minutters overfart med bil under 7 meter pluss en passasjer kostet kr 308,-.
Så via Molde og rett over til Averøy og vårt neste hjem i to døgn.
Vi fikk plass nest ytterst mot havet, og det var litt ok fordi det ofte blåser inn derfra. Bilene står også litt «skjevt» i forhold til plassen så alle får en helt grei utsikt.
Utsikten vestover er til Håholmen hvor Ragnar Thorset regjerte i mange år, og til mange andre holmer og øyer, og mot sør-vest ligger Hustadvika som er mest kjent som et værhardt sted bare cruiseskip forsøker å passere i orkan 🙂
Vi liker oss veldig godt på denne plassen. Man kan leie båter, det er eget sløyerom med frysere, Kiwi-butikk 600 meter unna, store dusjer og doer, og prisen er kr 260.- pr døgn med strøm.

Kvelden tilbrakte vi ute i nydelig vær. Fantastisk!!

Lørdag tok vi syklene og dro i vei litt innover i fjorden til Roholmen i Smenessundet.
Der fisket vi opp fiskestengene fra sekken og begynte å fiske.
På andre kast satt det en makrell på Lars Oves sluk, og slik fortsatte det er times tid.
Guri er ikke vant med å fiske i havet. Hun fikk en liten makrell for ti år siden, og det var det.
Nå dro hun først opp 2 Lyr før hun fikk 4-5 makrell, og dette var nok morsomt. Jeg måtte nesten beslaglegge fiskeutstyret for å få henne hjem 🙂
Resultatet ble 13 fisker.

Nå vi kom «hjem» til plassen hadde vi fått 2 nye naboer. Et par fra Østfold en en kar med en liten hund som bodde i Molde. Hyggelige mennesker som vi konverserte litt med utover dagen.
Når vi først har bobil med 3 bluss, kjøleskap, fryser og stekovn så bruker vi å lage middagen i bilen, men vegg i vegg med Sjøstuene ligger Bjartmars Favorittkro, og den måtte vi førsøke. Vi ringte opp dit og fikk et bord kl 18.00.
Vi fikk en fint bord ved vinduet i annen etasje med drømmeutsikt. Guri bestilte Kveite og Lars Ove tok klippfisk, og sammen med en god flaske rødvin ble dette den desidert beste middagen hittil i 2019 !!!
Denne restauranten vil vi anbefale på det sterkeste 🙂

Tilbake i bilen satte vi oss ute og pludret og vi ble aldri mette av å se utsikten. Det eneste bråket var når ternene stupte i sjøen for å fange småfisk. Til og med måkene hadde vett nok til å holde kjeft om kvelden.

Nydelig dag på alle måter 🙂

Søndag var det hjemreisedag, og vi bestemte oss for å kjøre en annen rute som er litt lenger hjemover.
Vi kjørte til Molde, tok ferje over til Vestnes for så å kjøre et stykke mot Bergen på E39, før vi svingte innover i landet mot Geiranger. En liten fergetur fra Valldal, og så var det å komme seg litt oppover før veien stupte ned mot Geiranger på Ørnevegen. Det er bratt, og det sliter på bremser hvis du ikke gjør det riktig. Vi har automat, men vi kjører på manuell ned der. Lave gir og så en hard oppbremsing før svingene. Det fungerer fint. Men å stoppe et sted å ta bilde er ikke lett. Det er en mennesklig maurtue alle steder det kan stoppes med buss eller bil. Men vi hadde vært der noen ganger før, så vi hadde ikke noe behov for å stoppe.

I selve Geiranger var det komplett kaos. Jeg tror ikke det hadde vært plass til en busslast til der nede, så vi tok fatt på oppstigningen til Grotli. Smalt og svingete er det også den veien, og jeg synes det lyste frykt i øynene på mange utenlandske sjåfører i biler vi møtte 🙂

Men Hymer’n er god til å klatre, og har en voldsom svingradius, så den luntet i vei og koste seg i bakkene. Nederlandske personbiler hadde stor respekt, og de stoppet gjerne i møte med vår bobil. 🙂

Vel framme på Grotli hadde svelen vi spiste på fergen til Vestnes gjort sitt, og vi måtte ha mat.
Vi bestilte rømmegrøt med spekemat, og det ble i meste laget. Vi var mette til lunsjtid på dagen etter.
Men hjemmelaget rømmegrøt med lokal spekemat er farlig godt 🙂

Da var vi i gang med siste etappe. Vi stoppet bare en gang for å tømme gråvann på Vinstra, og når vi nærmet oss Mjøsbrua begynte det å regne.

Vi hadde en aldeles flott tur igjen, og været hadde vært veldig bra hele tiden, så vi sender en stor takk til YR som heller ikke denne gangen sviktet oss 🙂

Noen bilder: