Da var tiden kommet for å dra videre på turen vår.
Vi hadde forhåndsbestilt på en camping ved Bodensee fra lørdag og i fire døgn, så vi måtte ha en overnatting på veien dit. Hvor hadde vi ikke bestemt oss for.
Vi la inn Lindau ved Bodensee på GPSn, og den viste at vi skulle bruke ca 3 timer dit.
Det stemte ikke. Det tettet seg til med trafikk, og i perioder sto det helt stille. Årsaken er todelt, for det første er det mye biler der nede, og noen steder er veien så smal at en liten Fiat personbil og en lastebil ikke kan møtes. Noen må rygge. GPSn justerte seg etter trafikkens fart, og noen ganger mente den at vi ville bruke over 10 timer på turen. Det stemte heldigvis heller ikke 🙂

Etter å ha passert nordenden av Lago Maggiore, gikk det unna i perioder, men fortsatt ble det nesten stopp noen steder.
Vi måtte enten under eller over San Bernardino-passet. Med under så mener jeg tunnellen som åpnet i 1967, og over så var det gamleveien. Vi hadde bestemt oss for å kjøre over, og vi tok av A 13 ved Mesocco, og sjåføren måtte begynne å ratte 🙂
Det var mye svinger, men veien var helt ok, og det fantes ikke skummelt. Her er en video fra passering av toppen.
Nedfarten gikk også veldig bra, og vi begynte å diskutere hvor vi skulle slå leir. Flere steder så vi skilt til St. Moritz, og avstanden var beskjedne 70 km, men da ville det bli en omvei på 14 mil. Vi bestemte oss for å dra dit.

Da måtte vi over enda et pass, nemlig Julier-passet (2284 moh), altså høyere enn Bernardinopasset.
På vei opp angret vi litt på veivalget. Her var det dårligere vei, og mer veiarbeid, men vi bet tenna sammen og fullførte med litt stil 🙂
Her en video av topp-passeringen
Vi «landet» nede ved en idyllisk sjø som heter Silvaplana, men vi tok til venstre og dro 5 km inn til St. Moritz for å finne en plass. Vi trodde det lå en camping i sentrum, men den var stengt.
Etter en kort rådslagning bestemte vi oss for å forsøke campingen ved Silvaplana, så vi dro tilbake.
På et skilt utenfor campingplassen sto det at det var fullt, men i resepsjoen fikk vi beskjed å gå en runde for se om det kanskje var noe ledig på «grønt område» forbeholdt korttidsgjester.
Joda, det var en ledig plass, så vi fortet oss for å parkere der. Det viste seg at dette var et kite- og surfeparadis, og mange av campinggjestene drev med denne sporten. Campingen er litt rar ved at det ikke er oppmerkede plasser på «grønt område». Her står men rett og slett på kryss og tvers, men avstanden til nærmeste bil eller telt var god nok. Det ble for oss langt til el-kassen, men det var heller ikke noe problem. Vi fikk låne trommel med kabel, og den merkelige kontakten de bruker i Sveits. Campingen ligger på ca 1800-meters høyde.
Prisen pr natt var litt i underkant av kr 400,- med strøm. Stort fint sanitæranlegg.
Men ellers så er det dyrt i Sveits. Vi gikk på restauranten og bestilte 2 øl og to burgere med pommes frites, og det kostet kr 506,-. Dieselen kostet ca kr 16,- pr liter.

Dagen etter hadde vi to rutevalg. Enten samme vei tilbake til A 13 som vi hadde kommet, eller via Davos og over et nytt pass.
Vi valgte den siste løsningen selv om den var et par mil lengre.
Passet vi skulle over heter Flüela – passet. Det er hele 2383 moh, og høyere har aldri Hymern vært før.
Veien opp var helt grei, og nedkjøringen mot Davos var praktfull. Her en video.

Før vi dro hadde vi anskaffet oss en Kampa levegg på 8,4 meter, men det ble litt tungt å få blåst den opp, så vi bestemte oss for å kjøpe en 12 volts Kampa pumpe på veien til Lindau.
På Kampas hjemmesider fant vi en forhandler som ikke lå så veldig langt fra hovedveien og GPS’n ble programmert.
Butikken lå som sagt ikke så langt fra motorveien, men for å komme dit måtte vi kjøre noen smale veier over noen jorder, og vi begynte å lure på om GPS’n hadde tatt seg en lur, eller fått solstikk, men neida, putselig var vi der. Inne i en stor garasje, inne i et byggefelt, så lå «butikken». Den minte mer om et lager, men Kampa-pumpe hadde de 🙂

Da forlot vi Sveits, som er et praktfullt men dyrt land, og vi måtte inn i Østerike. Selv om vi bare skulle et par mil, og vi kunne ha kjørt utenom motorvei, så kjøpte vi en vignett for 10 dager. Pris 9,20 euro. Det er mulig vi får bruk for den senere i uken.
Og kjøpet var lurt det. Vi ble stoppet på en rasteplass, og der sto det to myndige Polizeier og sjekket at den var korrekt plassert på frontruten. Boten for å ikke ha den er stoooor 🙂 Det fikk vi erfare da vi hadde en leie-bobil i 2013. Da la vi vignetten på dashbordet godt synlig i ruten, men det hjalp ikke. Fikk bot på ca kr.1200,- når vi hadde kommet hjem. Vignetten skal limes på ruten!

Vi ligger på Camping Park Gohren ved Bodensee, og vi har fått en fin plass 50 meter fra stranden, men vi ser ikke sjøen. Der er det store trær som sikkert skjermer for vinden fra alpene.
Første gang vi kjørte forbi her er vel en 8-9 år siden, og da bestemte vi oss for å komme tilbake og bo her.
Det gjorde vi i 2016. Da syklet vi fra hotell til hotell rundt den fantastiske sjøen, og var det noe vi skulle gjøre i år med egeneid bobil, så var det å bli her noen dager. Vi kommer aldri til å angre.

Noen bilder fra turen:

Da var vi på veien igjen.
I Lago d’Iseo booket vi en plass på Camping Lido Cannero Riviera. Den ligger i nord-vestenden av Lago Maggiore.
Dette er den vestligste av de tre store innsjøene i Europa, og den nest største etter Gardasjøen. Den ligger på grensen mellom Italia og Sveits. Innsjøen har en overflate på rundt 209 km², er 65 km på det lengste og er 10 km på det bredeste. Vi hadde aldri vært der før.
Turen gikk som vanlig greit. Vi kjørte samme vei tilbake til A4, og så var det bare å følge motorveien forbi Bergamo, avkjøringen til Comosjøen, Monza og Milano før vi tok til høyre. Etappen ble på vel 20 mil.
Det er enkelt å kjøre inn og ut på italienske motorveier. På de største trekker man en billett når man kjører inn på veien, og man betaler når man kjører av. Det viktige er å holde til høyre når man kjører av, og vi forsøker alltid å finne der det er manuell betaling. Da slipper man å putte på sedler feil vei, som kan skje, eller at man setter inn betalingskortet i feil sprekk.

Når Lars Ove kom inn på en italiensk motorvei for første gang på 80-tallet så klarte han å lage en kjempekø bak seg.
Han forsto ikke systemet, og han forsøkte febrilsk å tre en lireseddel inn der hvor man skal ta billett. Det ble tutekor bak, og hadde det vært Europamesterskap i å transpirere (svette) så hadde han vunnet klart 🙂

Det er overraskende fine veier langs Lago Maggiore, men det finnes smale partier hvor man helst skulle ønske at man ikke møtte en trailer, men det gjorde vi. Det var ikke mange cm klaring der, men som en på Facebook sa «En klaring er alltid en god klaring» Se de siste sekundene her Video

Når vi ankom campingen og skulle sjekke inn så satt det en hyggelig dame i resepsjonen, som plutselig begynte å snakke svensk!!!
Det var campingens eier Kristina Svensson, født i Stockholm, men bosatt her nede i mange, mange år. Som nordisk gjest fikk vi også en flaske vin som velkomstgave, og prisen pr døgn var på hyggelige 33 euro med strøm.
Campingen ligger helt nede ved sjøen, det er bare et lite parklignende område mellom den og stranden.
Campingen er egentlig delt i to. Resepsjonen og kanskje den største delen ligger til venstre i gata, men vi har plass til høyre i gata skrått over resepsjonen.
Sanitæranlegget der vi er er er enkelt, men rent. Det er en liten kafe med enkel servering (to glass god hvitvin kostet hele 4 euro!), og et minimarked på selve campingen, og det ligger en ok restaurant vegg i vegg med campingen.
Selve byen er ikke så mye å skryte av, den er bratt, og det er ikke store utvalget av butikker her, men strandpromedaden er flott, og det ligger mange små hoteller der.
Det som er mest imponerende er hvor rent og utrolig velholdt det er her i nærområdet. Alle plener er omtrent som golfbaner, og det er blomster og velfriserte hekker over alt.
Noen hundre meter langs promenaden kommer man til et fergeleie, og der går det båt (ikke bilferge) over til to andre småbyer på andre siden av sjøen, Luino og Maccagno før den krysser over igjen og kommer til Cannobio. Så kjører den samme ruten tilbake.
Vi tok denne turen i dag, som tar 45 minutter en vei, og vi gikk av i Cannobio for en lunsj. Byen er den siste i Italia langs vestsiden av Lago Maggiore, neste by ligger i Sveits.
Her yret det av turister og både restauranter og butikker hadde justert prisene opp til turistnivå.
Men vi var der bare en times tid, så vi ble ikke blakke :-). Så tok vi neste båt tilbake til «vår» by. Hele båtturen kostet 17 euro. Koselig var det 🙂

Nå sitter vi her og koser oss med en flaske god hvitvin fra Piemonte, og i morgen skal vi videre inn i Sveits, og over San Bernardino-passet. Vi tar gamleveien, for det er god svingradius på Hymer’n 🙂
Hvor vi er i morgen kveld vet vi ikke. Her er noen bilder fra Lago Maggiore, og området rundt campingen