Lørdag morgen pakket vi bilen og satte nesen mot nord-vest. Målet var en sjø som heter Lago d’ Iseo som ligger mellom Lago di Garda (Gardasjøen på norsk), og Lago di Como.
Vi har vært mange ganger ved Gardasjøen, så ditt ville vi ikke. Ved Gardasjøen er det 90% tyskere nå, og det er veldig hektisk der på denne tiden. Ved Comosjøen er det veldig flott, men nå ville vi utforske noe nytt.

Lago betyr jo sjø på italiensk, og Lago di Garda, Lago d’ Iseo og Lago di Como betyr visst da sjøene ved byene Garda, Iseo og Como. Hvorfor de bruker «di» og «d'» vet jeg ikke, og jeg kommer ikke til å jobbe så mye med å finne det ut heller 🙂
Veien fra Lido di Jesolo til motorveien A4 er ikke en motorvei, og her må man beregne seg god tid. Utrolig mye trafikk, kanskje spesielt på lørdager?, og noen rundkjøringer som både er kjempestore og som i tillegg består av tre filer! Her skal men ha tunga noenlunde rett i munnen, men ligger man litt feil så går det bra. Små Fiater har respekt for større Ducatoer, og de vil ikke bulke 🙂
Når vi kom ut på A4 var det bare å dure i vei. Det er vel 20 mil fra Lido di Jesolo til Lago d’ Iseeo. Flott å kjøre på lørdager, ingen trailere.

Vi hadde forhåndsbestilt plass for tre døgn på Campeggio Riva di San Pietro
Denne campingen ligger i Marone, og etter man har kjørt av A4, så bærer det oppover i fjellsiden på fine veier, og mange lange tunneller. Fra denne veien er det flere avkjøringer til Marone, men campingen anbefalte oss en spesiell avkjøring. Sannsynligvis fordi veiene er både smale og kronglete ned til sjøen, og noen egner seg nok ikke til campingvogner og bobiler.
Vel nede i Marone, som har to campingplasser, så begynte vi å rote. Vi så campingen, men fant ikke innkjøringen. Skiltet var gjemt bak en stor busk. Men etter å har kjørt et par ganger forbi, så fant vi den til slutt.
I resepsjonen satt «hu mor sjøl», lita og tynn, men veldig hyggelig. Hun reiste seg opp og håndhilste på oss.
Når vi bestilte via epost hadde vi ytret ønske om en plass nær sjøen. Da dukket «han far sjøl» plutselig opp i bar overkropp og shorts på en gammel sykkel. Han ba Lars Ove følge med bortover plassen til fots slik at vi fikk velge plass. Det var to ledige plasser igjen nær sjøen, og vi valgte den vi synes var best, noe som i ettertid kanskje ikke var den beste.
Når vi skulle snirkle oss inn på pitchen, så dukket naboen opp og begynte å peke og veive med armene for å hjelpe oss, noe som var helt unødvendig, men han gjorde det sikkert for å være hyggelig. Kjeften gikk hele tiden, og det på et språk Lars Ove får litt frysninger av….nemlig fransk :-). Men vi fikk en romslig plass med god utsikt ned mot sjøen.

Men denne naboen må få et lite avsnitt her.
Det var altså et fransk par i 50 årene med bobil. De hadde også en Smart-bil på henger med seg som sto lenger oppe på plassen.
Men å kommunisere med de gikk ikke. De ville verken skjønne engelsk eller norsk.
Men de hadde to små hunder med seg (det var slike små som du ikke ser om går eller rygger), og Lars Ove er spesielt glad i hunder. Han har hatt flere opp i gjennom livet, og han har også vært instruktør på kurs for nye hundeeiere.
Dette paret hadde ikke gått på kurs viste deg seg. Hundene sto «lenket» til noe som minnet om en teltpugg med hyssing, og etter at vi hadde rigget oss til, så ville Lars Ove gå bort (3 meter) for å hilse.
Da begynte helvete. Begge begynte å gneldre som gale, og de flekket tenner og gikk til angrep på Lars Ove. Paret fikk tak i hundene og roet de litt, men dette var bare begynnelsen på bjeffing og knurring de tre neste dagene.
Når hundene var ute, så ble det bjeffing og gneldring på alt som gikk forbi. De skremte både unger og voksne, og det franske paret løftet ikke en finger, eller gjorde noe som helst for å få disse tassene til å gi seg.
Tvert i mot så dullet og snakket de med disse ulldottene hele tiden, og de hadde eget sammenleggbart hundebad med seg.
Siste dagen dro de alle fire med Smart-bilen en tur, og når de kom hjem hadde de nok vært i en butikk som selger baby-utstyr. Hundene fikk hver sin gummileke som piper når de trykkes på. og franskmannen kunne stolt vise hundene hvordan de skulle lage lyd.
Så det ble det bjeffing, knurring og piping resten dagen.
Jeg synes det er trist å se hundeeiere som har null kontroll på hundene sine.
Men nok om det. Det ble fryktelig irriterende, men det andre som skjedde under oppholdet var bare positivt.

Campingen var forholdsvis enkel. Det var to sanitæranlegg med doer og dusjer, et lite basseng og renholdet var meget bra.
Det var en restaurant kombinert med en liten butikk med meget begrenset vareutvalg, men rett oppi gata var en stor Spar-butikk.
Det som overrasket mest var restauranten. Det er sjelden man finner en restaurant på en camping med så god og rimelig mat. En pizza nok til to kostet 7,50 euro, og både spagettirettene og det andre vi smakte på var utrolig godt.
Vi syklet litt hver dag. Et par kilometer sørover så var det et fergeleie hvor det gikk båt til øyen Monte Isola. Det bor 1800 innbyggere der ute, og det er den mest befolkede øya i en innsjø i Europa. Fergen gikk hver halvtime, og det var mange syklister med begge veier.
Vi var ikke der ute, men på øya er det ikke lov med biler. Den består av mange landsbyer, og det skal visstnok gå en buss der ute.

Det var bra sykkelstier i området, men til tross for det så kom det «klin gærne» syklister med racersykkel og kondomdresser kjørende på selve veien som i utgangspunket var smal nok fra før. At dette som oftest går bra forundrer vi oss over.

Dagene gikk fort, og bortsett fra en dansk familie med vogn som kom kvelden før vi dro var det ingen fra de nordiske land der. Vaktmesteren stoppet og pratet litt en dag, og han trodde vi var de første norske på plassen. Italienere var i flertall, med tyskere og nederlendere på plassen bak.
At ikke nordmenn drar hit forunder oss. Her var det mye bedre enn ved Gardasjøen og Comosjøen, så hvis vi skal nedover hit igjen blir det Lago d’Iseo. Mye roligere og «laid back».
Da vi skulle sjekke ut så var både «hu mor og han far» i resepsjonen, og i tillegg satt sønnen der.
Grunnprisen for en bobil var inkl. 3 personer, og fordi vi bare hadde vært 2, så fikk vi jammen meg rabatt også.
Alle tre tok oss i hånden og takket oss for at vi hadde vært gjester, og det har aldri skjedd oss på en camping før!

Nå drar vi til Lago Maggiore 🙂

Vi lå jo en hel uke her, og de to første dagene er beskrevet i siste innlegget.
De 5 siste dagene ble akkurat like bra, og vi fikk både utforsket selve campingen, stranden, byen og nærområdet, både til fots og på sykkel.

Første året vi hadde bobil, så drasset vi med oss to store Haibike sykler, som ble litt vanskelig å få plass til i garasjen. Derfor kjøpte vi to nye Kalkhof Sahel sykler i fjor. De er ikke sammeleggbare, men de er komprimerbare. På noen sekunder snur og senkes styret, setet senkes og pedalene slås opp. Da trilles de rett inn i garasjen. Mye enkelere enn før, og vi er kjempefornøyde med disse syklene. De står i bilens garasje hele sesongen.

Vi er begge glad i å sykle, og vi var spente på forholdene her nede.
Men vi ble overrasket. Det er nesten uten unntak gode og brede sykkelstier i alle retninger, så det er bare en fryd å sykle. Her har Norge mye å lære.
Og bilistene er utrolig flinke til å ta hensyn. Det virker nesten som at syklene har forkjørsrett i gatekryss.
Vi syklet en tur på 2-3 mil hver dag, både nordover og sørover, og det var bare en gang vi syklet oss bort. Vi trodde vi syklet sørover, men vi syklet i ring, og plutselig kom vi inn i byen nordfra 🙂

Ved bassenget var det aktivitet hele dagen. Zumba, vanngymnastikk, spinning osv.
Utenfor bassenget var det segway-turer, hesteridning for barn osv. Alt gratis for campingens gjester.
Campingens butikk var både stor og hadde et meget godt vareutvalg. Her kunne man kjøpe ferske bakevarer og det var egen kjøttdisk, begge betjente. Prisene var rimelige.
Det som overrasket mest var nok selvtapping av forskjellige viner. Flasker i forskjellige størrelser sto på gulvet, og det var 6 tappekraner på veggen. Her var det bare å velge 🙂
Vi valgte å spise frokosten ved bilen og så spiste vi lunsj ute. Middagen tok vi alltid ved bilen, det ble grilling nesten hver kveld. Ost, skinke og rødvin var en annen favoritt.
På campingen var det en stor og veldig bra restaurant, og inne i byen var det hundrevis av restauranter. Vi gikk alltid på typiske italienske restauranter, ikke på turist-restauranter. Var stedet ganske fullsatt, og språket italiensk, og ikke tysk, så gikk vi inn 🙂

Vi var på stranden bare en tur, og der ble vi liggende i nærheten av noen fra Norge. Det var den eneste gangen vi har hørt norsk siden vi kom hit. Men ved bassenget hørte vi både svensk og dansk. Tyskere og nederledendere var nok det som dominerte av gjester.

Dagene gikk fort, og vi storkoste oss. Det var litt vemodig å dra derfra, og hvis vi skal nedover hit igjen, så blir det garantert på denne campingen. Her kommer det noen bilder