Vi kom ganske sent til campingplassen Jesolo International Club Camping på lørdag.
Innsjekkingen gikk smertefritt. Vi fikk hvert vårt armbånd med en liten elektronisk brikke som vi må bruke når vi feks skal ned på stranden og andre steder som er forbeholdt campingens gjester. Brikken låser opp stengte dører.
Så begynte det å bli litt morsomt 🙂
Vi fikk selvfølgelig kart og i tillegg fikk vi en av campingens mange ansatte på sykkel for å geleide oss til plassen vi hadde fått (bestilte den 2. desember 2018)
Det begynte bra med brede gater, men så ville han ha oss inn gjennom et lite «hull» i hekken. Vi trodde først at han tulla, men så begynte han å vinke at det var der vi skulle inn. Det ble en 90 graders sving.
Lars Ove stolte ikke helt på hans anvisninger og var vel mer opptatt av å se i speilene for å forsikre seg om at han ikke bulket med en bil som sto farlig nær på ene siden og hekken på andre siden.
Det likte ikke italieneren og han ropte flere ganger «look at me!!!!» mer og mer irritert fordi Lars Ove ikke stolte helt på denne mannen. Han kunne jo ha vært en i mafian 🙂
Men vi snirklet oss forbi både biler og vogner fordi vi skulle stå helt innerst, nærmest stranden. Så var det en litt skummel ryggemanøver som sto for tur, og samme mannen veivet fortsatt med armene. Når vi endelig hadde kommet på plass kunne han blidt fortelle at vi hadde både vann, el (16 amp) og avløp på plassen, og vannet kom direkte fra Dolomittene. Det var gullende rent og han drakk minst 3 liter om dagen kunne han fortelle. Morsom kar 🙂
Men så var den 3-4 meters regelen som er helt fraværende her i Italia. Vi har god plass på begge sider av bilen, ingen biler på ene siden og en bil som står minst 6 meter unna på den andre siden, men bak oss står det en bil ca 1 1/2 meter unna. Og jeg kunne ha rygget enda en meter til sa Lars Oves nye italienske veivende venn 🙂
Men Lars Ove er ikke så opptatt av avstand. Begynner det å brenne i en bil eller vogn 10 meter unna så løper han uansett rett i Adriaterhavet !
På lørdag kveld ble det grilling. Vi fikk også tid til en liten tur i strandbaren som også selger litt enkel mat.

Sanitæranlegget (det nærmest bilen) her er noe av det råeste vi har sett. Det er familierom, senior-WC (hva det betyr vet vi ikke), og det er vasker på alle de romslige og gullende rene doene. Det er også doer med egen dusj og omklednings-hjørne. Det er mange vaskemaskiner med automatisk såpepåfyll og tørketromler. Til og med flere oppvaskmaskiner!
Og butikken er også meget stor og har et bredt utvalg av matvarer.

Søndag ble jo den første hele dagen her, og vi bestemte oss ved en frokost i 8-tiden at vi skulle forsøke bassenget.
Det åpnet 10, og da var vi på plass. Bassengområdet er enormt, og vannet nesten litt for varmt. Det er også jacussi, bassengbar og toaletter der.
Umiddelbart begynte spinning på en liten scene, og det var nok 10-12 deltagere. De holdt på 3 kvarter, og Lars Ove ble svett bare av å se på.
Klokken 12 var det vanngymnastikk og bassenget ble fyllt opp av trimglade mennesker. Vi beholdt roen på solsengene 🙂 Her er en video av bassengområdet.
På kvelden ruslet vi inn til byen langs strandpromedaden og fant en italiensk koselig restaurant som var nesten helt full av matglade og høylytte italienere. Det er ensbetydende med god mat og riktige priser. Vi bestilte to stk pizza, men de var så store at det hadde nok holdt med en.
Stedets «gamlemor» var i sving og hilste på alle gjestene. Sikkert stamkunder. Men hun var ikke typisk italiensk mote-kvinne. Hun ruslet rundt i forkle og joggesko og hadde et hvitt pannebånd hvor det sto «Karate-Kid».
Resten av kvelden satt vi ved bilen med et glass rødvin (eller ble det 2??)

I dag var vi oppe før kl 07.00 og det er utrolig deilig å sitte i bar overkropp og nyte et par kopper kaffe og lese nyheter. Om naboene synes det er deilig å se en småfeit 65 åring er en annen sak 🙂 Guri er vant til å se dette, så hun mister ikke matlysten.
I dag ble det sykkeltur, men det hadde nok vært lurt å lese kartet først. Vi tok til venstre ut av campingen, men det var en blindvei.
Da var det bare å snu og sykle inn til byen.
Det er flotte oppmerkede sykkelstier over alt, men det er ikke lov å sykle på strandpromenaden.
Byen begynner bare noen hundre meter fra campingen, og der begynner en utrolig lang enveiskjørt gate uten et eneste lyskryss.
Vi syklet ca 5 km, og den var ikke slutt der. Hele veien var det tett i tett med butikker og restauranter. Oppmerket sykkelfelt hele veien, så stress var fraværende.
Lunsjen tok vi på campingens restaurant, som nesten skulle hatt en Michelin-stjerne, men de hadde i stedet en utrolig morsom servitør som presenterte seg som Michael Jackson 🙂
Det lignet ikke i det hele tatt fordi servitøren var mye brunere enn Michael Jackson, så den gikk vi ikke på 🙂
Maten derimot var utsøkt og servicen likeså.
Etter lunsj ble det stranda og en liten dukkert i Adriaterhavet. Lars Ove er litt allergisk mot sand. Han ble allergisk da ungene var små og hadde vært på stranda. Rengjøring av unger og campingvogn eller leid bobil var noe bortimot et hel…., så han fortet seg i dusjen etter badet.
Litt rart at på denne siden av havet er det finkornet sand, mens på andre siden, nærmere bestemt i Kroatia er det stein. Her er stranda 15 km lang.
Ettermiddagen og kvelden er ikke så mye å skrive om, det blir litt reprise, men vi skal grille i kveld.

Jeg hadde hatt reisesyken lenge, så jeg startet ferien med første etappe Hamar-Larvik hvor jeg var før kveldsbåten gikk, og jeg skulle ikke med før neste dag og morgenbåten.
På kvelden var jeg i hyggelig lag med et par som skulle til Polen, men jeg gikk til sengs tidlig da jeg skulle opp tidlig neste morgen.
Kl 06.00 neste morgen åpnet porten seg, og det var bare å kjøre inn på neste venteplass. Der sto vi i en times tid før vi fikk kjøre ombord. Båten var ikke full, og det var god plass på dekk.
Jeg hadde bestilt frokostbuffe, og dermed så kunne jeg spise meg opp noen kilo, og ha sitteplass hele overfarten. Det gikk skeis. Jeg ble sittende sammen med noen sure mennesker på begge sider av meg, så jeg spiste fort og gikk ut på dekk. Der var det mye koseligere.
Fra Hirtshals til Flensburg (grensen til Tyskland) så er det bare noen og tredve mil, så det gikk unna på «ei lita driterstønn» som de sier på Hedemarken 🙂
I Flensburg provianterte jeg hos Otto Duborg. Hva jeg kjøpte er hemmelig.
Så gikk ferden til bobilparkeringen i Schleswig, og jeg fikk den siste ledige plassen.
Planen var en overnatting, men det ble to. Hyggelig liten by og mange hyggelige naboer.
Så gikk ferden nedover Tyskland. Jeg hater all trafikkork rundt Hamburg, så jeg bestemte meg for en østlig rute. Nærmere bestemt mot Berlin og sørover derfra.
Å kjøre bobil i Tyskland er en liten utfordring. Hymern går ikke riktig så fort som en Audi, så venstre fil er direkte livsfarlig å bevege seg ut i. Da har man to muligheter. Enten ligger du i trailer-fila til høyre (på 80-tallet het det Trabant-fila og da kjørte trailere i midtfila) som går jamt i 90 km/t, eller så ligger du i midtfila og freser forbi traileretogene (de kommer i flokker) for så å kaste seg inn i trailerfila når det er en åpning. Det er ulovlig å ligge i midtfila hvis det er ledig i trailerfila. Det er ikke livsfarlig å ligge i midtfila, eller Toyota-fila jeg kaller den, men det er stressende. Det finnes faktisk noen få Toyotamodeller som går fortere en Hymern 🙂
Jeg bestemte meg derfor å ligge i Trailerfila i jamt 90 km/t. men det ble også en stressende affere.
Det finnes faktisk trailere som går i 91 km/t og de MÅ forbi. Tid er sikkert penger. Det kan ta opptil en halvtime før han i 91 km/t er forbi, og da føler man seg litt inneklemt.
Så jeg valgte Toyota-fila etter en stund og satte cruise-kontrollen på 100 km/t. Fin fart og goddbye til trailere 🙂
Bestemte meg for å finne en plass i Leipzig, og det fant jeg. Utenfor sentrum, inne i en tett skog, og en sur gubbe i resepsjonen. Jeg unnskyldte med med å måtte en tur på butikken før jeg campet, og prisen var stive 41 euro pr døgn, så jeg kjøre videre.
Fant en bobilparkering lenger sør ved et kurbad. Grusplass og 10 euro uten strøm var ok.
Så kjørte jeg til Rosenheim og Kaiser camping. Flott camping med restaurant og til og med en do-vaske-automat. Satte inn kasetten la på 2 euro, og ut kom en tømt og nyvasket do. Genialt !!
Hva med denne ruten gjennom Tyskland? Sannsynligvis ikke noe bedre enn A7. Masse veiarbeid og køer overalt. 🙁
Da var det strake vegen gjennom Østerike (9,20 euro for vignett) via Brennerpasset (9 euro) og ned til Gardasjøen (tror det var ca 16 euro). Eller strake er vel å ta i. Ned fra passet som på det høyeste er over 1300 moh så sneglet det seg hundrevis med trailere, og der er det bare to filer deler av veien. Der gikk Hymern for full maskin, for å si det sånn:-)
Jeg har vært ved Gardasjøen 9 ganger før, så dette ble den 10. Denne gangen sjekket jeg inn på Maroadi camping og Residence i Torbole, helt nord i Garda.
Jeg fikk en Superior-pitch som i følge brosjyren er på 90 m2. Den kostet 31 euro.
Det er vel den trangeste campingen jeg har vært på. På vei inn til pitchen
hadde jeg ca 20 cm klaring både på høyre og venstre side, og pitchen var akkurat 8,5 meter lang og 5 meter dyp.
Jeg fikk lukeparkert (Hymern er 6,75), og dagen etter måtte jeg rygge 100 meter ut med unger på sykkel og sparkesykkel overalt og med samme klaringen som da jeg kjørte inn. Denne plassen ligger fint til, men jeg vil ikke anbefale den.
Da var det å finne en plass i Verona. Jeg fant en bobilparkering på en støvete plass ikke langt fra sentrum, men uten strøm og 11 km fra flyplassen, så snudde jeg. Fant en koselig liten plass 3 km fra flyplassen. Hyggelig jente i resepsjonen og fornuftig pris, så der slo jeg meg ned.
Hvorfor nære flyplassen? Jo fordi min bedre halvdel kom med fly fra Norge samme kveld, og det var stas 🙂
Dagen etter dro vi til Lido di Jesolo, og dit kom vi i går. Her skal vi være en uke på den flotteste campingen vi noen gang har vært på.