Disse dagene fikk bilen stå helt i ro på campingen, og vi benyttet syklene og beina.
Første dagen gikk vi på bena inn til byen og spiste lunsj, en tur på nesten 6 km. Stien går mellom toglinjen og havet, og er ikke noen autostrada akkurat. Når toget kom så tutet det og det passerte oss på bare en meters avstand. Å sykle her, som vi trodde vi kunne, ble helt uaktuelt. Resten av dagen ble det avslapning og vi spiste middag ved bilen. Om kvelden ble det fotballkamp i restauranten.

Neste dag  forsøkte vi å sykle oppover  langs noen smale veier vi fant på kartet. Det begynte bra men det endte nesten i tragedie 🙂 Veien ble smalere og smalere, og til slutt kunne vi kalle det en krøttersti. Det var sand overalt, og det ble neste umulig å ikke velte. Noen steder måtte vi bare gå.
Etterhvert fant vi en bra vei, men da punkterte Lars Ove. Etter å ha lappet sykkelen dro vi «hjem».
På ettermiddagen tok vi buss og tog inn til Barcelona. Vi hadde bestilt bord på vår favorittrestaurant Ziryab
Vi hadde god til bordet som ble bestilt til kl 20.30 så vi ruslet litt rundt og tittet på alt det rare som er å titte på i Barcelona. Selv om vi har vært på denne restauranten 3 ganger før (og hver gang har vi gått oss bort) , så startet vi opp Google maps for å lose oss trygt fram.
Men det gikk ikke 🙂 Restauranten ligger i bydelen Barri Gotic, og der er gatene så smale at satelittsignalene blir borte når man bruker Google maps. Vi rota oss så fælt bort at vi begynte å bli redd for at vi ikke rakk fram til 20.30. Til slutt fant vi fram, og svette og stresset satt vi oss til bords kl 20.40.
Der bestilte vi som alltid en meny som består av 6 retter og 5 forskjellige viner. Ikke så store mengder av noe, men akkurat nok til at vi ble godt mette.
Etter middagen gikk vi så bort til gaten La Rambla hvor vi ruslet oppover og lo litt når vi så at det var ikke bare vi som hadde blitt lurt i den gaten. Det var mange som hadde bestilt en stor Sangria, og som hadde fått den i en liters seidel og betalt det 5-dobbelte av hva dette hadde kostet andre steder i Spania.
Vi tok nattbussen hjem kl 00.15. Bussen stopper rett utenfor campingen, bruker 45 minutter og koster 4,20 euro.
Den går hver time hele natten.
Den dagen viste skrittelleren nesten 16 000 skritt

Fredag hadde vi vaskedag, men vi rakk en flott tur på sykkelen nordover langs sjøen. Litt nord for campingen ligger det mange strender, blant annet en som er 4,5 km lang. Helt i enden for promenaden, der sykkelstien slutter, ligger det en stor nudiststrand. Det er nok planlagt at sykkelstien slutter akkurat der. Hvis den ikke hadde gjort det er jeg redd det hadde blitt mange sykkelvelt og stygge episoder forbi denne stranden 🙂
Gjennom hele uken hadde vi som nærmeste nabo en bestemor og en bestefar sammen med sitt barnebarn, en gutt på rundt 12 år. De var fra Frankrike, og de kunne nok ikke, eller ville nok ikke, snakke med noen med et annet språk. Vi snakket aldri med de, men vi hilste og smilte. Når de dro på fredag så klarte bestefar å si «good bye».
De hadde en liten bybobil med fortelt. Bestefar var i virksomhet hele tiden, han laget mat på et medbragt utekjøkken, han vasket opp og vasket klær. Barnebarnet hilste høflig på oss hver gang han passerte.
Det var ikke noe spesielt med disse, men vi fikk en god opplevelse når bestefar skulle pakke for avreise.
Når Lars Ove var opp kl 07.00 og forlot bilen, så var bestefar i full gang med å pakke. Det pågikk i over 5 timer!!!
Barnebarnet var med på enkelte oppgaver, for eksempel å brette forteltet. Bestefar hadde en lang og sikkert god opplæring, og barnebarnet lyttet og deltok ivrig i arbeidet.
Jeg tror sikkert at denne gutten blir en framtidig god camper 🙂
Det var både morsomt og lærerikt også for oss. Jeg er sikker på at hver eneste lille ting de hadde med seg hadde sin faste lille godt planlagte plass i bilen.

Så ble det å slappe av og planlegge neste dags etappe som nok ender i Frankrike, noe Lars Ove ikke gleder seg til 🙂

Noen bilder:

Det var litt vemodig å forlate denne campingplassen vi hadde bodd på i over en uke. Vi hadde likt oss meget godt, og vi har ingen ting negativt å si om verken denne campingen eller området ellers. Plassen vi fikk var stor, vi hadde gode naboer, betjeningen både i resepsjonen, restauranten og i butikken var meget service-minded og alltid blide og hyggelige. Men vi måtte bare reise videre. Vi skal være ved Gardasjøen om tre dager.
Selv bilturen er det ikke så mye å skrive om fordi vi valgte å kjøre motorveier og der er det ikke så veldig mye å se på, men vi hadde noen småmorsomme samtaler på turen, og Lars Ove ble som vanlig en smule irritert over Franskmenn og deres systemer og vanskelige språk.
Guri hadde 3 år med fransk på skolen, men Lars Ove kan bare si tre ord på fransk, og det er «norvege nul points» (norvæsj nyl påæ) Altså at Norge får 0 poeng i Grand Prix 🙂
Guri forsøkte å lære meg at noen franske ord har stum «s» som ending, men Lars Ove skjønte som vanlig ikke bæra, og bare satt og kverrulerte 🙂
På veien måtte vi fylle litt dyr diesel og vi var innom og skulle kjøpe oss litt å drikke på bensinstasjonen. Der kostet en liten flaske Cola 45 NOK, noe Lars Ove synes var fryktelig billig til å være i Frankrike.
Bomstasjonene er et annet kapittel. De florerer men jeg synes faktisk at det er verdt å betale for å kjøre på så fine veier. Men….selv ikke der er franskmenn helt gode. Disse automatene hvor du betaler har to «etasjer», altså underetasjen er for små franskmenn i små lave biler, men overetasjen er for oss som har høye biler og hvor vi sitter høyt. Noen steder betaler du når du kjører inn på en motorvei, mens i noen så trekker du en billett når du kjører inn, og betaler når du kjører ut.
Men der hvor du kan trekke en billett i øverste etasje, så kan du nesten banne på at du må betale i underetsjen, Altså måtte Lars Ove gå ut av bilen for å rekke ned, og det er ikke enkelt når du står 20 cm fra «udyret» av en automat og er i forholdsvis godt hold.
Etterhvert var Lars Ove sikker på at det satt en liten franskmann med alpelua på snei inni automaten og bare kødda med han 🙂
Vi hadde planlagt å ha en overnatting ved Toulon, men vi kjørte litt lenger før vi fant en plass i Hyerès, 25 km fra Toulon.
Selve campingen var bra den, men det var ikke servicen i resepsjonen eller i butikken. Sure franske damer som bare snakket fransk. Et lite brød som var sånn ca like stort som en halv loff kostet 2,50 euro, altså 25 NOK, noe Lars Ove gladelig betalte 🙂
Hva selve campingen kostet ville ikke Guri si til Lars Ove. Men den var sikkert billig den og 🙂

Servicebygget var meget bra. Det var nybygd og det var romslige dusjer og toaletter. Her var det ikke snakk om herre og dame avdelinger, nei her måtte du sitte å prompe ved siden av en liten nett kvinne som gikk med minikjole og sko med stiletter.
Og du måtte ta med deg dopapir og håndsåpe selv. Slikt var ikke standard.

Vi skulle bare sove en natt, og etter at Lars Ove hadde fått roet seg sovnet vi. Lars Ove drømte om Italia