Da var den store dagen kommet
Lars Ove kunne nesten ikke vente med å komme seg til Italia, og vi reiste tidlig fra campingen for å komme oss fort ut av det landet han ikke liker.
Vi hadde satt oss en mål, og det var Piemonte.
Piemonte er som kjent et berømt vindistrikt i  nord-Italia, og vi har vært her mange ganger før. Før hadde vi bodd på en vingård, men nå hadde vi bobil, og vin var det ikke vanskelig å få tak i.

Vi satte i gang med kjøringen, og i og med det skulle gå fort, så ble det motorveier igjen. Bompasseringene gikk bedre også. Sikkert fordi det var søndag og franskmannen med lua på snei som satt i billettautomatene hadde fri
Vi kjørte forbi mange kjente steder på turen, blant annet Cannes (her er det stum S, noe Guri hadde forsøkt å lære meg dagen før) Men jeg kunne stolt opplyse at i dette ordet så er også bokstaven E stum!!!
Vi passerte St Tropez, og mange andre St. jeg ikke husker navnet på, men St.Hans så vi ikke skilt til. Vi passerte Nice, som Lars Ove standhaftig kalte Nice, altså på engelsk (nais). Han ville ikke finne seg i at han ikke kunne snakke engelsk. Og vi passerte Monakko
Så var vi i Italia 🙂 Etter å ha passert Menton (uttales Menntå) så svingte vi brått av mot venstre og mot fjellet. Dette fordi vi var litt lei motorveier, og vi ville forsøke en annen rute.
Da begynte de dårlige veiene. Det ble til tider smalt og svingete noe Lars Ove liker. Det han derimot ikke likte var at vi plutselig var i Frankrike igjen!! MIdt oppe i en bakke så sto det en buss som tilhørte det franske politiet på en rasteplass, og utenfor sto det en fryktelig skummel politimann med børse og greier, men vi fikk passere.

Lenger opp, ved omtrent 1200 moh, så fikk vi rødt lys som førstemann. Vi så de som hadde ligget foran oss bare to hundre meter framme. Dette var på grunn av veiarbeid og enveiskjøring.
Der måtte vi stå i nøyaktig 30 minutter og vente på grønt lys, og det sto sikkert 100 biler bak oss. Motorsyklistene stilte seg foran oss, og når vi endelig fikk grønt lys så dro motorsyklistene i gang og vi etter. Vi trodde kanskje at vi ville lage litt kø oppover den smale og svingete veien (Video fra 1 minutt av turen), men etter en kilometer så vi ingen i speilet. Vi dro fra alle sammen!! Bobilen, altså Hymern vår tok et magadrag og formelig sprintet oppover 🙂

På toppen etter en fryktelig lang og smal tunnel, så var vi endelig i Italia igjen, og vi startet nedturen til der vi endte opp, en koselig men rar camping i Agliano Terme i Piemonte, 17 km fra Asti.
Her er det bratt, men det er god plass til i alle fall biler under 8 meter, og det koster 32 euro med strøm pr natt. Liten og rar restaurant, stort og fint svømmebasseng og helt ok sanitæranlegg, selv om det er lite og slitt. Rent er det også. Plassen heter Camping International La Fonti.

Vi har bestemt oss for å bli i to netter fordi det bare er ca 22 mil til Gardasjøen hvor vi skal på tirsdag.

Noen bilder

 

Denne dagen er det ikke så mye å skrive om, bortsett fra at vi gikk oss en lang tur oppover langs vinrankene til vi kom til en liten «sove»-by som het Agliano Terme.
Der satte vi oss ned på en liten lokal kafe og fikk fylt på med vann og kaffe. Det er alltid fasinerende å sitte å betrakte og lytte til lokalbefolkningen.
Italienere er som kjent et pratsomt folkeferd som i tillegg til å prate også gestikulerer. På kafeen var det spesielt en eldre dame som hadde mye på hjertet den dagen. Hun gikk fra bord til bord og antageligvis klaget over noe, stemningsleie, volumet og gestikuleringen tydet på det, men hun fikk lite gehør fra de andre. Eieren av kafeen satt bare og ristet på hodet utenfor og var tydeligvis lei hele damen.
På ettermiddagen gikk vi ned på campingens restaurant, men benevelsen «restaurant» var nok å ta i litt. De hadde kun noen slags lefser med ost og skinke å tilby, og sønnen til kokka kunne fortelle oss at de hadde (homemade) hjemmelaget øl. Dette måtte vi selvsagt forsøke, men når vi fikk lefsene servert på papptallerkner med plastbestikk, så kunne vi fastslå at «homemade» ikke var «homemade», men derimot lokalt øl fra et bryggeri i nærheten.
Ikke alle italienere er gode i engelsk 🙂

Dagen etter skulle vi pakke og dra til Gardasjøen.