Vi dro tidlig fra Piemonte og kjørte direkte til Gardasjøen uten annet stopp enn litt handlling av diesel og mat. Vi har vært på flere bilturer her nede, så vi føler oss litt lokalkjente, og vi har vært innom mange koselige småsteder før. Sist vi var her i området var i 2016, og da bodde vi på en vingård. Mange gode minner fra Piemonte 🙂

Men nå kjørte vi til Gardasjøen og til en forhåndsbestilt camping som heter Camping Village San Francesco. Der skal vi ligge i 3 døgn. Den ligger helt sør i Gardasjoen, omtrent midt mellom byene Sirmione og Desenzano.
Vi har bodd tre forskjellige steder rundt sjøen på tidligere reiser, blant annet i Sirmione. Byen er flott den, men det er et voldsomt trøkk og enorm trafikk av turister i gamlebyen, så det var ikke noe mål å besøke denne byen i år.

Campingen er stor, og vi hadde bestilt en litt større pitch enn normalen, den var på 6×9 meter, og vi trodde vi hadde god plass. Men den gang ei!
Det var en plass nest innerst i en rekke, og det måtte finmanøvreres for å komme på plass. Et digert tre sto i ytterkanten men inne på pitchen, og med en svæææær Concorde litt over en meter unna på siden (se bilde), så ble det trangt!
Vi fikk hjelp av en koselig mann fra Sveits som sto innerst med campingvogn, og han dirigerte og veivet med armene omtrent som langviseren på et Sveitserur 🙂
Vi ble fortørnet over hvor nærme bobiler og campingvogner sto, og jeg gikk i resepsjonen for å klage, spesielt på han med Concorden. De lovet å se på saken. Vi rigget oss til, og når vi fikk bilen i vater, og sjåføren fikk sin håndbrekks-pils, så slo vi oss til ro, og regnet med at han med Concorden måtte flytte seg litt.
Det er ingen regel om avstand i Italia, det eneste de er opptatt av er å få stuet flest mulig inn på plassen og at de som blir stuet inn, parkerer innenfor avmerket og betalt pitch.
Vi hadde jo 6×9 meter, og hvis vi skulle brukt hele plassen kunne vi stått mer enn 1 meter nærmere Concorden. Jeg vurderte det, men slo det fra meg når jeg så eieren av Concorden. Det var en svææææær tysker 🙂

Campingplassen er forøvrig meget pen og veldrevet. Sanitæranleggene er av toppkvalitet, restauranten er meget bra, og de ansatte er meget serviceminded og blide. I det hele tatt en plass vi gjerne kommer tilbake til, men da må vi gå enda et hakk eller to opp på størrelsen av pitchen.

Syklene ble klargjort neste dag, og vi satte kursen mot byen Desenzano som ligger 5,5 km fra campingplassen. Det er første gang vi sykler her nede så vi var litt spent på trafikksituasjonen.
Det gikk meget bra. Det var gang og sykkelvei langs sjøen hele veien, og vi koste oss på tur. I Desenzano ruslet vi rundt og så på alle småbutikkene som ligger som perler på en snor, og med priser som er i øvre sjikt. Det var dyrt der! Ellers er byen kjempekoselig, og vi satt lenge nede ved havnen og så på båttrafikken.
Da bestemte vi oss for å ta en båttur på Gardasjoen neste dag med sykler.

Dagen etter dro vi 08.30 fra campingen og vi syklet inn til Desenzano hvor båten skulle gå fra en time senere. Etter å ha kjøpt billett og entret båten med syklene godt plassert på dekk, så gikk båten innom flere småbyer før vi gikk av på en plass. Vi trodde det var en by, men det var en plass.
Der hadde vi en og en halv time til rådighet før en annen båt skulle frakte oss tilbake.
Vi tenkte at vi skulle sykle litt og ta en rask lunsj før returen, men her var sykkelmulighetene minimale. Stedet lå helt nede til sjøen, og det var flere hoteller der, men kun et par andre restauranter.
Etter 2 hundre meter sykling trynet Lars Ove i løsgrusen, og vi la «syklene på hylla» der, og satset heller på en lengre lunch.
Den besto av en Hawai-sandwich og en piccolo øl.
På hjemveien bestemte vi oss for å gå av i Sirmione og sykle til campingen derfra. Det gikk fint bare vi hadde kommet oss rundt og forbi et par millioner turister, noen av de ganske småe av vekst og med paraply, selv om solen skinte fra skyfri himmel.

Noen hundre meter før campingen gjenkjente Guri et sted hun mente vi hadde vært før. Vi syklet nedom for å sjekke, og det stemte. For 9 år siden bodde vi en uke i en leilighet i et kompleks langs veien. Morsomt!!

Tilbake på campingen så kom den ivrige, men koselige, sveitseren og kunne fortelle at han måtte reise hjem samme dag fordi hans kone var blitt syk. Han hadde betalt for to dager til, men måtte dra med en gang. OK tenkte vi, da blir det bedre plass for oss å komme seg ut morgenen etter, for vi regnet med at campingen ikke tok inn nye gjester på en plass som allerede var betalt.
Men jo da. Etter en halv time kom det en norskregistret bil og fikk bakset seg på plass. Dette var et meget trivelig norsk par fra Haugusund-distriktet som kjøre sammen med en annen bil og målet var Venezia. De ville bare være der en natt, og de skulle videre tidlig neste morgen.
Vi ble alle fire sittende utenfor vår bil til sent på kveld med et glass vin, og vi hadde det virkelig trivelig 🙂
Da var vår siste dag ved Gardasjøen slutt, og vi skulle sette kursen mot Dolmittene neste dag
Noen bilder:

 

 

 

Etter å ha navigert ut fra campingen ved Gardasjøen, og etter et meget godt besøk på kjøpesenter så dro vi videre. Hensikten med besøket var å handle inn litt vann, middagsmat, litt øl og vin og litt pålegg. Dette er et sted hvor de lokale restauranter gjør sine innkjøp, og da sier det seg selv at det er billig.
Vi kjøpte litt hvitvin blant annet, og den koster 24 NOK pr flaske, og vi smakte på den første kvelden og den var faktisk MEGET god!!! Vi kjøpte med et brett med øl, og der kostet boksen 4,70 NOK.

Vi har vært i Alpene, men vi hadde aldri vært i Dolomittene selv om vi nesten har kjørt forbi på vei fra Italia til Østerike flere ganger. Derfor hadde vi bestilt 3 netter på Caravan Park Sexten.
Campingen ligger på over 1500 meters høyde, med en fantastisk utsikt over Dolomittene.

For å komme dit fra Desenzano måtte vi fyre opp Hymern, som forøvrig har gått som en klokke hele turen, og det eneste den har bedt om er litt diesel og litt vindusvask, noe den gladelig har fått. Vi blir bare mer og mer glad i denne bilen.
Vi hadde 3 alternative veier å kjøre, alle var på rundt 30 mil, men vi valgte den raskeste. Den går strake veien fra Gardasjøen til Østerike, en motorvei som er en bomvei. Enorm trafikk hele veien, og turen tok lengre tid enn beregnet. Vi tok av mot vei SS49, før vi kom til grensen til Østerike, og turen kostet 13 euro i bompenger. Ikke galt det!!
Så holdt det på å gå galt.
Vi hadde lagt inn adressen som står på nettestedet til campingen på GPSen, men det ble feil. Adressen førte oss til et lite sted, og en boligblokk 4,6 mil fra campingen!!!
Dette er tydeligvis firmaadressen til campingen, eller eierens privatadresse.
Ny kurs ble satt, og vi ankom denne enorme og ekstremt flotte campingen på ettermiddagen. Der ble vi loset av en hyggelig kar med golfbil til vår pitch som er på 140m2, og med vann og avløp på tomta. Den koster 50 euro pr natt, men det er det verdt!
Campingen har to store sanitærbygg som er gullende rene og flislagte. Den har en stor kafe, en bistro (se bilder) og en gourmet-restaurant pluss en rimelig stor, men rimelig dyr butikk.
Vi hadde håpet vi kunne sykle litt, men det slo vi raskt fra oss. Det er sykkelmuligheter, men det er for kondomkledde yngre mennesker med fulldempede offroad-sykler. Vi turte ikke henge oss på, så syklene står pent i Hymerns garasje.
Det er to store svømmebassenger her, men det frister ikke i det dårlige været vi har hatt. Det regner og det regner, og så blir det 10 minutter med sol, før det regner litt igjen. Men sånn er fjellet.
Om nettene er det 9-10 grader, men egentlig synes vi det er deilig å kunne våkne opp på morgenen med 15 grader inni bilen etter å ha levd med rundt 25 grader de siste to ukene. Og en varm dusj, i stedet for en kald, var heller ikke å forakte. Hymern begynner også å få kjølt seg ned etter all varmen.

Første kvelden ble middagen tilberedt av Hymerns medbrakte kokk, som også fungerer sånn passe tålelig som sjåfør og hjelpemann.
Andre kvelden gikk vi på campingens bistro (bildene forteller), og der var et en bartender som endelig kunne lage noe som minnet om Irish cofee, noe ingen andre bartendere i Ialia har klart før når vi har bestilt. Det eneste han glemte var å helle i skikkelig kaffe. Han brukte nok bare en dash espresso. Men godt var det, og prisene var meget hyggelige.

Nå begynner siste kvelden her snart, og vi fikk nettopp besøk av den eneste nordmannen vi har sett her på campingen. Bergensere som kommer fra Kroatia og ikke vet hvor de skal videre, bortset fra at de skal være i Hirtshals neste mandag.

Det vet vi. I morgen går  turen til Slovenia hvor vi overnatter en natt, før vi reiser til Balatonsjøen i Ungarn hvor vi planlegger å være i 5 døgn

Livet er herlig !!! 🙂

Noen bilder: