Etter å ha rigget oss på plass, så hadde vi 5 døgn på oss for å utforske nærområdet.
Balatonsjøen er ikke så veldig stor, Mjøsa er større. Men for en trafikk og folkeliv det er rundt hele sjøen. Vi lå ved byen Badacsony som er mest kjent for sin vinproduksjon.
Vi kunne se flere mindre hager utenfor private boliger som var fylt med vinranker. Plener og blomsterbed måtte vike for vinranker. Hvorfor det er gunstig å dyrke vindruer her vet jeg ikke, men det ligger en død vulkan her så det er mulig at jordsmonnet er perfekt.
Campingen er veldig bra, sanitæranlegget er rent og pent, og det er store fine pitcher her for både telt, campingvogner og bobiler. Av gjestene er det flest tyskere, men også Ungarere er gode gjester her. Vi så en norsk bil, men vi har ikke snakket med noen.
Utenfor porten til campingen ligger en liten butikk med det mest nødvendige, også ferske rundstykker til frokost. Det ligger også en Bistro ved siden av butikken, og der hadde vi en litt rar opplevelse en dag.
Vi hadde vært på en lang og god sykkeltur i varmen, og vi bestemte oss for å kjøpe litt vann og et glass hvitvin  før vi parkerte syklene for dagen.
Vi satte oss ute, men hun som tydeligvis driver bistroen var ikke å se. Lars Ove gikk da inn og bort til disken for å bestille. Han lurte på om de hadde kald og tørr hvitvin. Hun snudde seg for å sjekke i kjøleskapet, bøyde seg ned og hentet ut en 10-liters plastdunk med vin, hvor hun så smilte og kunne bekrefte at det hadde de, og hun skulle komme ut med to glass. Vinen var god, kald og kortreist den, og vi måtte betale 1000 HUF for serveringen, noe som blir ca 30 NOK 🙂 En noe spesiell men morsom opplevelse.
Dagen før ble vår egen vinopptrekker ødelagt og Guri gikk opp til bistroen for å forsøke å få lånt en. Hun fikk da opplyst at de kun hadde vin med skrukork, det vil si 10-liters plastkanner 🙂

Nå er verken Guri eller jeg kjent for å være så veldig aktive når vi er i hjemlandet, men når vi er på tur er vi faktisk det. Vi har syklet hver eneste dag her, og vi har sett og opplevd mye.
Vi hadde planer om å lage noen middager selv, men etter å ha funnet et såkalt supermaked så fant vi ikke noe typisk middagsmat. Supermarkedet var mindre enn ei pølsbu i Tyskland, men de hadde faktisk grillpølser der, noe vi kjøpte og skulle steke på kvelden. Noe annet kjøtt eller typisk middagsmat hadde de ikke, så vi lurer fælt på om Ungarere lager sin egen middag, eller om de går ut og spiser middag.
Om kvelden skulle kokken tilberede et herremåltid med pølse i rundstykke og han fyrte opp stekepanna. Vi har med grill men vi ville ikke forårsake noen brann, så stekepanna fikk fungere.
Kokken registrerte at det tok veldig lang tid å få brunet disse ungarske grillpølsene, men da det begynte å lukte brent plast, så fikk vi svaret på det. Pølseskinnet var av plast!!
Middagen ble da rundstykke med ost og skinke 🙂

Vi har som sagt syklet mye her nede, og i dag syklet vi oss bort. Vi var sikker på at vi syklet i retning av campingen, men når vi plutselig så campingen på andre siden av sjøen, så snudde vi 🙂
Og vi har unnet oss  lunsjer og middager på restauranter. Det har heller ikke kostet skjorta. I dag kjøpte vi to halvlitere og to gode porsjoner med Gyros, og det kostet 4000 HUF, eller kr 130.- for alt.
En dag unnet vi oss en halv liter hvitvin på restaurant og det kostet kr 16,50. Biligere kan det ikke bli 🙂

Bortsett fra å sykle blir det mye gåing, og det har også blitt bading i sjøen.

I det hele tatt har oppholdet her ved Balatonsjøen vært meget positivt, og vi har kost oss glugg ihjel.
I morgen kjører vi gjennom Slovakia og inn i Tsjekkia og vi håper å overnatte i nærheten av Praha. Videre vet vi ikke, annet enn at vi kommer til København neste torsdag.

Noen bilder:

Nå hadde vi ligget i ro og kost oss så mange dager at tiden var kommet for å sette nesen nordover og hjemover, og vi bestemte oss for å «ta et magadrag» den dagen og la Hymern få lange ut på flotte motorveier, trodde vi da.
Trafikken vekk fra Balatonsjøen var som ventet tett på en søndag, og vi valgte å sette kursen mot Praha. Vi kunne kjørt inn i Østerike og om Wien, men vi valgte en mer østlig rute, via Gyør som er mest kjent for sitt ypperlige kvinnelag i håndball hvor mange norske jenter spiller, og som ligger noen mil vest for Budapest.
Vi hadde vignett for Ungarn, hadde kjøpt vignet for Slovakia på nett, og visste at vi i Tsjekkia måtte denne kjøpes på grensen. Så alt var på stell.

I Slovakia var det også nydelige motorveier og vignetten kosten 10 euro og var gyldig i 10 dager.
Lunsj ble fortært på en litt rar, og sikkert lokal kro, som lå ved motorveien. Der var det hjemmekoselig, og vi bestilte spagetti carbonara. Maten kom, og den var meget god, men det var tydelig at kokken hadde et hel spesiell forkjærlighet til hvitløk, eller kanskje et stort lager av det 🙂

Vi dro gulpende hvitløk videre og freste gjennom landet i retning Tsjekkia.

50 meter før grensen kom det en mann ut i kjørebanen og veivet med armene som nok betydde at vi måtte stoppe, noe vi gjorde. Vinduet ble sveivet ned og mannen spurte hvor vi kom fra, noe han fikk svar på. Så forsto vi hvorfor han hadde stoppet oss. Han kunne fortelle at han og kameraten hadde kjørt i filler et dekk på bilen, som da var en noen og 70-modell av ukjent merke og med Bulgarske skilter. Han ville ha penger for å kjøpe nytt dekk og mer bensin, noe som sjåføren bryskt og bestemt avslo.
Rullet da til bua 50 meter lenger frem og skulle kjøpe vignett. Damen i bua kunne bryskt fortelle at den kostet 18 euro og hun tok KUN kontant. Ittno kort der i gården nei! Vi betalte og regnet med at 18 euro var det verdt for å kjøre raskt gjennom Tsjekkia og opp i retning Praha.
Så begynte ristingen! Veien var av støpt betong, og for hver 10. meter så var det gode og brede skjøter. Det romlet og ristet mil etter mil, og så til de grader at sjåføren raskt bestemte seg for at Tsjekkia sammen med Frankrike står på «vil ikke dit mer»-listen hans. Og å ta 18 euro for dette var rene ranet.
Men co-driveren hadde utrolig nok funnet en campingplass i nærheten av Praha som vi bestemte oss for å forsøke. Vi svingte av og rotet oss gjennom noen småveier før vi fant campingen. Foran innsjekkingen sto det flere campingvogner tett i tett på en dårlig gruset plass, og blant de en danske. Vi sveivet ned ruten og spurte hvorfor de sto der, og fikk det svaret sjåføren egentlig likte….plassen var full 🙂
Da var det full fart inn på motorveien igjen retning Tyskland. Utrolig nok var det faktisk bra vei nordover fra Praha, og sjåføren kunne vise fram en liten antydning til et lite smil da kan kjørte ut av Tsjekkia 🙂

Co-driveren fant så en ny plass utenfor Dresden, Camping- & Freizeitpark LuxOase, en stor men koselig plass. Der overnattet vi, og vi planla hvor vi skulle kjøre dagen etter. Vi hadde flere valg nordover, men de vestlige alternativene fristet ikke da de gikk gjennom Hamburg.
Hamburg er bare en stor byggeplass og du kan risikere å stå timesvis i kø.

Vi betemte oss for å kjøre i retning Polen og la inn en by vi aldri hadde hørt om før, Szczecin.