Vi startet med frisk mot på småveier til i første omgang grensen til Danmark, Flensburg. Men etterhvert ble det kjedelig og ensformig det og, så vi ga GPS’n beskjed om å føre oss raskest fram til Flensburg.
Framme i Flensburg dro vi denne gangen til Scandinavian Park kjøpesenter i stedet for det gigantiske Citti kjøpesenter. Grunnen til det var at sjåføren ikke han fordra store kjøpesentre, og vi ville få vasket bilen.
I nabobygget til kjøpesenteret ligger Mr.Scandic Truck Wash, og vi sto i 10 minutter i kø før vi kunne kjøre inn. 4 mann gikk på med børster, svamper og andre remedier, og bilen ble grundig vasket, også på taket. Etter 20 minutter var bilen ferdig og sto der blank og fin, og prisen på 38 auro var det ikke noe å si på 🙂
Turen inne på kjøpesenteret tok mindre tid, da vi bare skulle ha et par ting. Grenseovergangen er nå strengt bevoktet. Det er innsnevret til et felt, og bilene må kjøre gåsegang mellom en del menn i uniformer som sannsynligvis ikke kan smile.
Så da var det å finne en camping. Valget falt på Aabenraa, som ligger midtveis mellom grensen og Kolding. I Aabenraa som visstnok er en koselig by, ligger det en stellplatz for bobiler nede ved havna i gåavstand til sentrum, men den så ikke noe koselig ut med grusdekke, så vi tuslet litt lenger ut mot havet. Der fant vi Sandskjaer Strandcamping. Vi hadde ringt noen timer i forveien for å høre om det var plass, noe det var. Ingen reservering var nødvendig.
Koselig plass helt nede ved sjøen og meget hyggelig personale. Når vi sjekket inn fikk vi opplyst at dusjene kun tok danske 2-kroninger, noe vi ikke hadde med oss. Null problem sa resepsjonisten, og ga oss 10 stk 2-kroninger. Vi kunne bare levere tilbake de vi ikke hadde brukt. Nå skal sies at 2 to-kroninger var nok for en god dusj.
Vi begynte virkelig å forstå at ferien snart var slutt, og i og med vi ikke hadde bestilt båtreise hjem så måtte vi sjekke alternativer. Nedover hadde Lars Ove kjørt Larvik – Hirtshals, en rute som vanligvis er billigst, men vi sjekket også København – Oslo, og da fikk vi oss en overraskelse. København – Oslo med bilen, lugar og gratis frokost var billigere enn Hirtshals – Larvik !!
DFDS skulle ha kr 2230,- for turen, så vi booket tvert, og satte kursen mot København.
Hadde vil valgt Hirtshals – Larvik så må man huske på at det er 330 km fra Aabenraa til Hirtshals og 260 km Larvik- hjem. Tilsammen 590 km pluss bompenger og fergebillett.
Via København ble det Aabenraa – København 280 km og Oslo – hjem 130 km tilsammen 410 km pluss mye mindre bompenger.
Når da også selve overfarten med båten ble billigere enn Hirtshals – Larvik, så var valget lett.
Vi måtte selvsagt kjøre over Øresundbro-systemet, og det er kjent for være dyrt. Vi registrerte Autopass-brikken før ferien, og vi stoppet på manuell ved bommen, leverte brikken og vognkortet for å få den rabatten vi hadde krav på, og prisen ble da NOK 370,-.
I København sjekket vi inn for to døgn på Absalon Camping som ligger i Rødovre, ca 10 km fra København sentrum. Campingen har tre***, og er nok ikke verdt mer. Men for et par døgn er det bra nok, Greie doer og dusjer, men litt slitt. Og plassene er gode og romslige. Innkjøring til campingen (YouTube snutt på 1 minutt fra dashkameraet)
Det er også lett å komme seg inn til sentrum. Det er sykkelsti hele veien, eller man kan gå til Brøndbyøster stasjon som ligger et kvarters gange fra plassen og ta toget som stopper på Hovedbanegården og tar ca 15 min. Det går også buss men den bruker 40 min.
Vi fikk en plass helt i utkanten av plassen, rett ved der de med telt blir plassert.
Kvelden brukte vi til kommentere og bli imponert over hvor mange både eldre og unge som velger å «bo» i et lite fjelltelt. Fasinerende og sitte å se på 🙂
Fredag 4 august skulle Kongens by besøkes og vi tok toget inn. Både Guri og Lars Ove har besøkt denne byen utallige ganger, og vi har bodd her mange ganger, så vi er egentlig godt kjent. Vi er vel såpass godt kjent at vi skulle unngått den lange og beryktede handlegaten STRØGET. Men det er noe rart med den gaten, den har en magnetisk kraft på besøkende, og også våre føtter satte kursen mot gaten.
Det er egentlig helt forferdelig å gå nedover denne smale gaten. Det er som 17.mai-toget i Karl Johansgate X 10. I et 17.mai tog forsøker alle å gå i en retning i en fart, men i Strøget er det helt vilt. Flere store grupper med små mennesker og skjeve øyne og paraply i solsteken stopper i en klynge midt i gaten for å høre på guiden. Nesten umulig å komme forbi. Møtende mennesker med en ting for øyet, nemlig mobilen sin. Det er som å møte en vegg med blinde mennesker uten hvit stokk eller førerhund. Damegjenger fra Danskebåten på shoppingtur til København som løper i samlet flokk fra den ene siden til den andre siden av gaten for å få med seg alle utstilligsvinduene.
Men hver gang så havner vi der, og hver gang så sier vi til oss selv at dette var siste gangen 🙂
Et annet sted med magnet er jo Nyhavn. Vi nådde øverste del av Nyhavn etter å ha snirklet oss fram i Strøget. Strøget er ca 1,1 km lang, men jeg juger ikke når jeg påstår at vi sikkert hadde gått 3 km.
I Nyhavn fant vi et ledig bord på et sted uten spiseplikt, og det er omtrent som å vinne i Lotto. Det ble en velfortjent bajer fortært før vi ruslet den samme veien tilbake, men da mer målrettet. Vi hadde et mål, et mål som alltid er et høydepunkt og tradisjon når vi er i København.
Vi skulle spise lunsj på Københavner Cafeen. Der inntok vi et nydelig måltid med divere typer sild, dansk rugbrø, bestmorfedt, godt smør, løk og andre godsaker. Drikke behøver jeg ikke ramse opp. Det vet alle hva som hører med. Men det er litt spesielt å få en hel flaske Taffel-akevitt plassert på bordet (drikk det du orker, så måles det opp og du betaler for mengden du har drukket). Vi unnet oss to bittesmå glass.
Da ble det litt handling på en lekebutikk. Guris barnebarn måtte selvfølgelig få litt.
Da var det bare å ta toget ut til campingen igjen og roe seg ned. Fitbit’en til Lars Ove viste 15345 skritt og 11,48 km den dagen, så det var godt å få av seg sandalene
