Dag 1. Larvik – Hirtshals – Flensburg – Schleswig

Etter litt søvn på kaia til Color Line i Larvik begynte dagen kl 06.00. Da var det billettkontroll og en ny kø. Guri vasket opp mens jeg skravlet med en bobil-kar fra Drammen som hadde flunkende ny bil, og som sammen med sin kone skulle til Holland. Koselig morgenprat som kun dreide seg om bobil, ikke andre uvestenlige ting i livet. Vekt og strøm var hovedtema 🙂
Super Speed la fra kaia kl 08.00, og vi fant en god plass i kafeterian hvor dagens frokost ble fortært. Det ble en ok tur på 3 timer og 3 kvarter, men det var litt «bustete» sjø i perioder.
Båten var full av pasasjerer og biler, og det var en haug med bobiler med. Jeg klarte ikke å telle, men jeg tror det måtte være over 50.
Kl 11.45 kjørte vi i land, og la kursen mot Flensburg, ca 36 mil. Tåkete og med litt duskregn, men fine veier og lite kø. Etter en kort lunsjstopp på en middels bra kafe, så gikk ferden rett mot kjøpesenteret Citti Senter i Flensburg.

Men når du kjører bobil så er det alltid noe rart du opplever hver gang. Jeg er ingen sinke i trafikken og kjører gjerne litt over fartsgrensen, enn under. Men det jeg opplever er at det alltid er noen personbiler som for en hver pris skal forbi og legger seg foran, for så å sakke ned på farten. Jeg legger meg da ut i venstre fil og kjører forbi igjen, men det samme gjentar seg gang på gang. Hvorfor er det sånn? Liker de ikke å se en bobil foran seg?

Kl 16.15 var vi ved kjøpesenteret i Flensburg hvor planen var å kjøpe noe proviant for turen. Litt middagsmat, pålegg og litt øl må til på en påsketur.
Det er en utrolig stort kjøpesenter, og det mest fantastiske er at de har anlagt en egen bobil-parkering. Der var det store fine oppmerkede plasser, og selvfølgelig…….en haug med norske biler 🙂
Så var det å handle. Jeg ble jo som vanlig svett rett innenfor døra, og det føltes som det var et par kilometer å gå i sikk sakk forbi andre mennesker før du kom til matvareavdelingen. Og når vi først kom dit var et minst et par kilometer å gå inne der også. Matvareavdelingen, og «drikkeavdelingen» var like stor som et en helt kjøpesenter hjemme i i Norge.
Men vi fikk forholdsvis raskt handlet det vi skulle og gikk til kassen. Da fikk jeg en overraskelse. Hvis en nordmann  kjøpte øl så måtte det fylles ut et eget skjema og man måtte legitimere seg. Dette var nytt for oss, og køen ble litt lang bak oss. Passet og førerkortet mitt lå i bilen, så etter å ha fyllt ut mine data, så måtte Guri legitimere seg.
Jeg ble ikke mindre svett av dette, og hadde det vært kretsmesterskap i transpirasjon da, så hadde jeg kommet på pallen 🙂

Vi kjørte så videre ca 40 km til en liten by som heter Schleswig hvor vi hadde håpet å finne en ledig plass på en stellplatz som ligger midt i byen, og som har over 40 plasser med alle fasiliteter.
Der var det fullt, og etter å ha snakket med noen der, så tror jeg de fleste var fra Rogaland. Både dialekten og kjennmerkene på bilene tydet på det. Og flere hadde nok også fyllt ut skjemaet på Citti Park kjøpesenter 🙂
De anbefalte at vi skulle kjøre ca en kilometer videre, og der står vi nå.
Her er det en kjempestor plass helt ned til sjøen, men det er ingen fasiliteter. Ikke strøm, ikke vann, men det gjør jo ikke noe når vi bare skal være her en natt. Posisjon 54.513334, 9.589000
Etter hvert kom det flere norske bobiler hit, og flere av de hadde vært på samme fergen fra Larvik.
Etter en koselig kveld med litt ost og rødvin blir det godt med en god natts søvn før vi skal kjøre 65 mil til Koblenz på søndag.


Trangt på ferger, men koselig allikevel


Citti park i Flensburg

Første overnatting i Schleswig

Rett ved sjøen. Flott og stille

 

 

 

Share This:

Dag 2. Schleswig – Koblenz

Tidlig oppe som vanlig.
Naboen i Moreloen som fikk oss til å virke veldig små i bobilstørrlese (se bildet) var nok ikke et utpreget A-menneske, men det er mulig det var langt fra soveavdelingen til frokostsalongen 🙂  I løpet av sene kvelden eller natten var det kommet forholdsvis mange bobiler til plassen, og vi var nok ca 20 tilsammen. De fleste var faktisk tyske.
Etter en god frokost så var det bare å sette i gang. Første pitstop ble bensinstasjon. Men hvorfor kaller vi diesel-gutta denne plassen for bensinstasjon?
Prisen på diesel i Tyskland er omtrent som hjemme, den varierer fra kr 12 til 14,50 for literen, og den er dyrest langs hovedveien.
Med full tank satte vi cruisekontrollen på 105 km/t og sneglet oss nedover i høyre felt. Grunnen til denne forholdsvis lave farten var 3 ting,
For det første så viste det seg at det nesten var kjemisk fritt for trailere på autobahn denne dagen av uviss grunn. Jeg vet det er kjøreforbud for disse doningene i helgene i juli og august, men ikke i påsken. derfor hadde vi høyre felt nesten for oss selv. Jeg husker godt trafikken på autobahn fra 80-tallet etter muren mellom øst og vest ble revet. Da var høyre felt stinne av Trabanter og eksos, midtre felt fullt av Trailere og Toyotaer, mens Audi-feltet helt til venstre var som i dag.
Grunn nr 2 er forbruket av diesel.
Grunn nr 3 er stress. Det er ikke til å fornekte at det er stressende å kjøre på autobahn i 130-150 km/t. Du må hele tiden følge med i speilet, og du må skifte fil hele tiden. I Tyskland er det forbudt å ligge i midtre eller venstre fil hvis det er ledig til høyre for deg. Derfor blir det mye fil-skifting og bruk av blinklys.
Hvis du kjører Audi kan du ligge i vensre fil hele tiden fordi ingen kjører forbi deg, men det blir annerledes i bobil:-)

Men hvis du tror at fordelen ved å kjøre pent og forsiktig i høyre felt er at du kan nyte utsikten tar du feil! I nord-Tyskland er det nemlig ingen ting å se på. Det finnes ikke annen utsikt enn Audier i 250 km/t i venstre felt, noe som kan føre til midlertidig misunnelse. Det er gørr kjedelig fra Flensburg og nesten ned til Koblenz langs autobahn. Det er visstnok litt annerledes hvis du kjører utenom autobahn, men det har jeg aldri gjort selv. For oss har dette blitt en ren transportetappe, og det blir det nok i framtiden også.

Adolf Hitler er det vanskelig å snakke pent om, men det var han som fikk satt i gang arbeidet med å bygge autobahn, så noe positivt fikk han gjort. Men autobahn består av betongdekke, ikke asfalt, og det begynner å bli såpass slitt at tiden er kommet for å vedlikeholde.
Derfor er det veiarbeid nesten sammenhengende fra Flensburg til Koblenz, og det er alltid køer. Slik har det vært i 30 år, og slik må man regne med blir de neste 30 år.
Skal man fra Flensburg til Koblenz kjører man via Hamburg. Beregn god tid forbi denne byen. Etter man har passert Hamburg kan man velge om man vil kjøre A1 eller A7. Jeg tror det er ca like langt, men det er mulig at det kan være litt mindre trafikk på A1 via Bremen. Vi kjørte A7 via Hannover denne gangen.

Vi så bare en liten ulykke på turen, og den var i motsatt felt. Og det var ikke mange bobiler på vei nedover, det var faktisk veldig mange på vei motsatt vei, altså nordover.
Langs autobahn er det mange rasteplasser med toaletter, og det er mange diesel-stasjoner og restauranter. På disse stedene er det utmerket å gå på do. Det koster 0,7 Euro, men du får kvittering på automaten, og du får en tilgodelapp på 0,5 Euro som du kan bruke i kiosken. Rent og pent er det også på disse stedene. Anbefales.

Men ellers er det bare en ting å si om turen fra Flensburg til Koblenz…………..zzzzzzzzzzzzzzzzzzzzzzzzzzzzz og gjesp!!!!!!!!!!!!!!!

Vi ankom Koblenz i femtiden, og sjekket inn på Knaus Campingpark. Denne plassen ligger helt ned til elven der Mosel og Rhinen møtes, og er en perle av en plass, og bør nok forhåndsbestilles i ferietiden. Posisjon 50.366481, 7.604882.
Stoler og bord ut, og det var bare å sitte og nyte 🙂


Vi står nest bortest. Finn lupe 🙂

Og mat må man ha……

Og når man er i Tyskland så…..:-)

Står fint her!

Share This: