13.10. – 27.10.24

Reiserute:
Benicassim – Roses – Saint-Flour – Autun – Eguisheim – Wetter (utenfor Marburg) – Nienhagen – Flensburg – Schleswig – (ferge Kiel – Gøteborg) – Lysekil – Arvika – Hamar

Etter noen flotte uker på Bonterra Resort i Benicassim startet ferden nordover. Vi skulle bruke god tid på turen, men måtte være hjemme igjen før 1. november.

Søndag 13. oktober: Benicassim – Roses – 410 km

Vi kom av gårde ved 10-tiden, og som før nevnt sto mange og vinket farvel og ønsket oss velkommen neste år. Men alt har en ende, også dette oppholdet. Vi hadde diskutert mange rutevalg, og vi hadde nesten landet på at vi skulle kjøre en annen rute fra Benicassim enn vi kjørte nedover – en rute vi ikke hadde kjørt tidligere. Da tenkte vi å kjøre inn i landet og over Pyreneene. Men dette hadde blitt en god del lenger og da værutsiktene på denne ruten heller ikke var de beste så landet vi på å ta samme vei nordover igjen. Så vi fulgte AP7 nordover og ville komme oss et godt stykke opp mot Frankrike-grensen. Det er mange steder vi ikke har vært på denne ruten, men av alle steder falt valget på Roses; et sted vi var en uke forrige år. Da lå vi på camping Joncar Mar. Veldig fin by forøvrig, men denne gangen skulle vi kun ligge her en natt. Vi visste det var en gratis plass bak Lidl, som ville være helt grei for en natt. Da fikk vi også benyttet sjansen til å handle litt siden denne var søndagsåpen. Her er plass til noen biler bakerst på parkeringsplassen, og det ble fullt i løpet av kvelden.

Fra Lidl er det et par kilometer ned til strandpromenaden, så det ble en fin ettermiddagstur å gå dit.

Mandag 14. oktober: Roses – Saint-Flour – 424 km

Det ble en ganske lang etappe denne dagen også. Vi satte GPS’en på unngå bomveier og kom etter hvert inn på A75. Flotte veier og liten trafikk.

Nå var det slutt på det fine været. Da vi kom inn i Frankrike duskregnet det og det var merkbart kjøligere. Regndråpene la seg på bilen, og den ble temmelig møkkete. Men lite å gjøre med det nå, det fikk bli senere….

Etter å ha kjørt et stykke ble det lunsjtid, og vi rastet før Millau, på en rasteplass som heter Aire du Caylar. Denne rasteplassen ligger på over 700 m høyde. Dyrt er det på disse rasteplassene langs motorveiene, men god mat fikk vi og vi kunne ta fatt på veien videre.

Denne gangen ville vi kjøre over Millau-broen, som jo er verdens høyeste skråstagbro. Siden vi unngikk den sist sørget vi nå for å kjøre over den. Denne broen ligger langs A75, men siden det koster å kjøre over den finner GPS’en alternativ vei hvis den er innstilt på å unngå bomveier. Det var det som skjedde på veien nedover. Men nå fikk vi kjørt den, og prisen var ca 220,- norske kroner.

Millau-broen:

Lenger nordover ble været bedre. Og solbrillene måtte frem igjen. I stedet for å lete etter andre plasser ville vi overnatte i Saint-Flour – samme sted som vi overnattet på vei nedover. Denne finner vi både på Campercontact og den franske kjeden Camping-car Park. Nå var det grisete underlag her, det hadde tydeligvis nylig regnet mye. Men på den plassen vi hadde sist så det nogenlunde greit ut, derfor parkerte vi der nå også. Denne plassen som er nedlagt campingplass ligger på 888 m høyde. Her er det i sesongen lov for campingvogner og telt å overnatte også da det finnes et servicehus her. Men dette ble stengt 1. oktober, så nå var det kun for doninger med eget toalett som hadde lov til å benytte plassen. Men tømming av toalett og gråvann og påfylling av vann var det nå også.

Nå hadde det blitt såpass fint vær at vi kunne ta ut stolene og sitte ute en stund. Deilig fortsatt å kjenne sola som varmer.

Prisen pr døgn hadde nå gått ned med 3 euro siden sist, 13,44 euro mot 16,44 euro da servicehuset var åpent..

Tirsdag 15. oktober: Saint-Flour – Autun – 291 km

Vi kjørte A75 til Clermont-Ferrand og D-veier derfra. Vi ville unngå betalingsveier denne dagen. Vi fant en gratisplass på Campercontact i Autun. Plass til ca 25 biler. Ingen fasiliteter. Som de fleste steder noen biler da vi kom, og flere kom det til utover ettermiddagen/kvelden.

Dette var en koselig plass rett ved en liten innsjø. Et typisk turområde. Flere som fisket her også. Vi fikk ikke utforsket byen, men gikk en tur langs vannet her. Etterpå satt vi ute til sola ble borte. Det var litt vind da vi kom men den løyet etterhvert. På natta økte vinden på igjen og det kom også litt regn. Men vi sov godt og våknet uthvilte og friske – og klar for en ny etappe etter en god frokost.

Onsdag 16. oktober: Autun – Eguisheim – 308 km

Denne dagen bestemte vi oss for å kjøre litt bomveier. Vi skulle ta A36 fra Beune. Det ble litt feilnavigering ved en bomstasjon, så et par-tre mil ekstra kjørte vi pga det. GPS’en faller ut når vi stopper i disse bomstasjonene, og da blir det en liten utfordring når veikrysset er like etter stasjonen. Men vi kunne selvfølgelig ha brukt telefonen til å navigere, da hadde vi unngått problemet. Men det tenkte vi ikke på før etterpå.

Vi har vært i Colmar noen ganger tidligere. En flott by. Men nå hadde vi fått tips om en annen liten by ikke så langt fra; Eguisheim i Alsace-regionen. Her er det en stellplass rett ved byen. Vi betalte 21,35 euro pr natt. Det var muligheter for tømming av toalett og gråvann, og påfylling av vann.

Til Eguisheim kjører vi gjennom Bourgogne-provinsen, og her er det flott. Vinranker så langt øyet rekker….

Sentrum i Eguisheim lå som sagt like ved stellplassen, og det ble flere turer dit. Koselige gater og mange restauranter og vinbutikker. Dette er en liten by og en skikkelig turistby, men koselig allikevel. Vi bestemte oss for å være her i to netter for å ha litt tid til å utforske byen. Vinbutikkene måtte jo besøkes, og det ble også litt handling. Alle steder var det smaksprøver…

Ellers ble det tid til en god lunsj med en deilig Alsace-vin til. Været var bra og vi satt ute og spiste lunsj.

For å se litt mer av området og høre om historien for området, tok vi turisttoget som startet rett nedenfor stellplassen. Den kjørte gjennom byen og opp i lia gjennom vinrankene. Brukte en snau time på turen.

Vi syntes vi hadde et fint opphold her, og et sted vi kommer til å huske og kanskje besøke igjen, til tross for at det er en typisk turistby.

Fredag 18. oktober: Eguisheim – Wetter – 392 km

Så var dagen kommet for å forlate Frankrike igjen – og kjøre inn i Tyskland. Vi synes Tyskland er et fint ferieland, trives godt der. Så var det å se på kartet og finne ut et passende mål for dagen. Valget falt på Marburg, og en stellplass vi fant på Campercontact der. Da vi kom dit var det for det første ikke plass, og for det andre et riktig så utrivelig sted. Vi var litt usikre på om vi hadde funnet den riktige stellplassen, men bestemte oss uansett for å kjøre videre. Men først måtte det fylles litt diesel, og her knotet vi voldsomt før vi fant en bensinstasjon. Vi hadde den på GPS’en, men veiarbeid og omkjøringer gjorde at vi kjørte litt rundt og rundt. Men til slutt fant vi innkjøringen og fikk fylt.

Så var det å finne en plass for overnatting. Vi var ganske så fornøyde av kjøring denne dagen, så vi ville helst ikke kjøre så langt. Campercontact ble igjen funnet frem, og vi fant en plass på et lite sted som heter Wetter. Her var det en stellplass like ved svømmehallen med plass til 6 biler. Så vi krysset fingre og tær for at det skulle være ledig der. Og jammen var det akkurat en plass ledig til oss. Prisen var 5 euro, og det var muligheter for både tømming av toalett og gråvann og fylling av vann. Vann kostet 1 euro. Så her slo vi oss til. Vi gikk en tur ned til sentrum som lå like ved, og fikk handlet noen småting. Dette er vel ikke et sted vi trakter etter å komme tilbake til, men var helt greit for en natt.

Lørdag 19. oktober: Wetter – Nienhagen – 284 km

Rundt Celle tenkte vi var et greit mål for denne dagen. Vi har vært i Celle et par ganger tidligere, både med privatbil og bobil. Men nå fant vi en stellplass i en forstad til Celle som heter Niemhagen. Her var det en stellplass – gratis- med kun 7 plasser. Vi bestemte oss for å forsøke oss der. Igjen hadde vi flaks; kun en plass ledig. Så da tok vi den. Alle de andre bilene var tyske.

Plassen ligger i et befolket område, litt tilbaketrukket fra hovedveien. Nærmeste nabo var et eldrehjem. Det var også en koselig park rett ved. Muligheter for tømming og vannpåfylling. Her lå det også noen restauranter og et bakeri ikke så langt unna. Rett i nærheten lå det også et supermarked, så da fikk vi handlet inn det vi trengte. En gåtur rundt i nabolaget ble det også tid til. Ellers så oppfattet vi at det var mange sykkelveier her, og flere av de andre bobilturistene så vi kom tilbake på sykkel. Så var nok et egnet område for den aktiviteten. Men siden vi bare skulle ha en overnatting her gadd vi ikke å ta ut syklene. Høsten hadde begynt å innhente oss også, litt surt og noe regn i luften var det. Men vi koste oss i bilen med god mat og noe godt i glasset før vi tok kvelden ganske tidlig for å være klare til nok en etappe dagen etter.

Søndag 20. oktober: Nienhagen – Flensburg – 289 km

Vi hadde bestilt båt fra Kiel til Gøteborg på torsdag 24. oktober. Vi ville igjen få vasket bilen, så da ble neste stopp Flensburg. Vi har flere ganger vasket den på Mr Scandis truckwash. De tar 45 euro for vasken. Da er det flere menn som gyver på, og vi får også vasket taket. Dette synes vi er verd pengene. Vi gjorde det samme på vei nedover. Deilig å få av all møkka som la seg på da vi kom over Frankrike-grensen.

På veien til Flensburg må vi gjennom Hamburg, noe som vi gruer oss til hver gang. Vi tok A3 mellom Niemhagen og Soltau før vi kom ut på A7. Valgte raskeste vei. Det var heller ikke tilfeldig at vi ville kjøre gjennom Hamburg på en søndag. Da har trailerne hviletid. Men allikevel var det voldsom kø gjennom Elbe-tunnellen denne dagen. Ca 1 times forsinkelse. Men vi kom oss omsider gjennom, og tok sikte på gratisplassen ved Citti for overnatting før bilvask neste dag. Nå var det veldig stille på denne plassen, kun noen få biler. Så tydelig at sesongen var på hell. Da vi kjørte nedover i august var det såvidt vi fikk plass her. Nå var det dårlig vær; regn og vind.

Mandag 21. oktober: Flensburg – Schleswig – 39 km

De siste dagene før vi skulle ta båten ville vi tilbringe i Schleswig, på stellplassen på havna. Deilig å ligge noen dager i ro nå. Så en kort kjøretur denne dagen. Her har vi også vært mange ganger tidligere. Men vi liker oss godt her. God plass da vi kom, men jammen ble det fullt utover ettermiddagen/kvelden her og. Prisen nå var 26 euro pr natt inkl strøm. Servicehuset måtte de bygge opp igjen etter flommen i fjor. Men det nye var på langt nær så bra som det gamle var….

Så sent i oktober var det ikke noe utevær; litt blåst og regn innimellom. Denne plassen ligger jo bynært, så en del turer til byen ble det. Det var ikke så fristende å ta ut syklene nå synes vi. Så det ble med turer på beina. Havnekafeen ble også besøkt et par ganger.

Torsdag 24. oktober: Schleswig – Kiel – 54,9 km – båt til Gøteborg

Vi tok Stena Scandinavika fra Kiel til Gøtborg. Prisen var ca kr 3 680,- inkl skylight lugar og frokost. Her blir vi ønsket velkommen før vi skal inn på lugaren, og får en velkomstdrink etter eget ønske. Vi valgte et glass prosecco hver. På lugaren sto to småflasker med rødvin til oss. Ellers var det bare å forsyne seg med kaffe, te, vann, frukt, kjeks etc ute i gangen.

Heldigvis var det helt stille på vannet denne overfarten. Vi unnet oss et godt fiskemåltid i a-la-karte-restauranten med en god rødvin til. En riktig så behagelig reise ble dette. Denne båtturen er et godt alternativ hvis en ikke vil kjøre gjennom Danmark, og atskillig rimeligere enn Kiel – Oslo, som er tre ganger så dyr når bobilen skal med. Båten er litt kronglete å finne frem på, men en finner ut av det etter hvert. Det er heller ingen stor tax-free-butikk her, men drikkevarer er det et ganske stort utvalg av. Vi hadde kjøpt kvota vår i Flensburg, så det ble ingen handling på oss denne gangen.

Fredag 25. oktober: Gøteborg – Lysekil – 132 km

Lysekil har vi også besøkt flere ganger tidligere. Vi liker oss godt på Fiskehamnens Husbilparkering. Prisen her er 260 svenske kroner. Overraskende mange biler da vi kom, ca halvfullt. Så vi hadde flere ledige plasser å velge mellom. Men det ble faktisk helt fullt i løpet av kvelden og vi så flere som bare måtte kjøre videre. En grå dag, ca 10 grader. Men det ble en gåtur rundt i byen og litt handling. Måtte jo sørge for en räkmacka til lunsj.

Dagen etter våknet vi til bedre vær. Det var sol, men ganske kaldt.

Lørdag 26. oktober: Lysekil – Arvika – 238 km

Vi kunne ha kjørt hjem denne dagen, men vi ville ha en siste natt i bobilen for dette året før den settes på vinterlagring. Den overnattingen tok vi i Arvika. Her har vi ikke telling på hvor mange ganger vi har vært, men dette er i grei avstand fra hjemme når vi kjører til og fra steder i Sverige. Vi står på gratisplassen nedenfor jernbanen. Arvika er en koselig liten by med en fin park rett bortenfor stellplassen. Det er fine turmuligheter her. Men det er så klart mye finere på sommeren. Men da er det også ofte mange biler her. Det var en del her nå og, etterhvert telte vi en 10-15 biler. Så fortsatt mange som er ute med bobilene sine.

Søndag 27. oktober: Arvika – Råholt – Hamar – 220 km

Så var dagen kommet for å vende nesen hjem. Siden vi hadde noen gaver som skulle leveres til familie på Råholt, kjørte vi den veien hjem. Da hadde vi vært borte i litt over 2 måneder. En flott tur var ved veis ende. Både litt godt og litt vemodig, siden vi nå skulle sette bilen på vinterlagring 2. november og ikke ta den ut før til påske. Men vi har hytte på fjellet som også krever litt omsorg, så den prioriteres på vinterstid.

Vi brukte uka etter vi kom hjem til å vaske og rydde ut av bilen, så da er den klar når vi kan ta den ut igjen. Vi har ikke plass til å ha den hjemme, så vi har på andre året leid plass hos Duenger, Nes på Hedmark.

Selv om det er noen måneder på vinteren vi ikke bruker bobilen, brukes den ihvertfall mye i de andre månedene. Vi har telt antall døgn vi har oppholdt oss i bobilen i 2024, og kommet frem til at det er 143 døgn. Så vi har mye glede av bilen, og ser frem til ny sesong i 2025.

Guri og Lars Ove

---

Høsttur 2024:
– Hamar – Benicassim 23.08.- 31.08.
– Benicassim 31.08. – 13.10.
– Benicassim – Hamar 13.10. – 27.10.

31.08. – 13.10.24

Vi ankom Bonterra Resort lørdag 31. august – en dag tidligere enn bestilt. Men vi fikk sjekke inn denne dagen, og fikk velge en plass vi kunne beholde hele oppholdet. Vi hadde bestilt en premium pitch, og vi bestemte oss for plass B2-02. Det ble en drøy pris for dette ekstra døgnet; 50,92 euro pluss 6,50 euro for strøm. Lavsesongen startet 1. september, og vi måtte derfor betale høysesong-pris dette første døgnet. Men vi lukket øynene og dro kortet og syntes til tross for prisen at det var godt å komme seg på plass.
Til sammenligning skulle vi fra 1. september betale 23 euro pluss 0,50 euro/kw pr døgn. En pris som var avtalt ved reservasjon så tidlig som i januar 2024.

Det er første gangen vi er så lenge på ett sted med bobilen. Og vi var begge spente på om det skulle bli for lenge. Men det er jo femte gangen vi er på denne campingen, og kjenner godt hva som finnes i og rundt. I fjor var vi fire uker, og da følte vi at vi egentlig kunne vært lenger. Derfor ble det seks uker dette året. Dette er en camping hvor renholdet er veldig bra. Minst tre ganger om dagen er de inne i servicehusene og rengjør. Dette også har mye å si for trivselen synes vi.

Plassen vi valgte lå på hjørnet ut mot «hovedgata» på campingen nær det ene serviceanlegget. Det betydde mye trafikk forbi plassen, og det var godt innsyn til uteplassen vår.

Så kunne nok savne en levegg for å skjerme litt, men det har vi ikke lenger da vi solgte den tidligere i år. Men vi har kjøpt oss det minste popup-teltet, og dette skjermet jo litt. Og dette var godt å ha på regnværsdager og vindfulle dager samt som et lite oppbevaringssted. En annen ny investering var et utekjøkken. Her hadde vi både grill og elektrisk stekepanne som vi brukte når vi laget mat «hjemme». Så nyinvesteringene popup-telt og utekjøkken var vi veldig fornøyde med.

Det var også litt moro å ha en tomt hvor mange kom forbi. Vi kom i prat med mange og hilste i øst og vest. Og engelsken fikk kjørt seg da det er mest engelskmenn og nederlendere her. Selvsagt med innslag av andre nasjonaliteter også. Vi føler at engelsken kommer seg år for år, og vi er ikke så redde for å snakke språket lenger. Øvelse gjør vel mester. Så selv om vår plass lå åpent til så trivdes vi her.

Været var for det meste bra. Men vi opplevde skikkelige regn og kraftig vind et par – tre ganger. Ellers var det veldig varmt første halvdel av oppholdet, men høsten kommer jo til Spania og så litt kjøligere om kvelden og morgenen ble det mot slutten. Og lauvet falt ned så et par ganger måtte det rakes. Så gjøremål blir mye som hjemme, bare at alt er i mindre format.

På denne campingen er det mange som kommer igjen år etter år. Og derfor mange vi hadde truffet ved våre tidligere besøk. Vi har nesten ikke sett nordmenn her tidligere. I år traff vi et par fra Gjøvik og et par fra Stavanger. Sistnevnte var vi sammen med et par-tre kvelder, noe som var veldig koselig.
I tillegg kom en kjenning hjemmefra hit, og var sammen med oss en snau uke. Veldig hyggelig.

Dagene gikk fort. Vi er veldig glad i å sykle, og her er fine sykkelmuligheter. Man kan sykle både langs havet og opp i fjellene. Særlig Guri syklet mye under dette oppholdet, både bortover og oppover. Og kom seg opp i fjellet ved et par anledninger. På vei oppover er det på det meste 7,3% stigning. Så det var deilig endelig å komme seg opp her etter å ha pratet på å ta denne ruten hver gang vi har vært her tidligere. En vond rygg gjorde at Lars Ove ikke fikk brukt sykkelen like mye, så fjelletappen måtte han stå over dessverre.

Sykkelturer langs stranda:

Sykkelturer i fjellet:

Vi er ikke lenger så glad i å gå på stranden og ligge og sole oss. Det er ca 10 minutter å gå fra campingen og ned til stranden. Men vi var ofte nede på strandpromenaden for å gå en tur langs den lange og fine promenaden. Det hendte vi hadde med syklene også, men egentlig er det ikke lov å sykle på selve strandpromenaden, men det er fine sykkelstier i begge ender. Når det er sagt så måtte Guri ha seg et bad i sjøen, og det var deilig vann.

Ellers er det basseng på campingen, og det ble mye brukt særlig i starten av oppholdet da det var en del varmere i lufta enn på slutten.

Det ligger en Mercadona dagligvarebutikk rett over veien for campingen. Dette er en delikat butikk hvor de har det meste. Ellers ligger det en Lidl-butikk 400 m lenger unna. Benicassim er en liten by, men sentrum ligger bare en liten spasertur bortenfor Lidl. Her er noen butikker, men ikke sånn veldig mange, og mange restauranter. Og det er marked på torget hver torsdag. Så koselig å sykle eller gå inn og sette seg ned og betrakte folkelivet eller for å ta en lunsj. Vi synes det fortsatt er billig med mat og drikke både i butikkene og på restaurantene, og skal en på restaurant og havner litt utenfor hovedgaten er det enda billigere.

Det var flere frisører i byen, og etter å ha vært hjemmefra noen uker ønsket Guri å få seg en klipp. Så litt tilfeldig havnet hun på en liten frisørsalong i en sidegate og fikk vasket og klippet håret til 18 euro, noe som er adskillig billigere enn hjemme. Ganske fornøyd ble hun også….

På campingen er det også en restaurant. Og de har god mat her. Fra midten av september (etter at skolene i Spania har begynt igjen og det stort sett er voksne på campingen) er det Happy Hour mellom kl 16.00 og 18.00. I det tidsrommet er det ingen matservering, kun drikke. En halvliter øl koster da 2,90 euro mot 3,90 vanlig pris. På vin og sangria er det også nedsatte priser i dette tidsrommet.

Og særlig engelskmennene er ofte på restauranten da. I år hadde en gjeng engelske campinggjester dannet band og spilte på terrassen på restauranten under Happy Hour hver onsdag og fredag. Det var stemning.

På lørdagskvelder er det ofte musikk i restauranten. Lokale band som synger og spiller og mange av gjestene entrer dansegulvet så fort musikken starter. Disse kveldene er populære. Skal en spise middag der må det bookes bord for å være sikker på at en får plass.

Vi lager mye mat selv når vi er så lenge på tur. Er vi ute og farter på dagen så blir det ofte at vi tar en lunsj ute på en eller annen restaurant, men middag lager vi stort sett selv. Enten på grillen eller den elektriske stekepanna. Men selvsagt noen kvelder unner vi oss en middag ute på restaurant også.

Så sånn gikk no dagan. Og dagene gikk fort. Plutselig var det tid for å pakke bilen og dra nordover igjen. Litt vemodig, men greit også. Som sagt tidligere betalte vi 23 euro pr døgn fra 1. september + strøm. Men vi bruker ikke mye strøm på et slikt opphold så prisen for disse seks ukene ble på 22 euro.

Da vi dro sto det mange og vinket til oss og ropte «see you next year». Det var koselig. Så får vi se om helsa og lysten til å kjøre så langt er der neste år også. Time will show som det heter. Men et flott opphold har vi hatt, og vi er fortsatt glad i denne plassen – om ikke enda mer….

Guri og Lars Ove

---

Høsttur 2024:
– Hamar – Benicassim 23.08.- 31.08.
– Benicassim 31.08. – 13.10.
– Benicassim – Hamar 13.10. – 27.10.