Vi lå fire netter på Camping Park Gohren. Dette er en kjempestor camping, og da vi bestilte plass så ønsket vi å være nærmest mulig sjøen.
Det fikk vi også, men det var faktisk akkurat 300 meter fra der vi sto til service-bygget med dusj og toaletter. Med andre ord så gjorde dette utslag på skritt-telleren, og syklene fikk også noen ekstraturer.
Campingen ligger midt mellom byene Lindau og Friedrichshafen, og det er ca 15 km å sykle til de. Første dagen syklet vi t/r Lindau, og dagen etter syklet vi t/r Friedrichshafen. Den tredje dagen syklet vi til Lindau for så å ta båten langs kysten tilbake til Friedrichshafen. Så sykkel derfra til campingen. En fin rundtur.
Båten er innom flere steder og selve turen tok i underkant av 2 timer, og kostet for oss to med sykler 41 €. Litt dyrt kanskje, men verdt prisen. Det som virkelig var dyrt på båten var det de serverte der. Vi kjøpte bare en halv liter mineralvann og den koster 4,50 € !!
Været var helt topp under hele oppholdet, og vi fikk brukt syklene mye. Når vi var der for 3 år siden var det ikke mange elsykler å se, men i år tror jeg vi kan påstå at det var mange flere elsykler enn vanlige sykler å se langs de utmerkede sykkelstiene. Bodensee er ganske enkelt et flott sted å feriere 🙂

Etter 4 døgn var tiden kommet for å kjøre videre.
Første stopp var Erwin Hymer Museum. Dette ligger ca 5 mil nord for Lindau, så når vi først var der nede så måtte vi jo besøke dette. Et fantastisk museum som tar for seg campinglivets historie gjennom 60 år. Her var det gamle biler og vogner, og det var morsomt å se utviklingen. I gamle dager var standarden en helt annen 🙂
Etter besøket satte vi kursen mot Deutsche Alpenstraße. Denne veien går fra Lindau til Königssee , og er ca 45 mil lang.
Vi hadde ikke tenkt å kjøre hele ruten, men vi skulle i alle fall kjøre litt av den.
Vi bestemte oss for å kjøre til Scheidegg som ikke ligger langt fra Lindau og starte turen derfra. Vi ga mannen i GPS’n beskjed om å ta oss dit, og vi satte i gang. Fornøyde kunne vi registrere at vi var på rett vei da det flere steder langs veien sto Deutsche Alpenstraße, men da vi nærmet oss Scheidegg så oppdaget vi at det også sto «nach Lindau» som undertekst!!! Altså kjøre vi i motsatt retning på ruten!! 🙂
Litt flaue over fadesen, så var det bare å snu og kjøre samme vei tilbake 3 mil, før vi satte nesen mot neste mål som var Garmisch–Partenkirchen.
Selve ruten var grei nok, men å kalle den Alpenstraße er vel å ta litt hardi i. Vi så alpene til høyre for oss, men vi kjørte ikke noen utfordrende alpeveier. Det gikk stort sett i «lavlandet» langs flotte veier, sjøer og kulturlandskap. Litt skuffende synes vi.
I Garmisch hadde vi blinket oss ut en stor bobilparkering litt oppi åssiden, rett ved taubanen som går opp til Wank. Det er plass til 100 biler der, og plassen var nesten full da vi kom.
Resepsjonen er kun oppe en time om morgenen og en time om ettermiddagen. Vi fant en ledig plass og gikk på kontoret for å betale. Det var lang kø, og da det var vår tur så viste det seg at de kun tok kontanter, så vi fikk betale dagen etter før vi dro.
Men der var det ikke bare overnatting som kostet penger (18€) . Her er det lurt å ha med seg mynter. Strøm kjøper man med euro på automat som ikke er så lett å forstå. Når vi kom og koblet oss på så var det strøm i kontakten og vi registrerte ikke at man måtte betale. Midt på natten gikk strømmen i bilen og da hadde sikkert forrige gjest betalt mer enn han behøvde og vi fikk gratis strøm noen timer. Til og med vann må man kjøpe på automat. Jeg tror det kostet 1€ for 10 liter.

Dagen etter var det på tur igjen. Vi satte kursen mot Wagim am See. Der var vi med bobil i 2013, og vi likte oss godt.
Vi hadde ikke forhåndsbestilt noe, så vi tok sjansen på at det var ledig en plass for to døgn.
Den første campingen var full. Den andre hadde en plass ledig men da bare i et døgn. Vi tok den, og det ble Camping Schwanenplatz, Veldig bra camping, men noe trangt. Ingen butikk, men en koselig restaurant helt nede ved sjøen. Men husk å ha kontanter!! Man kan betale med kort for plassen (23€) , men i restauranten tok de bare kontanter. Litt rart synes vi. Om kvelden bestemte vi oss for å stikke snuten en tur innom Tsjekkia.

På kartet fant vi en by som het Plzen som ikke lå så langt fra grensen, så vi satte kursen mot den. Plzen er jo byen Pilsen som er mest kjent for sin ølproduksjon. Vi fant på appen Campercontact en plass nær byen, og vi ringte og reserverte, noe som viste seg ikke hadde vært nødvendig. Campingen heter BOLEVÁK autocamp Ostende, og der fikk vi beskjed om å bare finne oss en ledig plass på en stort grøntområde.
Det var mange biler på plassen, mest tyskere. Vi fant en fin plass rett foran en Hymer med tyske skilter. Her var det ikke oppmerkede plasser, så man kunne ta seg den frihet å få litt armslag. Vi lukeparkerte vår bil slik at vi sto parallelt med tyskeren, men ca 5 meter unna. Vi sto da på en måte foran denne bilen, men vi sperret ikke for utsikten. Vi hadde begge fri utsikt til sjøen.
Etter å høflig ha hilst på naboen, noe som bare ble gjengjeldt av mannen, så rullet vi ut markisen og tok ut møblene. Dette var på ettermiddagen og TDF gikk på TV2. Vi åpnet parabolen, snudde TV slik at vi kunne sitte ute og se den, hentet oss to bokser kaldt øl, og satte oss til.
Da kom plutselig det tyske paret bak oss (de hadde nok bare gått seg en liten tur), og Guri snur seg og hilser blidt.
Da ser hun en forholdsvis blid mann, og den sureste kjærringa hun noen ganger har sett. Hun ser på oss og rister oppgitt og febrilsk på hodet.
Dette gjentok seg flere ganger, og i tillegg satte hun seg demonstrativt med ryggen mot oss.
Om kvelden gikk hun inn i bilen i 7 tiden, og der ble hun.
Hvorfor hun var så i mot oss vet vi ikke, men vi har ledd mye av episoden i etterkant. Det kan ha vært at vi så på TV eller at vi var så frimodige at vi tok oss en kald pils i Pilsen 🙂
Men campingen var fin den. Flott sanitæranlegg og en stor og god restaurant.
Men igjen…..husk kontanter!! De er ikke så glade i plastkort der nede, så vi tok ut lokal valuta som utgjorde ca NOK 460,-
For kr 460,- spiste vi middag (nydelig svinenakke) med 2 store øl. I tillegg stoppet vi dagen etter på grensen og kjøpte en six-pack Pilsner Urquell, og tre flasker fransk rødvin. Da hadde vi igjen lokal valauta for NOK 4,-. Billig er vel det riktige ordet å bruke om det 🙂

Dagen etter bestemte vi oss for å dra i retning Berlin, nærmere bestemt til Potsdam.
Et år vi var på julemarkedet i Berlin tok vi toget til Potsdam, og vi likte byen, og kunne tenke oss å se den på sommeren. Men det gikk ikke. Etter en ringerunde så viste det seg at alle plassene var opptatt, og vi satte derfor kursen mot Magdeburg.
I og med vi bare skulle være en natt så fant vi en camping utenfor Magdeburg som het Campingplatz Jersleber See. Her hadde vi forhåndsbestilt, men det var heller ikke nødvendig. Jeg tror det var 99,9 % tyskere der, og det gjorde ikke noe. Tyskere er meget høflige og de hilser alltid.
Campingen var romslig, og det var tydelig at dette var sjøen lokalbefolkningen brukte til bading. Lørdag var det sild i tønne på stranden.

Da var tiden kommet for å reise opp til til Lübeck, en strekning på ca 30 mil. Når det gjelder kjøring i Tyskland så er Bundesweg å foretrekke hvis du ikke har dårlig tid. Fine veier og mindre stress.
I Lübeck skal vi være i to netter. Tirsdag morgen tar vi fergen over til Trelleborg i Sverige.
Mer leserbrev vil følge, men her er noen bilder fra turen:

Da var tiden kommet for å dra videre på turen vår.
Vi hadde forhåndsbestilt på en camping ved Bodensee fra lørdag og i fire døgn, så vi måtte ha en overnatting på veien dit. Hvor hadde vi ikke bestemt oss for.
Vi la inn Lindau ved Bodensee på GPSn, og den viste at vi skulle bruke ca 3 timer dit.
Det stemte ikke. Det tettet seg til med trafikk, og i perioder sto det helt stille. Årsaken er todelt, for det første er det mye biler der nede, og noen steder er veien så smal at en liten Fiat personbil og en lastebil ikke kan møtes. Noen må rygge. GPSn justerte seg etter trafikkens fart, og noen ganger mente den at vi ville bruke over 10 timer på turen. Det stemte heldigvis heller ikke 🙂

Etter å ha passert nordenden av Lago Maggiore, gikk det unna i perioder, men fortsatt ble det nesten stopp noen steder.
Vi måtte enten under eller over San Bernardino-passet. Med under så mener jeg tunnellen som åpnet i 1967, og over så var det gamleveien. Vi hadde bestemt oss for å kjøre over, og vi tok av A 13 ved Mesocco, og sjåføren måtte begynne å ratte 🙂
Det var mye svinger, men veien var helt ok, og det fantes ikke skummelt. Her er en video fra passering av toppen.
Nedfarten gikk også veldig bra, og vi begynte å diskutere hvor vi skulle slå leir. Flere steder så vi skilt til St. Moritz, og avstanden var beskjedne 70 km, men da ville det bli en omvei på 14 mil. Vi bestemte oss for å dra dit.

Da måtte vi over enda et pass, nemlig Julier-passet (2284 moh), altså høyere enn Bernardinopasset.
På vei opp angret vi litt på veivalget. Her var det dårligere vei, og mer veiarbeid, men vi bet tenna sammen og fullførte med litt stil 🙂
Her en video av topp-passeringen
Vi «landet» nede ved en idyllisk sjø som heter Silvaplana, men vi tok til venstre og dro 5 km inn til St. Moritz for å finne en plass. Vi trodde det lå en camping i sentrum, men den var stengt.
Etter en kort rådslagning bestemte vi oss for å forsøke campingen ved Silvaplana, så vi dro tilbake.
På et skilt utenfor campingplassen sto det at det var fullt, men i resepsjoen fikk vi beskjed å gå en runde for se om det kanskje var noe ledig på «grønt område» forbeholdt korttidsgjester.
Joda, det var en ledig plass, så vi fortet oss for å parkere der. Det viste seg at dette var et kite- og surfeparadis, og mange av campinggjestene drev med denne sporten. Campingen er litt rar ved at det ikke er oppmerkede plasser på «grønt område». Her står men rett og slett på kryss og tvers, men avstanden til nærmeste bil eller telt var god nok. Det ble for oss langt til el-kassen, men det var heller ikke noe problem. Vi fikk låne trommel med kabel, og den merkelige kontakten de bruker i Sveits. Campingen ligger på ca 1800-meters høyde.
Prisen pr natt var litt i underkant av kr 400,- med strøm. Stort fint sanitæranlegg.
Men ellers så er det dyrt i Sveits. Vi gikk på restauranten og bestilte 2 øl og to burgere med pommes frites, og det kostet kr 506,-. Dieselen kostet ca kr 16,- pr liter.

Dagen etter hadde vi to rutevalg. Enten samme vei tilbake til A 13 som vi hadde kommet, eller via Davos og over et nytt pass.
Vi valgte den siste løsningen selv om den var et par mil lengre.
Passet vi skulle over heter Flüela – passet. Det er hele 2383 moh, og høyere har aldri Hymern vært før.
Veien opp var helt grei, og nedkjøringen mot Davos var praktfull. Her en video.

Før vi dro hadde vi anskaffet oss en Kampa levegg på 8,4 meter, men det ble litt tungt å få blåst den opp, så vi bestemte oss for å kjøpe en 12 volts Kampa pumpe på veien til Lindau.
På Kampas hjemmesider fant vi en forhandler som ikke lå så veldig langt fra hovedveien og GPS’n ble programmert.
Butikken lå som sagt ikke så langt fra motorveien, men for å komme dit måtte vi kjøre noen smale veier over noen jorder, og vi begynte å lure på om GPS’n hadde tatt seg en lur, eller fått solstikk, men neida, putselig var vi der. Inne i en stor garasje, inne i et byggefelt, så lå «butikken». Den minte mer om et lager, men Kampa-pumpe hadde de 🙂

Da forlot vi Sveits, som er et praktfullt men dyrt land, og vi måtte inn i Østerike. Selv om vi bare skulle et par mil, og vi kunne ha kjørt utenom motorvei, så kjøpte vi en vignett for 10 dager. Pris 9,20 euro. Det er mulig vi får bruk for den senere i uken.
Og kjøpet var lurt det. Vi ble stoppet på en rasteplass, og der sto det to myndige Polizeier og sjekket at den var korrekt plassert på frontruten. Boten for å ikke ha den er stoooor 🙂 Det fikk vi erfare da vi hadde en leie-bobil i 2013. Da la vi vignetten på dashbordet godt synlig i ruten, men det hjalp ikke. Fikk bot på ca kr.1200,- når vi hadde kommet hjem. Vignetten skal limes på ruten!

Vi ligger på Camping Park Gohren ved Bodensee, og vi har fått en fin plass 50 meter fra stranden, men vi ser ikke sjøen. Der er det store trær som sikkert skjermer for vinden fra alpene.
Første gang vi kjørte forbi her er vel en 8-9 år siden, og da bestemte vi oss for å komme tilbake og bo her.
Det gjorde vi i 2016. Da syklet vi fra hotell til hotell rundt den fantastiske sjøen, og var det noe vi skulle gjøre i år med egeneid bobil, så var det å bli her noen dager. Vi kommer aldri til å angre.

Noen bilder fra turen: