Da var vi på veien igjen.
I Lago d’Iseo booket vi en plass på Camping Lido Cannero Riviera. Den ligger i nord-vestenden av Lago Maggiore.
Dette er den vestligste av de tre store innsjøene i Europa, og den nest største etter Gardasjøen. Den ligger på grensen mellom Italia og Sveits. Innsjøen har en overflate på rundt 209 km², er 65 km på det lengste og er 10 km på det bredeste. Vi hadde aldri vært der før.
Turen gikk som vanlig greit. Vi kjørte samme vei tilbake til A4, og så var det bare å følge motorveien forbi Bergamo, avkjøringen til Comosjøen, Monza og Milano før vi tok til høyre. Etappen ble på vel 20 mil.
Det er enkelt å kjøre inn og ut på italienske motorveier. På de største trekker man en billett når man kjører inn på veien, og man betaler når man kjører av. Det viktige er å holde til høyre når man kjører av, og vi forsøker alltid å finne der det er manuell betaling. Da slipper man å putte på sedler feil vei, som kan skje, eller at man setter inn betalingskortet i feil sprekk.

Når Lars Ove kom inn på en italiensk motorvei for første gang på 80-tallet så klarte han å lage en kjempekø bak seg.
Han forsto ikke systemet, og han forsøkte febrilsk å tre en lireseddel inn der hvor man skal ta billett. Det ble tutekor bak, og hadde det vært Europamesterskap i å transpirere (svette) så hadde han vunnet klart 🙂

Det er overraskende fine veier langs Lago Maggiore, men det finnes smale partier hvor man helst skulle ønske at man ikke møtte en trailer, men det gjorde vi. Det var ikke mange cm klaring der, men som en på Facebook sa «En klaring er alltid en god klaring» Se de siste sekundene her Video

Når vi ankom campingen og skulle sjekke inn så satt det en hyggelig dame i resepsjonen, som plutselig begynte å snakke svensk!!!
Det var campingens eier Kristina Svensson, født i Stockholm, men bosatt her nede i mange, mange år. Som nordisk gjest fikk vi også en flaske vin som velkomstgave, og prisen pr døgn var på hyggelige 33 euro med strøm.
Campingen ligger helt nede ved sjøen, det er bare et lite parklignende område mellom den og stranden.
Campingen er egentlig delt i to. Resepsjonen og kanskje den største delen ligger til venstre i gata, men vi har plass til høyre i gata skrått over resepsjonen.
Sanitæranlegget der vi er er er enkelt, men rent. Det er en liten kafe med enkel servering (to glass god hvitvin kostet hele 4 euro!), og et minimarked på selve campingen, og det ligger en ok restaurant vegg i vegg med campingen.
Selve byen er ikke så mye å skryte av, den er bratt, og det er ikke store utvalget av butikker her, men strandpromedaden er flott, og det ligger mange små hoteller der.
Det som er mest imponerende er hvor rent og utrolig velholdt det er her i nærområdet. Alle plener er omtrent som golfbaner, og det er blomster og velfriserte hekker over alt.
Noen hundre meter langs promenaden kommer man til et fergeleie, og der går det båt (ikke bilferge) over til to andre småbyer på andre siden av sjøen, Luino og Maccagno før den krysser over igjen og kommer til Cannobio. Så kjører den samme ruten tilbake.
Vi tok denne turen i dag, som tar 45 minutter en vei, og vi gikk av i Cannobio for en lunsj. Byen er den siste i Italia langs vestsiden av Lago Maggiore, neste by ligger i Sveits.
Her yret det av turister og både restauranter og butikker hadde justert prisene opp til turistnivå.
Men vi var der bare en times tid, så vi ble ikke blakke :-). Så tok vi neste båt tilbake til «vår» by. Hele båtturen kostet 17 euro. Koselig var det 🙂

Nå sitter vi her og koser oss med en flaske god hvitvin fra Piemonte, og i morgen skal vi videre inn i Sveits, og over San Bernardino-passet. Vi tar gamleveien, for det er god svingradius på Hymer’n 🙂
Hvor vi er i morgen kveld vet vi ikke. Her er noen bilder fra Lago Maggiore, og området rundt campingen

Lørdag morgen pakket vi bilen og satte nesen mot nord-vest. Målet var en sjø som heter Lago d’ Iseo som ligger mellom Lago di Garda (Gardasjøen på norsk), og Lago di Como.
Vi har vært mange ganger ved Gardasjøen, så ditt ville vi ikke. Ved Gardasjøen er det 90% tyskere nå, og det er veldig hektisk der på denne tiden. Ved Comosjøen er det veldig flott, men nå ville vi utforske noe nytt.

Lago betyr jo sjø på italiensk, og Lago di Garda, Lago d’ Iseo og Lago di Como betyr visst da sjøene ved byene Garda, Iseo og Como. Hvorfor de bruker «di» og «d'» vet jeg ikke, og jeg kommer ikke til å jobbe så mye med å finne det ut heller 🙂
Veien fra Lido di Jesolo til motorveien A4 er ikke en motorvei, og her må man beregne seg god tid. Utrolig mye trafikk, kanskje spesielt på lørdager?, og noen rundkjøringer som både er kjempestore og som i tillegg består av tre filer! Her skal men ha tunga noenlunde rett i munnen, men ligger man litt feil så går det bra. Små Fiater har respekt for større Ducatoer, og de vil ikke bulke 🙂
Når vi kom ut på A4 var det bare å dure i vei. Det er vel 20 mil fra Lido di Jesolo til Lago d’ Iseeo. Flott å kjøre på lørdager, ingen trailere.

Vi hadde forhåndsbestilt plass for tre døgn på Campeggio Riva di San Pietro
Denne campingen ligger i Marone, og etter man har kjørt av A4, så bærer det oppover i fjellsiden på fine veier, og mange lange tunneller. Fra denne veien er det flere avkjøringer til Marone, men campingen anbefalte oss en spesiell avkjøring. Sannsynligvis fordi veiene er både smale og kronglete ned til sjøen, og noen egner seg nok ikke til campingvogner og bobiler.
Vel nede i Marone, som har to campingplasser, så begynte vi å rote. Vi så campingen, men fant ikke innkjøringen. Skiltet var gjemt bak en stor busk. Men etter å har kjørt et par ganger forbi, så fant vi den til slutt.
I resepsjonen satt «hu mor sjøl», lita og tynn, men veldig hyggelig. Hun reiste seg opp og håndhilste på oss.
Når vi bestilte via epost hadde vi ytret ønske om en plass nær sjøen. Da dukket «han far sjøl» plutselig opp i bar overkropp og shorts på en gammel sykkel. Han ba Lars Ove følge med bortover plassen til fots slik at vi fikk velge plass. Det var to ledige plasser igjen nær sjøen, og vi valgte den vi synes var best, noe som i ettertid kanskje ikke var den beste.
Når vi skulle snirkle oss inn på pitchen, så dukket naboen opp og begynte å peke og veive med armene for å hjelpe oss, noe som var helt unødvendig, men han gjorde det sikkert for å være hyggelig. Kjeften gikk hele tiden, og det på et språk Lars Ove får litt frysninger av….nemlig fransk :-). Men vi fikk en romslig plass med god utsikt ned mot sjøen.

Men denne naboen må få et lite avsnitt her.
Det var altså et fransk par i 50 årene med bobil. De hadde også en Smart-bil på henger med seg som sto lenger oppe på plassen.
Men å kommunisere med de gikk ikke. De ville verken skjønne engelsk eller norsk.
Men de hadde to små hunder med seg (det var slike små som du ikke ser om går eller rygger), og Lars Ove er spesielt glad i hunder. Han har hatt flere opp i gjennom livet, og han har også vært instruktør på kurs for nye hundeeiere.
Dette paret hadde ikke gått på kurs viste deg seg. Hundene sto «lenket» til noe som minnet om en teltpugg med hyssing, og etter at vi hadde rigget oss til, så ville Lars Ove gå bort (3 meter) for å hilse.
Da begynte helvete. Begge begynte å gneldre som gale, og de flekket tenner og gikk til angrep på Lars Ove. Paret fikk tak i hundene og roet de litt, men dette var bare begynnelsen på bjeffing og knurring de tre neste dagene.
Når hundene var ute, så ble det bjeffing og gneldring på alt som gikk forbi. De skremte både unger og voksne, og det franske paret løftet ikke en finger, eller gjorde noe som helst for å få disse tassene til å gi seg.
Tvert i mot så dullet og snakket de med disse ulldottene hele tiden, og de hadde eget sammenleggbart hundebad med seg.
Siste dagen dro de alle fire med Smart-bilen en tur, og når de kom hjem hadde de nok vært i en butikk som selger baby-utstyr. Hundene fikk hver sin gummileke som piper når de trykkes på. og franskmannen kunne stolt vise hundene hvordan de skulle lage lyd.
Så det ble det bjeffing, knurring og piping resten dagen.
Jeg synes det er trist å se hundeeiere som har null kontroll på hundene sine.
Men nok om det. Det ble fryktelig irriterende, men det andre som skjedde under oppholdet var bare positivt.

Campingen var forholdsvis enkel. Det var to sanitæranlegg med doer og dusjer, et lite basseng og renholdet var meget bra.
Det var en restaurant kombinert med en liten butikk med meget begrenset vareutvalg, men rett oppi gata var en stor Spar-butikk.
Det som overrasket mest var restauranten. Det er sjelden man finner en restaurant på en camping med så god og rimelig mat. En pizza nok til to kostet 7,50 euro, og både spagettirettene og det andre vi smakte på var utrolig godt.
Vi syklet litt hver dag. Et par kilometer sørover så var det et fergeleie hvor det gikk båt til øyen Monte Isola. Det bor 1800 innbyggere der ute, og det er den mest befolkede øya i en innsjø i Europa. Fergen gikk hver halvtime, og det var mange syklister med begge veier.
Vi var ikke der ute, men på øya er det ikke lov med biler. Den består av mange landsbyer, og det skal visstnok gå en buss der ute.

Det var bra sykkelstier i området, men til tross for det så kom det «klin gærne» syklister med racersykkel og kondomdresser kjørende på selve veien som i utgangspunket var smal nok fra før. At dette som oftest går bra forundrer vi oss over.

Dagene gikk fort, og bortsett fra en dansk familie med vogn som kom kvelden før vi dro var det ingen fra de nordiske land der. Vaktmesteren stoppet og pratet litt en dag, og han trodde vi var de første norske på plassen. Italienere var i flertall, med tyskere og nederlendere på plassen bak.
At ikke nordmenn drar hit forunder oss. Her var det mye bedre enn ved Gardasjøen og Comosjøen, så hvis vi skal nedover hit igjen blir det Lago d’Iseo. Mye roligere og «laid back».
Da vi skulle sjekke ut så var både «hu mor og han far» i resepsjonen, og i tillegg satt sønnen der.
Grunnprisen for en bobil var inkl. 3 personer, og fordi vi bare hadde vært 2, så fikk vi jammen meg rabatt også.
Alle tre tok oss i hånden og takket oss for at vi hadde vært gjester, og det har aldri skjedd oss på en camping før!

Nå drar vi til Lago Maggiore 🙂