Jeg hadde hatt reisesyken lenge, så jeg startet ferien med første etappe Hamar-Larvik hvor jeg var før kveldsbåten gikk, og jeg skulle ikke med før neste dag og morgenbåten.
På kvelden var jeg i hyggelig lag med et par som skulle til Polen, men jeg gikk til sengs tidlig da jeg skulle opp tidlig neste morgen.
Kl 06.00 neste morgen åpnet porten seg, og det var bare å kjøre inn på neste venteplass. Der sto vi i en times tid før vi fikk kjøre ombord. Båten var ikke full, og det var god plass på dekk.
Jeg hadde bestilt frokostbuffe, og dermed så kunne jeg spise meg opp noen kilo, og ha sitteplass hele overfarten. Det gikk skeis. Jeg ble sittende sammen med noen sure mennesker på begge sider av meg, så jeg spiste fort og gikk ut på dekk. Der var det mye koseligere.
Fra Hirtshals til Flensburg (grensen til Tyskland) så er det bare noen og tredve mil, så det gikk unna på «ei lita driterstønn» som de sier på Hedemarken 🙂
I Flensburg provianterte jeg hos Otto Duborg. Hva jeg kjøpte er hemmelig.
Så gikk ferden til bobilparkeringen i Schleswig, og jeg fikk den siste ledige plassen.
Planen var en overnatting, men det ble to. Hyggelig liten by og mange hyggelige naboer.
Så gikk ferden nedover Tyskland. Jeg hater all trafikkork rundt Hamburg, så jeg bestemte meg for en østlig rute. Nærmere bestemt mot Berlin og sørover derfra.
Å kjøre bobil i Tyskland er en liten utfordring. Hymern går ikke riktig så fort som en Audi, så venstre fil er direkte livsfarlig å bevege seg ut i. Da har man to muligheter. Enten ligger du i trailer-fila til høyre (på 80-tallet het det Trabant-fila og da kjørte trailere i midtfila) som går jamt i 90 km/t, eller så ligger du i midtfila og freser forbi traileretogene (de kommer i flokker) for så å kaste seg inn i trailerfila når det er en åpning. Det er ulovlig å ligge i midtfila hvis det er ledig i trailerfila. Det er ikke livsfarlig å ligge i midtfila, eller Toyota-fila jeg kaller den, men det er stressende. Det finnes faktisk noen få Toyotamodeller som går fortere en Hymern 🙂
Jeg bestemte meg derfor å ligge i Trailerfila i jamt 90 km/t. men det ble også en stressende affere.
Det finnes faktisk trailere som går i 91 km/t og de MÅ forbi. Tid er sikkert penger. Det kan ta opptil en halvtime før han i 91 km/t er forbi, og da føler man seg litt inneklemt.
Så jeg valgte Toyota-fila etter en stund og satte cruise-kontrollen på 100 km/t. Fin fart og goddbye til trailere 🙂
Bestemte meg for å finne en plass i Leipzig, og det fant jeg. Utenfor sentrum, inne i en tett skog, og en sur gubbe i resepsjonen. Jeg unnskyldte med med å måtte en tur på butikken før jeg campet, og prisen var stive 41 euro pr døgn, så jeg kjøre videre.
Fant en bobilparkering lenger sør ved et kurbad. Grusplass og 10 euro uten strøm var ok.
Så kjørte jeg til Rosenheim og Kaiser camping. Flott camping med restaurant og til og med en do-vaske-automat. Satte inn kasetten la på 2 euro, og ut kom en tømt og nyvasket do. Genialt !!
Hva med denne ruten gjennom Tyskland? Sannsynligvis ikke noe bedre enn A7. Masse veiarbeid og køer overalt. 🙁
Da var det strake vegen gjennom Østerike (9,20 euro for vignett) via Brennerpasset (9 euro) og ned til Gardasjøen (tror det var ca 16 euro). Eller strake er vel å ta i. Ned fra passet som på det høyeste er over 1300 moh så sneglet det seg hundrevis med trailere, og der er det bare to filer deler av veien. Der gikk Hymern for full maskin, for å si det sånn:-)
Jeg har vært ved Gardasjøen 9 ganger før, så dette ble den 10. Denne gangen sjekket jeg inn på Maroadi camping og Residence i Torbole, helt nord i Garda.
Jeg fikk en Superior-pitch som i følge brosjyren er på 90 m2. Den kostet 31 euro.
Det er vel den trangeste campingen jeg har vært på. På vei inn til pitchen
hadde jeg ca 20 cm klaring både på høyre og venstre side, og pitchen var akkurat 8,5 meter lang og 5 meter dyp.
Jeg fikk lukeparkert (Hymern er 6,75), og dagen etter måtte jeg rygge 100 meter ut med unger på sykkel og sparkesykkel overalt og med samme klaringen som da jeg kjørte inn. Denne plassen ligger fint til, men jeg vil ikke anbefale den.
Da var det å finne en plass i Verona. Jeg fant en bobilparkering på en støvete plass ikke langt fra sentrum, men uten strøm og 11 km fra flyplassen, så snudde jeg. Fant en koselig liten plass 3 km fra flyplassen. Hyggelig jente i resepsjonen og fornuftig pris, så der slo jeg meg ned.
Hvorfor nære flyplassen? Jo fordi min bedre halvdel kom med fly fra Norge samme kveld, og det var stas 🙂
Dagen etter dro vi til Lido di Jesolo, og dit kom vi i går. Her skal vi være en uke på den flotteste campingen vi noen gang har vært på.

I år valgte vi å dra til København, og etter å ha vært på hytta fram til tirsdag i påskeuken, så satte vi kursen sørover.
Vi bestemte oss for å ta DFDS fra Oslo både nedover og oppover, da prisene var meget hyggelige.
Nedover betalte vi kr 1540,- for bil under 7 meter og innvendig lugar, mens det ble ca kr 500,- dyrere opp igjen. Kanskje ikke så rart da vi returnerte 1. påskedag. Dette var priser vi absolutt kunne leve med da det ikke ble vesentlig dyrere enn å kjøre hele veien selv.
Etter å ha rygget ombord i en stappfull båt, med en bobil 5 cm foran og 10 cm til en trailer bak, så entret vi båtens fasiliteter.
Vel….lugaren på 6. var vel ingen «høydare», men vi fant ut at hvis en kunne ligge stille i køya mens den andre ryddet litt, dusjet, var på do og kledde på seg, så gikk det bra.
Vi er tross at vant til en bobil på 6,75 meter og 2,21 bred 🙂

Etter å ha «pudret nesen» og pusset tanna, så gikk vi opp for å bestille et bord for en bedre middag. Det gikk ikke som forventet. Alle restaurantene hadde fulle bordbestillinger fram til kl 21.15, og da hadde vi nok blitt skinnmagre lenge før det. På Pizzarestauranten som ikke har bordbestilling så sto det 50 meter kø, så da måtte vi bare innse at buffe var det eneste. Problemet med det er at man gjerne spiser alt for mye, og det passer ikke nå før badesesongen.
Før middagen gikk vi opp på soldekk for å ta en øl, der var det full rulle. Mange barnefamilier som skulle på tur.
Maten var god den, men så oppdaget vi at DFDS helt tydelig hadde gjort en vri med prisene de siste årene.
De hadde senket prisene på bil og lugar, og hevet de tilsvarende på mat, drikke og taxfree-varer.
Vel, vi er jo på tur, så prisene får vi glemme litt tenkte vi, men når vi skulle avslutte kvelden med to gin tonic og måtte betale NOK 250,-, så synes vi det ble vel dyrt.

Vi la oss tidlig, og sov godt.
Frokosten var fin, og i og med vi måtte rygge inn på båten dagen før var vi nr 3 ut av båten og vi satt kursen mot Charlottenlund Fort Camping hvor vi hadde forhåndsbestilt i november 2018 for 4 netter. Litt bunkring hos en lokal Købmand måtte til.
Campingen ligger som navnet sier på et gammelt fort fra 1800-tallet, og det ble bygd for å forsvare seg for fiender som kom sørfra. Litt betenkelig at alle kanonene i dag står i retning Sverige 🙂 Campingen er ikke synlig fra Strandvejen.
Det er en liten campingplass, og vi hadde ved bestillingen valgt plass nr 25, som lå et stykke fra servicebygget, men plassen var meget romslig . Her er en liten video jeg tok fra plassen
Men plassen er veldig trivelig den. Nyere sanitæranlegg, en lite kafe og en restautant med kjempeutsikt. Vi skal tilbake dit.
Etter å ha rigget oss på plass tok vi bussen A1 inn til sentrum. Vi hadde bestilt bord på Københavns eldste restaurant, Det lille Apotek
Der skulle inntas sildeanretning, med tilhørende passe drikke. Det betyr en god øl og ikke en «lille en», men derimot en «fornuftig en» 🙂
Resten av dagen ruslet vi i denne flotte byen som vi er blitt så glad i, og vi har innom Magasin du Nord for å kjøpe med oss noen gode oster og kjeks.

Etter å kommet oss på feil buss når vi skulle hjem (Buss A1 går til to forskjellige steder ved retur), og havnet på feil sted, så tok vi taxi den siste kilometeren hjem, og det var godt å i-kle seg bobil-bunaden og sette seg utenfor bilen for å glane på på alle de andre «litt rare campere» som var der.
Vi ble enige om at vi ikke var de rareste der 🙂

Torsdag pakket vi ut syklene, og etter en god ute-frokost så skulle vi ut på vår første sykkeltur i dette sykkellandet.
Vi satte retning mot Nyhavn, en strekning på 8 km.
Å sykle i København var en ny opplevelse. Selv om vi har syklet en del rundt i Norge og Europa, så har vi vel aldri følt oss trygge. Mange biler, fotgjengere og andre syklister har til stadighet vært en stressfaktor.
Men ikke her. Her var det nesten som å sykle i en bilfri by.
Sykkelstiene er brede og de går alltid parallelt med gatene og i samme retning som biltrafikken, og de er også lysregulerte. Det er bare å holde godt til høyre i sykkelfeltet (det kommer alltid noen racere i kondomdresser i 60-70 km/t bakfra i venstre del).
Det virker som biler og fotgjengere har stor respekt for syklister, og det er faktisk mye mer stressende å kjøre bil i gjennom København enn å sykle!!
Vi syklet strake veien til Kongens Nytorv og videre ned Nyhavn før vi syklet over egen sykkel og gangbro før vi plutselig var i den beryktede Fristaden Christiania
Det er ikke noe skummelt her!!
Her tok vi en brus sammen med andre innbyggere som alle røkte et eller annet som ikke luktet Petterøes nr 3, og store flokker med asiatere med store hatter, mange kameraer og noen med munnbind.
Vi ruslet gjennom Pusher Street og så på utvalget, men produktene de solgte var ikke noe for oss 🙂
På vei hjem stoppet vi ved Sortedams Sø og spiste en bedre lunsj. Det var veldig koselig der, og et typisk sted hvor folk koste seg og noen joggere trimmet.
Resten av dagen og kvelden var vi ved bilen, og Lars Ove var selvfølgelig og snakket med et par andre nordmenn på plassen.
Middagen ble grillet ved bilen. Tidlig kveld

Fredag, etter en god utendørs frokost, så satte vi oss på syklene og dro nordover.
Målet var Dyrehavsbakken, eller bare Bakken de lokale sier. Etter 6 km var vi plutselig der, og vi låste og parkerte syklene, og tok beina fatt.
Det er et stort område, og det er gratis å komme inn, men for å være med på aktivitetene så kostet det selvfølgelig penger.
Vi deltok ikke på noe, men hadde barnebarna vært med så hadde det nok vært annerledes.
Vi så små barn hyle av glede, mens noen av mødrene og bestemødrene satte opp et motsatt uttrykk i berg og dalbanen 🙂
Vi ruslet omkring blant henrykte barn og slitne og stressede voksne en stund, før vi satte oss ned med en god lunsj.
Så syklet vi en annen vei tilbake før vi slo oss til ro på campingen, og kvelden ble benyttet til en god grill-middag og et par glass god vin.

Lørdag bestemte vi oss for å dra på Tivoli.
Etter en lang og god frokost så kastet vi oss på syklene og dro av gårde. Turen gikk som en lek, og plutselg var vi der.
Men………jeg tror ikke det var lenger kø under matutdeligen under krigen, enn det som var der påskeaften!
Vi behøvde ikke diskutere en gang før vi snudde og trillet syklene ned mot Nyhavn. Masse folk der også, så vel nede bestemte vi oss for å sykle ut til Den Lille Havfrue.
Jeg vet at denne bronsjefiguren er basert på H. C. Andersens eventyr med samme navn, og kans kanskje sammelignes med Sinnataggen i Frognerparken når det gjelder popularitet blant turister, men jeg fatter ikke at det kommer folk helt fra Kina for se på dette.
Det er da flust med bilder og videoer av disse skulpurene på nett. Så kulturinteressert er jeg 🙂
Men vi satt og tok en brus og så på alle damene med store hatter og munnbind, mens mennene fløy rundt og tok bilder av alt og ingenting.
Men man blir fort lei av det, så vi syklet videre.
På veien «hjem» stoppet vi og tok en lunsj, og ettermiddagen ble tilbragt ved bilen, og vi grillet på kvelden.

Søndag var hjemreisedag, og det er aldri en god dag.
Vi spiste en god frokost før vi begynte å pakke bilen sakte men sikkert. Vi måtte være ute av plassen før kl 12.00, og 5 min før så sjekket vi ut.
4 netter med strøm og noen dusjer kostet ca 1450 NOK, og det synes vi det var verdt.
For å slå ihjel litt tid kjørte vi opp til Dyrehavsbakken en tur til. Der ruslet vi rundt og kunne være enige om at vi er glade for ikke å være småbarnsforeldre 🙂 Det holder med å låne de små en gang i mellom!!
Etter nok en lunsj på samme sted som dagen før, så kjørte vi ned på brygga. Der ble vi nok stående en halvtimes tid før vi kunne kjøre, ikke rygge, om bord.
Om bord fikke vi lugar på 9.dekk, men vi oppdaget fort at størrelsen på lugarene ikke blir større dess høyere man er på båten.
Så var det samme leksa denne veien også som nedover. Vi måtte spise buffe 🙁
Det ble tidlig kveld, etter litt underholdning. Underholdningen var delt i to. Først var det tradisjonelt hesteveddeløp i salongen (de som har vært med DFDS de siste 40 årene vet hva jeg snakker om).
Del to besto i å betrakte en velkledd mann i 60 åra som ikke visste sin begrensning når det gjelder inntak av alkohol.
Han forsøkte å rese seg ved sitt bord, men stupte rett i nabobordet hvor han ble liggende. Tre personer mått til for å få han opp i en stol, og en alvorlig svær vakt måtte delvis bære han på lugaren.
Noe mer spennende skjedde ikke den kvelden.

Mandag var det god frokost og et lite besøk i Taxfree-butikken. Vi skulle bare kjøpe litt godteri til barnebarna, ikke noe til oss selv. Hvorfor ikke?
Jo vi hadde sjekket prisen på både vin og akevitt på vei nedover, og det var faktisk MYE billigere i matbutikken i Danmark!!
09.45 presis var vi i land, og snipp snapp snute, så var denne påskeferien over.

Bortsett fra noen småturer, så starter neste langtur i juli. Da kjører vi ned Lido de Jeselo og blir der en uke. De neste tre ukene har vi ikke planlagt ennå

Noen bilder fra turen: