Det er varmt og godt i Spania om dagen, temperaturen ligger på 27-30 grader.
Søndag den 8 juli startet med en god frokost, før vi bestemte oss for å sykle en tur. På med shorts og hjelm og retning nordover.
Det viste seg fort at det ikke fantes sykkelstier her, og vi er ikke kjent for å være Kristoff eller Hushovd, så vi ble litt skremt av trafikken.
Men det er mange som sykler her nede, men det er slanke og modige mennesker med kondomdresser og racesykler som gjerne sykler to i bredden og ikke enser bilene som suser forbi med en halvmeters avstad.
Vi derimot er to gamle litt småfeite besteforeldre på litt over 60, tok det med ro, så turen ble ikke mange kilometer.
Resten av dagen ble brukt til å lete etter skygge og litt vind, og bassenget ble flittig brukt.
Det er ikke en nordmann, svenske eller danske å se på campingen, og det passer oss fint. Det er stort sett tyskere, belgiere, spanske, italienere som regjerer plassen, men plutselig kom det en engelskmann bort til oss ved bilen og ville snakke litt. Han lurte fælt på om hvordan vi hadde kommet oss helt fra Norge og hit ned. Det var et litt dumt spørsmål synes vi når vi satt utenfor en norsk-registrert bobil 🙂 Men vi fikk oss etterhvert en koselig samtale.
Middagen ble tilberedt ved grillen og bestod av spansk fet pølse og grillspyd kjøpt i butikken på campingen. På kvelden var det underholdning av et lite lokalt band som spilte flamenco-musikk på en utmerket måte. Her er det en liten videosnutt av konserten (YouTube)

Mandag 9 juli dro vi med bussen kl 10.35 inn til Barcelona by. Denne bussen er kun for campingens gjester og går 3 ganger daglig. 2,90 euro er en god pris for en busstur på 3 kvarter. Bussen stopper ved Plaça Catalunya som er en stor plass i det sentrale Barcelona, som vanligvis regnes både som sentrum av byen og stedet hvor gamlebyen og 1800-tallsbyen Eixample møtes. Vi har gjestet denne byen flere ganger tidligere (uten bobil). Den berømte og beryktede 1,2 km lange gaten La Rambla starter også ved denne plassen og den strekker seg ned til havnen.
Den spanske poeten Federico García Lorca sa en gang at La Rambla var «den eneste gata i verden som jeg skulle ønske aldri tok slutt». Det er vi ikke enige i og jeg skal utdype dette nærmere.
Før vi entret denne gaten, så ble det en tur på et digert kjøpesenter. Guri skulle kjøpe seg en sommerkjole, men vi gikk ut derfra uten handlepose, noe som aldri har skjedd før 🙂
Vi ruslet da nedover i byen og inn i bydelen Barri Gòtic («Den gotiske bydelen»), som består av smale gater og smug og ikke egnet for biltrafikk.
Der passerte vi en liten restaurant og utenfor sto en spansk pike som kunne fortelle at de både hadde «Fresh food og Aircondition». Når Lars Ove hørte ordet «Aircondition», så var valget lett. Vi gikk inn og spiste en bedre lunsj.
Så måtte vi en tur bortpå La Rambla, en gate som er tettpakket av dyre fortaus-restauranter, turister og kanskje Europas største ansamling av lommetyver. Vil du bli loppet for gjenstander, eller betale blodpris for litt dårlig mat og drikke, så er dette et mekka. Har bodd på eller rett ved denne gaten alle tre gangene vi har vært her. Og vi har vært her på ukesturer. Her er litt av det vi har opplevd på denne gaten:

1. Første gangen vi var her bestilte vi to øl på en restaurant, Kelneren lurte på om vi skulle ha en stor eller liten, og vi bestilte stor. Han kom da tilbake med 2 seidler på en (1) liter! Guri følte seg som en dranker der hun satt med en liter øl.
   Ok. Da visste vi det så neste gang bestilte vi to små øl. Da kom kelneren tilbake med samme 1 liters seidel, men da bare halvfulle, altså en halvliter! Det så da ut som vi hadde drukket opp halvparten, og Guri følte seg igjen som en dranker 🙂
2. Det neste var når vi ganske sent kom fra en bedre middag på en god restaurant i bydelen Barri Gòtic og vi bestemte oss for å ta en liten sangria, som er en utmerket sommerdrink basert på rødvin eller hvitvin og frukt.
   Vi hadde dagen før vært nede på stranda og drukket en stor sangria, som egentlig ikke var stor, den ble servert i et normalt rødvinsglass. Men på La Rambla er en stor sangria en liter!! Servert i samme type seidel som ølet, men da med sugerør. Vi klarte selvfølgelig ikke å drikke opp dette, men det var ikke på grunn av alkohol%, for den var nok ikke høyere enn Lerums husholdningssaft.
   Når vi så skulle betale, så husker jeg ikke prisen, men vi sendte avgårde en 50 euro-seddel. Kelneren kom så tilbake med et lite brett pyntet med en serviett og en haug med småpenger. Du gidder vanligvis ikke å telle 20 og 50 cent mynter og en og annen 1-euro, så de ble bare puttet i lommen. Men det var noe merkelig med den servietten. Den «bulet» litt, og når jeg tittet under så lå det flere småpenger som helt sikkert kelneren hadde regnet med at vi ikke skulle oppdage. Den kelneren fikk 0 (null) driks 🙂
3. Vi vet nå om tilstandene på denne gaten, og det er ganske morsomt å sitte der og betrakte og kanskje utfordre disse kjeltringene. I går bare måtte vi sette oss ned og vi bestilte en knøttlite glass med cava av en dritsur kelner. Lars Ove går med en liten veske i byer vi besøker. Det er en liten nett sak som bare rommer pass, lommebok og mobiltelefon, men den har en ganske lang rem.
   Han surret remen rundt ene håndleddet som han holdt skjult under bordet og la veska oppå bordet, godt synlig for allmuen.
   Etter noen sekunder står det en mann noen meter unna og nistirrer på denne vesken som han sikkert betegnet som en godsak. Han sto der i flere minutter og stirret, men han skjønte vel etterhvert av stirringen var todelt, og han ruslet videre for å finne et nytt mulig offer. Men jeg er helt sikker på at hvis vi hadde vært uoppmersomme noen sekunder så hadde vesken blitt forsøkt stjålet.

Vi har flere eksempler, men det får vi ta ved en annen anledning.

Etter å ha drukket vår cava, og vi hadde vært innom motehuset Desigual og handlet litt på vei opp til Plaça Catalunya for å ta toget, så var vi trøtte og fornøyde av denne byen for denne gang. Vi skal tilbake på torsdag kveld for å spise tapas på vår favoritt-restaurant.
Toget brukte 45 minutter til Mataró, som er nabobyen til campingen vi ligger på. Der handlet vi med oss noen gode spanske skinker og oster som vi hadde til middag. Derfra er det 3,5 km til campingen, og det går gratisbuss hvert 20.minutt.
Om kvelden ble det  tordenvær og det kom en regnskur, men det hadde ikk Yr fått med seg.

Noen bilder er det også i dag:

 

 

 

Disse dagene fikk bilen stå helt i ro på campingen, og vi benyttet syklene og beina.
Første dagen gikk vi på bena inn til byen og spiste lunsj, en tur på nesten 6 km. Stien går mellom toglinjen og havet, og er ikke noen autostrada akkurat. Når toget kom så tutet det og det passerte oss på bare en meters avstand. Å sykle her, som vi trodde vi kunne, ble helt uaktuelt. Resten av dagen ble det avslapning og vi spiste middag ved bilen. Om kvelden ble det fotballkamp i restauranten.

Neste dag  forsøkte vi å sykle oppover  langs noen smale veier vi fant på kartet. Det begynte bra men det endte nesten i tragedie 🙂 Veien ble smalere og smalere, og til slutt kunne vi kalle det en krøttersti. Det var sand overalt, og det ble neste umulig å ikke velte. Noen steder måtte vi bare gå.
Etterhvert fant vi en bra vei, men da punkterte Lars Ove. Etter å ha lappet sykkelen dro vi «hjem».
På ettermiddagen tok vi buss og tog inn til Barcelona. Vi hadde bestilt bord på vår favorittrestaurant Ziryab
Vi hadde god til bordet som ble bestilt til kl 20.30 så vi ruslet litt rundt og tittet på alt det rare som er å titte på i Barcelona. Selv om vi har vært på denne restauranten 3 ganger før (og hver gang har vi gått oss bort) , så startet vi opp Google maps for å lose oss trygt fram.
Men det gikk ikke 🙂 Restauranten ligger i bydelen Barri Gotic, og der er gatene så smale at satelittsignalene blir borte når man bruker Google maps. Vi rota oss så fælt bort at vi begynte å bli redd for at vi ikke rakk fram til 20.30. Til slutt fant vi fram, og svette og stresset satt vi oss til bords kl 20.40.
Der bestilte vi som alltid en meny som består av 6 retter og 5 forskjellige viner. Ikke så store mengder av noe, men akkurat nok til at vi ble godt mette.
Etter middagen gikk vi så bort til gaten La Rambla hvor vi ruslet oppover og lo litt når vi så at det var ikke bare vi som hadde blitt lurt i den gaten. Det var mange som hadde bestilt en stor Sangria, og som hadde fått den i en liters seidel og betalt det 5-dobbelte av hva dette hadde kostet andre steder i Spania.
Vi tok nattbussen hjem kl 00.15. Bussen stopper rett utenfor campingen, bruker 45 minutter og koster 4,20 euro.
Den går hver time hele natten.
Den dagen viste skrittelleren nesten 16 000 skritt

Fredag hadde vi vaskedag, men vi rakk en flott tur på sykkelen nordover langs sjøen. Litt nord for campingen ligger det mange strender, blant annet en som er 4,5 km lang. Helt i enden for promenaden, der sykkelstien slutter, ligger det en stor nudiststrand. Det er nok planlagt at sykkelstien slutter akkurat der. Hvis den ikke hadde gjort det er jeg redd det hadde blitt mange sykkelvelt og stygge episoder forbi denne stranden 🙂
Gjennom hele uken hadde vi som nærmeste nabo en bestemor og en bestefar sammen med sitt barnebarn, en gutt på rundt 12 år. De var fra Frankrike, og de kunne nok ikke, eller ville nok ikke, snakke med noen med et annet språk. Vi snakket aldri med de, men vi hilste og smilte. Når de dro på fredag så klarte bestefar å si «good bye».
De hadde en liten bybobil med fortelt. Bestefar var i virksomhet hele tiden, han laget mat på et medbragt utekjøkken, han vasket opp og vasket klær. Barnebarnet hilste høflig på oss hver gang han passerte.
Det var ikke noe spesielt med disse, men vi fikk en god opplevelse når bestefar skulle pakke for avreise.
Når Lars Ove var opp kl 07.00 og forlot bilen, så var bestefar i full gang med å pakke. Det pågikk i over 5 timer!!!
Barnebarnet var med på enkelte oppgaver, for eksempel å brette forteltet. Bestefar hadde en lang og sikkert god opplæring, og barnebarnet lyttet og deltok ivrig i arbeidet.
Jeg tror sikkert at denne gutten blir en framtidig god camper 🙂
Det var både morsomt og lærerikt også for oss. Jeg er sikker på at hver eneste lille ting de hadde med seg hadde sin faste lille godt planlagte plass i bilen.

Så ble det å slappe av og planlegge neste dags etappe som nok ender i Frankrike, noe Lars Ove ikke gleder seg til 🙂

Noen bilder: