Det var litt vemodig å forlate denne campingplassen vi hadde bodd på i over en uke. Vi hadde likt oss meget godt, og vi har ingen ting negativt å si om verken denne campingen eller området ellers. Plassen vi fikk var stor, vi hadde gode naboer, betjeningen både i resepsjonen, restauranten og i butikken var meget service-minded og alltid blide og hyggelige. Men vi måtte bare reise videre. Vi skal være ved Gardasjøen om tre dager.
Selv bilturen er det ikke så mye å skrive om fordi vi valgte å kjøre motorveier og der er det ikke så veldig mye å se på, men vi hadde noen småmorsomme samtaler på turen, og Lars Ove ble som vanlig en smule irritert over Franskmenn og deres systemer og vanskelige språk.
Guri hadde 3 år med fransk på skolen, men Lars Ove kan bare si tre ord på fransk, og det er «norvege nul points» (norvæsj nyl påæ) Altså at Norge får 0 poeng i Grand Prix 🙂
Guri forsøkte å lære meg at noen franske ord har stum «s» som ending, men Lars Ove skjønte som vanlig ikke bæra, og bare satt og kverrulerte 🙂
På veien måtte vi fylle litt dyr diesel og vi var innom og skulle kjøpe oss litt å drikke på bensinstasjonen. Der kostet en liten flaske Cola 45 NOK, noe Lars Ove synes var fryktelig billig til å være i Frankrike.
Bomstasjonene er et annet kapittel. De florerer men jeg synes faktisk at det er verdt å betale for å kjøre på så fine veier. Men….selv ikke der er franskmenn helt gode. Disse automatene hvor du betaler har to «etasjer», altså underetasjen er for små franskmenn i små lave biler, men overetasjen er for oss som har høye biler og hvor vi sitter høyt. Noen steder betaler du når du kjører inn på en motorvei, mens i noen så trekker du en billett når du kjører inn, og betaler når du kjører ut.
Men der hvor du kan trekke en billett i øverste etasje, så kan du nesten banne på at du må betale i underetsjen, Altså måtte Lars Ove gå ut av bilen for å rekke ned, og det er ikke enkelt når du står 20 cm fra «udyret» av en automat og er i forholdsvis godt hold.
Etterhvert var Lars Ove sikker på at det satt en liten franskmann med alpelua på snei inni automaten og bare kødda med han 🙂
Vi hadde planlagt å ha en overnatting ved Toulon, men vi kjørte litt lenger før vi fant en plass i Hyerès, 25 km fra Toulon.
Selve campingen var bra den, men det var ikke servicen i resepsjonen eller i butikken. Sure franske damer som bare snakket fransk. Et lite brød som var sånn ca like stort som en halv loff kostet 2,50 euro, altså 25 NOK, noe Lars Ove gladelig betalte 🙂
Hva selve campingen kostet ville ikke Guri si til Lars Ove. Men den var sikkert billig den og 🙂

Servicebygget var meget bra. Det var nybygd og det var romslige dusjer og toaletter. Her var det ikke snakk om herre og dame avdelinger, nei her måtte du sitte å prompe ved siden av en liten nett kvinne som gikk med minikjole og sko med stiletter.
Og du måtte ta med deg dopapir og håndsåpe selv. Slikt var ikke standard.

Vi skulle bare sove en natt, og etter at Lars Ove hadde fått roet seg sovnet vi. Lars Ove drømte om Italia

 

 

Da var den store dagen kommet
Lars Ove kunne nesten ikke vente med å komme seg til Italia, og vi reiste tidlig fra campingen for å komme oss fort ut av det landet han ikke liker.
Vi hadde satt oss en mål, og det var Piemonte.
Piemonte er som kjent et berømt vindistrikt i  nord-Italia, og vi har vært her mange ganger før. Før hadde vi bodd på en vingård, men nå hadde vi bobil, og vin var det ikke vanskelig å få tak i.

Vi satte i gang med kjøringen, og i og med det skulle gå fort, så ble det motorveier igjen. Bompasseringene gikk bedre også. Sikkert fordi det var søndag og franskmannen med lua på snei som satt i billettautomatene hadde fri
Vi kjørte forbi mange kjente steder på turen, blant annet Cannes (her er det stum S, noe Guri hadde forsøkt å lære meg dagen før) Men jeg kunne stolt opplyse at i dette ordet så er også bokstaven E stum!!!
Vi passerte St Tropez, og mange andre St. jeg ikke husker navnet på, men St.Hans så vi ikke skilt til. Vi passerte Nice, som Lars Ove standhaftig kalte Nice, altså på engelsk (nais). Han ville ikke finne seg i at han ikke kunne snakke engelsk. Og vi passerte Monakko
Så var vi i Italia 🙂 Etter å ha passert Menton (uttales Menntå) så svingte vi brått av mot venstre og mot fjellet. Dette fordi vi var litt lei motorveier, og vi ville forsøke en annen rute.
Da begynte de dårlige veiene. Det ble til tider smalt og svingete noe Lars Ove liker. Det han derimot ikke likte var at vi plutselig var i Frankrike igjen!! MIdt oppe i en bakke så sto det en buss som tilhørte det franske politiet på en rasteplass, og utenfor sto det en fryktelig skummel politimann med børse og greier, men vi fikk passere.

Lenger opp, ved omtrent 1200 moh, så fikk vi rødt lys som førstemann. Vi så de som hadde ligget foran oss bare to hundre meter framme. Dette var på grunn av veiarbeid og enveiskjøring.
Der måtte vi stå i nøyaktig 30 minutter og vente på grønt lys, og det sto sikkert 100 biler bak oss. Motorsyklistene stilte seg foran oss, og når vi endelig fikk grønt lys så dro motorsyklistene i gang og vi etter. Vi trodde kanskje at vi ville lage litt kø oppover den smale og svingete veien (Video fra 1 minutt av turen), men etter en kilometer så vi ingen i speilet. Vi dro fra alle sammen!! Bobilen, altså Hymern vår tok et magadrag og formelig sprintet oppover 🙂

På toppen etter en fryktelig lang og smal tunnel, så var vi endelig i Italia igjen, og vi startet nedturen til der vi endte opp, en koselig men rar camping i Agliano Terme i Piemonte, 17 km fra Asti.
Her er det bratt, men det er god plass til i alle fall biler under 8 meter, og det koster 32 euro med strøm pr natt. Liten og rar restaurant, stort og fint svømmebasseng og helt ok sanitæranlegg, selv om det er lite og slitt. Rent er det også. Plassen heter Camping International La Fonti.

Vi har bestemt oss for å bli i to netter fordi det bare er ca 22 mil til Gardasjøen hvor vi skal på tirsdag.

Noen bilder