Her kan dere lese om vår tur til Moseldalen påsken 2018
(eller klikk på lenken i menyen øverst)

Etter litt søvn på kaia til Color Line i Larvik begynte dagen kl 06.00. Da var det billettkontroll og en ny kø. Guri vasket opp mens jeg skravlet med en bobil-kar fra Drammen som hadde flunkende ny bil, og som sammen med sin kone skulle til Holland. Koselig morgenprat som kun dreide seg om bobil, ikke andre uvestenlige ting i livet. Vekt og strøm var hovedtema 🙂
Super Speed la fra kaia kl 08.00, og vi fant en god plass i kafeterian hvor dagens frokost ble fortært. Det ble en ok tur på 3 timer og 3 kvarter, men det var litt «bustete» sjø i perioder.
Båten var full av pasasjerer og biler, og det var en haug med bobiler med. Jeg klarte ikke å telle, men jeg tror det måtte være over 50.
Kl 11.45 kjørte vi i land, og la kursen mot Flensburg, ca 36 mil. Tåkete og med litt duskregn, men fine veier og lite kø. Etter en kort lunsjstopp på en middels bra kafe, så gikk ferden rett mot kjøpesenteret Citti Senter i Flensburg.

Men når du kjører bobil så er det alltid noe rart du opplever hver gang. Jeg er ingen sinke i trafikken og kjører gjerne litt over fartsgrensen, enn under. Men det jeg opplever er at det alltid er noen personbiler som for en hver pris skal forbi og legger seg foran, for så å sakke ned på farten. Jeg legger meg da ut i venstre fil og kjører forbi igjen, men det samme gjentar seg gang på gang. Hvorfor er det sånn? Liker de ikke å se en bobil foran seg?

Kl 16.15 var vi ved kjøpesenteret i Flensburg hvor planen var å kjøpe noe proviant for turen. Litt middagsmat, pålegg og litt øl må til på en påsketur.
Det er en utrolig stort kjøpesenter, og det mest fantastiske er at de har anlagt en egen bobil-parkering. Der var det store fine oppmerkede plasser, og selvfølgelig…….en haug med norske biler 🙂
Så var det å handle. Jeg ble jo som vanlig svett rett innenfor døra, og det føltes som det var et par kilometer å gå i sikk sakk forbi andre mennesker før du kom til matvareavdelingen. Og når vi først kom dit var et minst et par kilometer å gå inne der også. Matvareavdelingen, og «drikkeavdelingen» var like stor som et en helt kjøpesenter hjemme i i Norge.
Men vi fikk forholdsvis raskt handlet det vi skulle og gikk til kassen. Da fikk jeg en overraskelse. Hvis en nordmann  kjøpte øl så måtte det fylles ut et eget skjema og man måtte legitimere seg. Dette var nytt for oss, og køen ble litt lang bak oss. Passet og førerkortet mitt lå i bilen, så etter å ha fyllt ut mine data, så måtte Guri legitimere seg.
Jeg ble ikke mindre svett av dette, og hadde det vært kretsmesterskap i transpirasjon da, så hadde jeg kommet på pallen 🙂

Vi kjørte så videre ca 40 km til en liten by som heter Schleswig hvor vi hadde håpet å finne en ledig plass på en stellplatz som ligger midt i byen, og som har over 40 plasser med alle fasiliteter.
Der var det fullt, og etter å ha snakket med noen der, så tror jeg de fleste var fra Rogaland. Både dialekten og kjennmerkene på bilene tydet på det. Og flere hadde nok også fyllt ut skjemaet på Citti Park kjøpesenter 🙂
De anbefalte at vi skulle kjøre ca en kilometer videre, og der står vi nå.
Her er det en kjempestor plass helt ned til sjøen, men det er ingen fasiliteter. Ikke strøm, ikke vann, men det gjør jo ikke noe når vi bare skal være her en natt. Posisjon 54.513334, 9.589000
Etter hvert kom det flere norske bobiler hit, og flere av de hadde vært på samme fergen fra Larvik.
Etter en koselig kveld med litt ost og rødvin blir det godt med en god natts søvn før vi skal kjøre 65 mil til Koblenz på søndag.

Trangt på ferger, men koselig allikevel

Citti park i Flensburg

Første overnatting i Schleswig

Rett ved sjøen. Flott og stille